Blir dere noen ganger sliten av å tenke på hverdagen/familielivet?

[AnonymBruker]

Akkurat nå er jeg i en fase hvor jeg merker at jeg er litt sånn «lei» av livet, og blir helt matt av tanken på å skulle gjøre det samme hver dag, om igjen og om igjen.

Selvfølgelig er det livet, men tanken på å skulle stå opp hver morgen kl 07, stelle barn, levere i barnehage, dra på jobb, hente i barnehage, komme hjem, lage middag, rydde, forberede til neste dag og leke, før barna skal spise kveldsmat og i seng, og jeg har et par timer på å gjøre siste rest før kvelden, kanskje trene og se litt tv før jeg legger meg - også stå opp neste dag og gjøre akkurat det samme, gjør meg til tider litt motløs. 

Er det vanlig å se litt slik på livet når alt blir en rutine? At man innimellom blir litt lei? Eller er det bare jeg som har valgt meg helt feil type hverdag?

Anonymkode: aee38...625

[AnonymBruker]

Jepp. Blir helt uvel av å tenke på at dette er livet mitt noen ganger, og kjenner av og til at jeg ikke klarer den samme jævla greia igjen i morgen. Men så går det litt over og jeg går inn i "rutinemodus" igjen og klarer å holde tankene litt unna. 

Men gud ja, jeg føler på det. Om det bare er meg og deg, det vet jeg ikke da 😄 

Anonymkode: 6295a...435

[AnonymBruker]

A4 familielivet er ca 1% givende, og de eneste som presterer å si at det er helt topp er mennesker som var så ufattelig kjedelig folk før de fikk barn at til og med dette er en kjærkommen forandring til det bedre. 
 

For oss andre som faktisk hadde interessante liv når vi var yngre så medfører dette livet ofte en dyp depresjon om ikke ukentlig så hvertfall månedtlig.

Anonymkode: 7f9aa...ec9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

A4 familielivet er ca 1% givende, og de eneste som presterer å si at det er helt topp er mennesker som var så ufattelig kjedelig folk før de fikk barn at til og med dette er en kjærkommen forandring til det bedre. 
 

For oss andre som faktisk hadde interessante liv når vi var yngre så medfører dette livet ofte en dyp depresjon om ikke ukentlig så hvertfall månedtlig.

Anonymkode: 7f9aa...ec9

Vel, ingen som sier det ikke lar seg kombinere å ha barn og samtidig ivareta noe av egne interesser da. 

Anonymkode: f84ef...7cb

[AnonymBruker]

Hverdagen er rutinepreget, men med egne hobbyer og venner man passer på å treffe utenfor hjemmet med jevne mellomrom får man rom til å være seg selv og ikke bare forelder.
Når nå våren kommer med lys og varme og mulighet til å være mer ute gjør det mye. Henge på lekeplassen etter middag og skravle med andre foreldre er veldig koselig og et avbrekk fra rutinene. 
Det gjelder å ta seg tid til å være seg selv og gjøre egne ting. Ikke bare vie alt til barna.

Anonymkode: c4553...083

[AnonymBruker]

Det blir myyyyye bedre når de begynner på skolen! 😄

Anonymkode: 0e5e0...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det blir myyyyye bedre når de begynner på skolen! 😄

Anonymkode: 0e5e0...e5a

Blir det det? 

Håper du har rett, og tror det samme selv og, men mange sier jo at det bare blir enda mer oppfølging når barna begynner på skolen... men håper du har rett! ☺️🤞🏼

Anonymkode: aee38...625

[AnonymBruker]

Kjenner på dette jeg og! Men, hva skal man gjøre? Det hjelper å reise bort litt for min del. Vi tar barnet med på hotell, ut og spiser el.lign. Prøver å bryte rutinene av og til. 

Januar og februar er den verste tiden. Nå er det mars, oftere sol og våren er på vei. Det hjelper på. 

Anonymkode: 908d5...b77

[AnonymBruker]

Å tro at det blir bedre når de begynner på skolen er et håp man kan klamre seg til hvis man vil, det gjør det ikke nødvendigvis sant. Hverdagen er slitsom. Elsker barna, men er utmattet av rutinelivet. Drømmer om egentid og ferie uten barn. 

Anonymkode: ef111...2cd

[AnonymBruker]

Selvsagt! Men for meg så er det dette som ER livet. Ønsket meg det og angrer ikke. Av og til gleder jeg meg til alle barna er store, det må være lov 😛 men gruer meg også.

har 5 barn, alle planlagt.

Anonymkode: 5107b...496

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det blir myyyyye bedre når de begynner på skolen! 😄

Anonymkode: 0e5e0...e5a

Da er det hjem etter jobb, lage middag, lekser, fritidsaktiviteter. Det er mer krevende enn da de gikk i barnehagen. Jeg klager ikke, det er bare min erfaring. Ikke alle har selvgående barn mtp lekser og det synes jeg er det som er aller mest krevende. 

