Overveldende å få barn nr. 1 hvordan blir det med nr. 2

[AnonymBruker]

Hei

Jeg syns det var overveldende som sikker en del andre, å få første barnet. Barnet var ønsket og planlagt og lagt til rette for, allikevel var det en stor overgang og jeg følte det veldig overveldende og intenst de første mnd. Gledet meg en del til å komme tilbake på jobb, selv om permisjonen min selvfølgelig besto av mye fine ting også. Barnet er nå 2,5 og vi venter nr. 2 om noen mnd.

Kjenner at jeg ikke greier å glede meg og hadde håpet denne følelsen skulle gå seg litt mer til, men føler egentlig fortsatt på en nervøsitet over hvordan denne babytiden blir. Ja, det var jo veldig intenst de først 3-4 mnd, men så løsnet jo mye, baby begynte å sove bedre, amming gikk fint osv osv, og vi har nå et helt fantastisk barn på 2,5 som sover bra og oppfører seg stort sett fint og som jeg elsker mer av alt.

Dere som følte på denne overveldende følelsen med nr. 1, ble det bedre med nr. 2? Eller var det et stort sjokk å plutselig ha 2? Føler alle snakker om at 1 er som 1 og 2 er som 10. Men jeg tenker jo på en side at nå er vi vant til dette "baby/barn"-livet, med gode rutiner på barnet og mellom oss foreldre, så at ikke overgangen kan bli sååå stor nå. Eller? 

Håper noen vil dele litt tanker og følelser  

Anonymkode: f039d...27a

[AnonymBruker]

Å få førstemann var helt jævlig, rett og slett. Vi fikk "alt" av problemer, med high-need baby, kolikk, ekstremgulping, store ammeproblemer, han la ikke på seg, sov ikke, klistremerke til tusen, osv. Og jeg grein og grein og angret som en hund 😛 Men så ble det bedre, og vi bestemte oss for å få en til (!)

Og det var en heeeelt annen opplevelse. 

Da var jeg litt mer klar over hvordan det kunne være å ha en baby. Selv om jeg før førstemann trodde jeg var forberedt på vræling og gluping og våkenetter og sånt, var det sånn ca en million ganger verre å stå i det enn jeg hadde trodd på forhånd. 

Så med andremann var jeg forberedt på at dette. Jeg var vant til å være "på", og klar over hvor ufattelig slitsomt det er. Hvor intenst det er, hvor kjedelig, hvor ensomt, hvor usikker man kan føle seg, osv. 

Overgangen var mye, mye, MYE mindre fra 1-2 enn fra 0-1. 

De som sier at to er som ti er kanskje de som har hatt "lette" førstebabyer? For oss var overgangen til to barn ihvertfall ganske enkel (selv om ja, det har vært tårer og fortvilelse nå også, men ikke i nærheten av det det var med førstemann).

Anonymkode: 737f4...b7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Å få førstemann var helt jævlig, rett og slett. Vi fikk "alt" av problemer, med high-need baby, kolikk, ekstremgulping, store ammeproblemer, han la ikke på seg, sov ikke, klistremerke til tusen, osv. Og jeg grein og grein og angret som en hund 😛 Men så ble det bedre, og vi bestemte oss for å få en til (!)

Og det var en heeeelt annen opplevelse. 

Da var jeg litt mer klar over hvordan det kunne være å ha en baby. Selv om jeg før førstemann trodde jeg var forberedt på vræling og gluping og våkenetter og sånt, var det sånn ca en million ganger verre å stå i det enn jeg hadde trodd på forhånd. 

Så med andremann var jeg forberedt på at dette. Jeg var vant til å være "på", og klar over hvor ufattelig slitsomt det er. Hvor intenst det er, hvor kjedelig, hvor ensomt, hvor usikker man kan føle seg, osv. 

Overgangen var mye, mye, MYE mindre fra 1-2 enn fra 0-1. 

De som sier at to er som ti er kanskje de som har hatt "lette" førstebabyer? For oss var overgangen til to barn ihvertfall ganske enkel (selv om ja, det har vært tårer og fortvilelse nå også, men ikke i nærheten av det det var med førstemann).

Anonymkode: 737f4...b7a

Takk for svar  Vi hadde nok ikke like krevende baby som du beskriver, men opplevde en del av det du beskriver allikevel. Så jeg håper og tror at jeg er mer forberedt nå. Jeg var første i vennegjengen som fikk barn og har egentlig aldri vært nær noen som har fått barn eller vært rundt et spedbarn, så jeg var nok ganske uvinten, kan jeg jo se i ettertid. Så ble et sjokk.

