Opplevelse fra tiår med kjønnsforvirring

[Trineb]

Allerede i barndommen, kanskje så langt tilbake som i åtte-ni årsalderen var det noe som ikke stemte innvendig. Jeg pleide i den alderen å kle meg med min mors klær og elsket å sprade rundt i høye hæler og kjole. Da jeg skjønte at det ikke var noe alle andre gutter gjorde, la jeg det bort og i mange år var jeg blandt de kule gutta på skolen som kledde seg i det som var in.

I 20 årsalderen dukket tankene opp igjen og jeg begynte å bruke mer feminine klær hjemme. Skjørt, høye hæler og strømpebukse ble mye brukt i stunder hvor jeg var alene. Speilbildet fortalte meg at ansiktsformer, skuldrer og kroppen generellt ikke passet til klærne så jeg begynte å sminke meg for å prøve å oppnå et mer feminint utrykk. Det ble så som så men følelsen jeg fikk av å kle meg og sminke meg var deilig. Så snart jeg måtte inn i manneklærne igjen følte jeg ubehag.

Etterhvert giftet jeg meg med en nydelig dame. I smug brukte jeg enda dameklær men det var vanskelig å stå frem med følelsene mine. Litt etter litt dryppet det ut av meg, og hun likte det absolutt ikke så jeg kvalte disse tankene så godt det lot seg gjøre. Etter 22 års ekteskap, og hvem vet hvor mange selvmordstanker, stod jeg til slutt frem for henne og forklarte at jeg ikke er mann innvendig og at jeg ikke kunne leve slik lenger. Hun følte seg bedratt, lurt og villedet. Var jeg bare en løgn hun hadde levd med i over 20 år? Var alt jeg hadde sagt og gjort en løgn? Hvordan skulle hun kunne leve med en dame? Hun hadde mange berettigede spørsmål og følelses og sexlivet vårt døde stort sett helt bort.

Det skulle ta enda to år før hun en dag kom og fortalte meg at hun hadde innsett at jeg fremdeles var meg. At jeg var født i feil kropp eller med feil følelse av kjønn var jo ikke min skyld og at hun ville støtte meg. Jeg ble stum. For en følelse av lettelse!

At hun virkelig mente det hun sa har hun i ettertid bekreftet mer enn en gang. Nå kler jeg meg som jeg vil og hun kjøper både neglelakk, skjørt og andre dame effekter til meg. Jeg fikk senest i forrige uke en deilig nattkjole i gave fra henne. Hun som tidligere alltid har kledd seg veldig feminint i skjørt og strømper har begynt å gå i mer maskuline klær. Som hun spøkefullt sier: "Noen må jo være mannen i forholdet"  

Det er for første gang på flere tiår at jeg endelig kan føle en viss form for trygghet og velvære. Tålmodighet kan altså vise seg å bære frukt. Jeg vurderer å begynne på østrogen for å få et mer kvinnelig utseende men er usikker på om jeg skal gå all in eller om jeg av hensyn til andre skal gjøre det mer forsiktig.

Endret 8. mars 2022 av Trineb

[AnonymBruker]

Hadde du delt opp teksten din bedre, hadde jeg kanskje giddet å lese den.

Anonymkode: 298c4...3af

[AnonymBruker]

AGP.

Anonymkode: 7b6e4...98a

[AnonymBruker]

Så fint at ting har begynt å ordne seg! Det høres ut som du har gått gjennom mye vanskelig. Veldig hyggelig at kona di er såpass aksepterende. 

Hvem er det du tenker du skal beskytte ved å ikke gå all in? Kona di? Barna dine? Alle andre ville jeg helt ærlig ikke brydd meg med. Men om du er usikker ville jeg begynt i det små. Det er aldri for seint å gå all in, bare prøv deg fram og se hva som funker.

Anonymkode: 63f17...a6c

[Trineb]

Jeg tenker mest på at det kan være tungt for barna. (De er jo strengt tatt ikke barn lenger) men jeg er kanskje redd for å bli møtt på samme måte som jeg ble av kona mi til å begynne med. Det er jo ikke nødvendigvis slik at det er lett å få nyheten om at pappa ikke lenger skal være pappa men mamma. 

Endret 8. mars 2022 av Trineb

[AnonymBruker]

Så bra det har gått så bra for deg! ❤️ I din generasjon så er det nok mange som har måttet gå å bære på følelsene alene.. Vi gleder oss over at dagens ungdom tar et oppgjør nå, så det blir enda lettere å virkelig være den man er og føler seg som. Jeg kjenner til flere som har tatt steget i voksen alder, og det er fullt mulig, om du bestemmer deg for det. 

Du viser med denne historien at du er i et forhold hvor dere virkelig elsker og respekterer hverandre, det var noe av det jeg tenkte mest over -det er virkelig ikke alle som får oppleve å ha et så godt forhold til partneren sin i livet, herlig å høre!

 

Anonymkode: cdc97...7d8

[MuffinStud]

Man pleier å si at seksuell legning er den du hopper til køys med mens seksuell indentitet er den du hopper til køys som.

Forholdet ditt var ikke en løgn. Dine følelser om å ville være med henne er ikke problemet.

 

Og så utrolig flott at hun ikke bare aksepterer ditt, men også legger til noe av sitt. 

Du kunne endt opp med en temmelig passiv-aggressiv partner som kan ytre tiltvugne fraser om "støtte", men ikke åpne armene for annet enn der du fremdeles gikk på akkord med deg selv. En forringende stillingskrig.