Anonymkode: 840b5...6f4

[AnonymBruker]

Jeg opplever ikke hverdagen slik du gjør ts, men jeg kan forstå at du gjør det. Vi har valgt å få ett barn, og har derfor tid til egne venner og interesser. Jeg kan blant annet dra på ferietur med en venninne, mens mannen er hjemme med barnet. Jeg har ikke vært borte lengre enn en uke, men det gjør godt. Mannen gjør det samme, men vi drar også på ferie alle tre. 
Jeg jobber turnus og det hjelper også synes jeg. Jeg har fridager innimellom og formiddager alene.  Det hjelper jo også at mannen i huset tar sin del, og vel så det. ❤️

Anonymkode: d0e4d...a65

[Gjest Innsikten]

Jeg har det på samme måte, TS! Det kunne vært meg som skrev det hovedinnlegget. Vi har «bare» ett barn, men føler likevel at hverdagen blir krevende. Som du skriver så står jeg også opp kl.06.30 om morgenen og det går i ett frem til kl.19.00 som er barnets leggetid. Da har jeg 2-3 timer egentid som stort sett går med til å forbedre meg til morgendagen, oppvask og jobb. Er jeg heldig greier jeg å lese litt i en bok eller se en episode av ett eller annet på TV. Noe mer enn det orker jeg ikke, da kroppen er helt utslitt etter 13-14 timer med full rulle. Jeg trøster meg med at det blir enklere når barnet blir mer selvstendig, vi har en 2 åring, men har mine tvil der altså 😅

Har ikke noe mer fornuftig å si enn at jeg føler med deg og vi er flere i samme båt.

[AnonymBruker]

Ja! For meg hjelper det å ha noe å se fram til. Trenger ikke være så stort, men helst ikke alt for langt frem i tid.

En venninnekveld, en barnefri dag/kveld/helg, date, konsert, kino, massasje. Bare ha noe å glede seg til, og fokusere på andre lyspunkter i hverdagen

Anonymkode: f6de3...0a7

[AnonymBruker]

Jeg synes det er kjempevanskelig å kombinere dette rutinelivet med noe annet når jeg er alene med barn 80 % av tida. Alt av egne fritidsaktiviteter utgår, og alt jeg har lyst til som ikke kan kombineres med småbarn må skvises inn i annenhver helg.

Anonymkode: 6295a...435

[AnonymBruker]

Når jeg tenker tilbake på småbarnstiden blir jeg glad. 
nå er de ungdommer, og vi har en med skolevegring som sitter hjemme og vi sliter med å få henne på skolen. Nå har vi klart å fått henne dit nesten ei uke, og i dag klarte hun ikke. 
Vi er utslitte, fortvilte og maktesløse. 
bup og instanser er inne men til liten nytte. 
går snart til grunne selv 

Anonymkode: f334f...7e2

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har valgt å ha to dager fri i uka der vi får kjærestetid og også tid til egne interesser. Vi planlegger nå et halvår i utlandet. Det er jo noe du kan gjøre nå før de begynner på skolen! Grip mulighetene! Det finnes mange muligheter til å komme seg ut av rutinene. 🙂

Anonymkode: 44ebd...1ad

[AnonymBruker]

Bare når jeg er syk samtidig som begge barna er syke og jeg ikke kan legge meg ned å hvile ut 😆 har barna fast alene. Nå  er de tilbake I barnehagen etter en uke hjemme, kjenner det er godt å komme ut, bli frisk, og at vi alle 3 er blide igjen 😁 men ellers trives jeg kjempe godt 💖 

Anonymkode: 8f153...db3

[AnonymBruker]

Jeg blir sliten og lei av rutiner og tidsfrister. Jeg kan føle på at det er uke på uke med å stå opp og stresse av gårde hit og dit. Jeg gleder meg alltid veldig til helg. Fredagskveld og lørdag morgen er flott, men de er over før en rekker å blunke og så er det snart mandag igjen. Selv syns jeg det kommer mer av 8-16 jobben enn familielivet. Selv om jeg jo trenger den jobben for å brødfø familien min da. Å stå opp 06 fordi toåringen syns det er bra, syns jeg er koselig selv om jeg gjerne skulle sovet mer. Men å stå opp fordi vekkerklokka ringer fordi jeg må rekke å levere i barnehage og fyke videre på jobb, det misliker jeg virkelig. 

Anonymkode: df2a4...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg blir sliten og lei av rutiner og tidsfrister. Jeg kan føle på at det er uke på uke med å stå opp og stresse av gårde hit og dit. Jeg gleder meg alltid veldig til helg. Fredagskveld og lørdag morgen er flott, men de er over før en rekker å blunke og så er det snart mandag igjen. Selv syns jeg det kommer mer av 8-16 jobben enn familielivet. Selv om jeg jo trenger den jobben for å brødfø familien min da. Å stå opp 06 fordi toåringen syns det er bra, syns jeg er koselig selv om jeg gjerne skulle sovet mer. Men å stå opp fordi vekkerklokka ringer fordi jeg må rekke å levere i barnehage og fyke videre på jobb, det misliker jeg virkelig. 

Anonymkode: df2a4...134

Så utrolig enig i det her! Det er et slit. 

Anonymkode: 908d5...b77