Noen som er fosterforeldre for nevø/niese?

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer det, og angrer dere? Jeg har veldig lyst til å beholde niesen min i familien, og eneste mulighet er at jeg blir fostermoren hennes. Jeg har 3 barn selv, og egentlig et soverom for lite, men jeg skal alltids få plass til et ekstra barn her hjemme. Vil ikke miste henne. Lurer bare på om noen har erfaring med dette? Ble dere kontaktet av foreldrene? Mottatt trusler? Her er det rus involvert, så jeg kan tenke meg at jeg sikkert blir både utskjelt og truet jevnlig om jeg tar på meg oppgaven...  Lurer også på hvordan deres egne barn tok det. Vil ikke at de skal lide heller. Nå blir fosterbarnet minst, men jeg har fortsatt et barnehagebarn selv. 

Anonymkode: 40de8...105

[AnonymBruker]

Ingen erfaring. Men er det ikke mulig for dere å være i kontakt uten å være fosterfamilie? Som i avlastningshjem eller besøkshjem, eller fast avtale med barnevernet om besøksavtale?

Anonymkode: 20b77...e8d

[AnonymBruker]

Jeg tror du må snakke med barnevernet her. Om det fungerte for noen eller ei har lite å si for akkurat dere.. 

Anonymkode: 726c6...9b1

[AprilLudgate]

Jeg har ikke erfaring selv, men hadde overtatt om jeg hadde det minste kapasitet og BB synes det var en god løsning. 
Ofte er det ønskelig fra barnevernets side å finne kandidater i slekt/familie.

Er forelderen ikke i stand til å dempe trusler osv dersom h*n får tydelig beskjed om at alternativet er fosterfamilie langt borte osv? 

Kjenner barnet godt til deg? 
 

Ble satt som verge i tilfelle et familiemedlems bortgang - h* n ønsket ikke at den andre forelderen skulle ha hovedomsorgen grunnet manglende omsorgsevner. Jeg sa ja til det, vel vitende om kronglete forhold til andre forelder. Men her var ikke rus/trusler involvert. 

Endret 8. mars 2022 av Fløff

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det for familien mim, spesielt om det en søster eller en bror. Selvsagt … Får tårer bare ved tanken. Uutholdelig å ‘miste’ barnet. 

Anonymkode: 3c7b2...2db

[AnonymBruker]

Du er virkelig et fint menneske! Tantebarnet ditt vil få det mye bedre sammen med dere som hun allerede har tilknytning til enn hos fremmede!

Anonymkode: e92af...1db

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til tilfeller gjennom jobb. Oftest er det fint, og barn som får bli i familie har bedre psykisk helse!

Men det er noen ting det er greit å tenke over. Vil du klare å nekte biologiske foreldre samvær utover det som settes opp av bv, om det blir regulert? Hvordan blir høytider osv, dersom bioforeldre vil delta, og dere da må holde dere unna? Vil du klare å stå i det om barnet avviser deg, fordi det ikke forstår hvorfor det ikke får bo hjemme? Vil du klare å gi fra deg omsorgen igjen, om du er usikker på om den er god nok, dersom bv, eller etterhvert barnet, bestemmer det? 
I en familie jeg kjenner har de biologiske besteforeldrene (tilsynelatende normalfungerende) tatt parti med biologiske foreldre, slik at fostermor har fått er svært anstrengt forhold til sine foreldre.

Anonymkode: 2ee41...004

[AnonymBruker]

Jeg er voksen nå, men jeg vokste opp hos onkel og tante. Min biologiske mor skal ha vært helt umulig det første året, men så roet hun seg. Jeg husker ikke så mye av akkurat det. Jeg har hatt en utrolig fin oppvekst i en veldig trygg, kjærlig og flott familie. 
Onkel og tante har fire egne barn og onkel hadde sterilisert seg året før jeg ble født, så de ønsket ikke flere barn. De har sagt at da min biologiske mor ble gravid skjønte de at de kom til å måtte stille opp ekstra mye, men de trodde aldri de måtte overta omsorgen helt, så akkurat det kom som en overraskelse på dem. Men tok det på strak arm, og jeg følte meg alltid velkommen og som en naturlig del av familien.
For meg er det onkel og tante som er foreldrene mine, og det er de som er besteforeldre til barna mine. "Søsknene" mine og jeg har veldig fint kontakt, og jeg bar alltid følt meg som en del av gjengen. 
Jeg er tilfeldigvis det barnet som bor nærmest onkel og tante, slik at det er naturlig at jeg hjelper dem med en del praktiske ting i hverdagen. Jeg synes det er veldig fint at jeg nå har muligheten til å "betale" tilbake og hjelpe dem litt.
Tror ikke de angrer på at de tok meg i mot, men jeg tror egentlig aldri noe annet var et alternativ for dem. 

Anonymkode: 03571...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er voksen nå, men jeg vokste opp hos onkel og tante. Min biologiske mor skal ha vært helt umulig det første året, men så roet hun seg. Jeg husker ikke så mye av akkurat det. Jeg har hatt en utrolig fin oppvekst i en veldig trygg, kjærlig og flott familie. 
Onkel og tante har fire egne barn og onkel hadde sterilisert seg året før jeg ble født, så de ønsket ikke flere barn. De har sagt at da min biologiske mor ble gravid skjønte de at de kom til å måtte stille opp ekstra mye, men de trodde aldri de måtte overta omsorgen helt, så akkurat det kom som en overraskelse på dem. Men tok det på strak arm, og jeg følte meg alltid velkommen og som en naturlig del av familien.
For meg er det onkel og tante som er foreldrene mine, og det er de som er besteforeldre til barna mine. "Søsknene" mine og jeg har veldig fint kontakt, og jeg bar alltid følt meg som en del av gjengen. 
Jeg er tilfeldigvis det barnet som bor nærmest onkel og tante, slik at det er naturlig at jeg hjelper dem med en del praktiske ting i hverdagen. Jeg synes det er veldig fint at jeg nå har muligheten til å "betale" tilbake og hjelpe dem litt.
Tror ikke de angrer på at de tok meg i mot, men jeg tror egentlig aldri noe annet var et alternativ for dem. 

Anonymkode: 03571...5bc

Nå fikk jeg tårer i øynene.  Så utrolig vakker historie. 

Anonymkode: 3c7b2...2db