Hvis man vil støtte hverandre i noe slikt, så gjør det berømmelige "lille ekstra" enormt mye.

[AnonymBruker]

Fin historie, Hatt det nesten som deg.

Anonymkode: f9861...172

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva høyhælte sko, sminke og strømpebukse har med å være kvinne å gjøre. Jeg går aldri i sånt, men tror ikke at jeg er en mann av den grunn. For meg virker det mer som du beskriver en drag enn å være kvinne innvendig. 

Trineb skrev (På 8.3.2022 den 21.37):

Jeg tenker mest på at det kan være tungt for barna. (De er jo strengt tatt ikke barn lenger) men jeg er kanskje redd for å bli møtt på samme måte som jeg ble av kona mi til å begynne med. Det er jo ikke nødvendigvis slik at det er lett å få nyheten om at pappa ikke lenger skal være pappa men mamma. 

Jeg tror jeg hadde hatt problem med å forholde meg til det. Men mener du virkelig at du synes barna plutselig skal se på deg som mamma i stedet for pappa? Hvorfor ikke heller en pappa som av og til (eller alltid) kler seg ut som kvinne? 

Anonymkode: e9742...343

[Trineb]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2022 den 11.28):

Jeg skjønner ikke hva høyhælte sko, sminke og strømpebukse har med å være kvinne å gjøre. Jeg går aldri i sånt, men tror ikke at jeg er en mann av den grunn. For meg virker det mer som du beskriver en drag enn å være kvinne innvendig. 

Jeg tror jeg hadde hatt problem med å forholde meg til det. Men mener du virkelig at du synes barna plutselig skal se på deg som mamma i stedet for pappa? Hvorfor ikke heller en pappa som av og til (eller alltid) kler seg ut som kvinne? 

Anonymkode: e9742...343

Når kvinner pynter seg....hvorfor gjør de det? Fordi de da føler seg vakker og feminin. For menn er det motsatt. Det er en grunn til at de ikke kler seg i kjole. De føler seg automatisk mindre maskulin og omverdenen ser rart på dem. Klesdrakt blir forbundet med identitet. Politiet bruker én type, anleggsarbeidere en annen type, leger en tredje type. Klær forteller noe om deg og de hjelper med å identifisere deg som politi, anleggsarbeider, mann eller kvinne. 

For min del føles det unormalt å kle meg i maskuline klær. At du liker å kle deg som du gjør hvis det føles normalt for deg, er jo fint for deg. Men argumentet med "drag" passer jo like godt på deg da.

 

[Trineb]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2022 den 11.16):

Fin historie, Hatt det nesten som deg.

Anonymkode: f9861...172

Det er nok ikke så lett å forstå for de som ikke har opplevd dette hvordan det er. Men, det finnes flere og flere som i hvertfall prøver å forstå. 

 

[Trineb]

MuffinStud skrev (På 10.3.2022 den 9.08):

Man pleier å si at seksuell legning er den du hopper til køys med mens seksuell indentitet er den du hopper til køys som.

Forholdet ditt var ikke en løgn. Dine følelser om å ville være med henne er ikke problemet.

 

Og så utrolig flott at hun ikke bare aksepterer ditt, men også legger til noe av sitt. 

Du kunne endt opp med en temmelig passiv-aggressiv partner som kan ytre tiltvugne fraser om "støtte", men ikke åpne armene for annet enn der du fremdeles gikk på akkord med deg selv. En forringende stillingskrig.

Hvis man vil støtte hverandre i noe slikt, så gjør det berømmelige "lille ekstra" enormt mye.

Du setter gode ord på det. Takk for en veldig fin kommentar.

[LiseTV]

Jeg bruker nesten ikke sminke, ikke høyhelte sko og ikke festkjoler til hverdags.  Bruker kjoler som ikke skiller seg ut. Vil ha opplevelse som ekte dame og bare falle inn i folkemengden.

[Trineb]

LiseTV skrev (På 12.3.2022 den 7.36):

Jeg bruker nesten ikke sminke, ikke høyhelte sko og ikke festkjoler til hverdags.  Bruker kjoler som ikke skiller seg ut. Vil ha opplevelse som ekte dame og bare falle inn i folkemengden.

Det finnes selvsagt en middelvei. Man behøver jo ikke sminke seg som Ru Paul. Men i mitt tilfelle er det nok behov for sminke for å ta bort de mest maskuline ansiktstrekkene. Heldigvis er jeg ikke så veldig høy og har relativt små hender og føtter så i klesveien er det enkelt å finne størrelser som passer. 

[AnonymBruker]

Huff, da jeg så overskriften trodde jeg dette skulle være en solskinnshistorie ….

Anonymkode: 8cbae...922

[LiseTV]

Trineb skrev (9 timer siden):

Det finnes selvsagt en middelvei. Man behøver jo ikke sminke seg som Ru Paul. Men i mitt tilfelle er det nok behov for sminke for å ta bort de mest maskuline ansiktstrekkene. Heldigvis er jeg ikke så veldig høy og har relativt små hender og føtter så i klesveien er det enkelt å finne størrelser som passer. 

Må selvsagt skule skjeggstubber og litt mer. Kan bruke vanleg klær og sko str 41, også små hender og fine legger.

[Trineb]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Huff, da jeg så overskriften trodde jeg dette skulle være en solskinnshistorie ….

Anonymkode: 8cbae...922

At den skulle handle om at jeg er lik deg og har samme meninger, følelser og oppfatninger som deg kanskje? At jeg skulle passe inn i den lille firkantede boksen du trives i? Nei heldigvis er det ikke slik.