Håper jeg får samme opplevelse som deg nå som man er vant til å være "på" som du sier. 

 

 

Anonymkode: f039d...27a

[AnonymBruker]

Første var helt jævlig, jeg gruet meg så ENORMT til nummer to! Fikk en sovebaby og livet er så fint og koselig med et nytt familiemedlem 😂

Har allerede vært gjennom prosessen med å bli forelder, tanken om egentid ligger gjenglemt i en skuff og de tingene gjør at det er mye enklere med nummer to. Synes absolutt ikke to er som ti, men her er det fire års forskjell da.

Anonymkode: e6dde...5c3

[AnonymBruker]

Å få nr en var ekstremt tungt. Vår baby hadde kolikk og vondt i magen, men var ellers en baby som var grei å ha med å gjøre. Ingen gulping eller grining, men på kveld og natt var det skriking og så sov han ikke mer enn 30 minutt på daghvilene sine. Jeg hadde det skikkelig tungt i mange måneder med første baby og følte tiden gikk sååå sakte. 

Så ble jeg gravid igjen for vi ville ha baby nr to når første var 2.4 år gammel. Jeg klarte ikke å glede meg og bare tenkte på hvor forferdelig det var i permisjonen med første og det ble så oppslukende den følelsen at det kommer til å bli vanskelig at jeg glømte helt å tenke på det fine med å bli mamma til en baby til. Jeg klarte ikke knytte meg til den nyfødte og sleit mye med å kjenne den morskjærligheten. Men så ble det ikke så vanskelig som jeg tenkte. Det var faktiskt mye lettere å få baby nr to og morskjærligheten kom snikende med litt tid. 

Man er allerede sultet på søvn og man er vandt med å være sliten og vet hva det går i. Å få en baby til er ikke værre og det er bare som å ha en attpåklatt som følger etter det vi holder på med. 

At to er som ti er bare tull. 

Anonymkode: b4600...cdc

[AnonymBruker]

Nr en var en drøm. Sovebaby delux, ingen problemer, dagene var lange og fine, forholder var bra. Det sosiale livet med barselgjengen var helt fantastisk. Så fikk vi nr to.. Midt oppi trassalderen til nr en. Forholdet fikk en knekk, ammetrøbbel, tålmodighet og hormoner på en snurr.. Kolikk og pandemi som en demper på det sosiale. Jeg trodde jeg skulle klikke. Det har bedret seg da. Men føler enda at alt er er eneste mas og jag for å få tiden til å strekke til, og ofte følelsen av å være mislykket som mor, partner, venninne og meg selv. 

Anonymkode: 4c485...cd7

[AnonymBruker]

Livet ble jo snudd på hodet etter første. Alt du kan og kjenner endrer seg. Det sosiale med venner, friheten, trang for rutiner osvosv. Trodde helt ærlig at første var værst, når nr2 kommer sklir jo denne inn i rutinene vi allerede har etablert. Naiv.

Første månedene med nr2 gikk fint, babyen sov mye og var rolig. Så fort minste begyndte å krabbe kjente jeg plutselig på det at «1 er 1, 2 er 10» 😅 Drømmen om 3 skranter nå.. 

til gjengjeld har de det veldig kjekt sammen og de gode stundene er det mange av. Hadde såklart ikke ville endret på noe om jeg fikk muligheten! Men jeg fikk en på tryne😃

Anonymkode: 2c279...49b

[AnonymBruker]

Det gikk mye greiere å få andremann enn førstemann.

Anonymkode: 79c0c...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Første var helt jævlig, jeg gruet meg så ENORMT til nummer to! Fikk en sovebaby og livet er så fint og koselig med et nytt familiemedlem 😂

Har allerede vært gjennom prosessen med å bli forelder, tanken om egentid ligger gjenglemt i en skuff og de tingene gjør at det er mye enklere med nummer to. Synes absolutt ikke to er som ti, men her er det fire års forskjell da.

Anonymkode: e6dde...5c3

Signerer denne!! Bortsett fra det å få en sovebaby som nr 2 da, for så heldig var jeg ikke😂

Jeg har venner som har opplevd det helt motsatt, men jeg tror rett og slett ikke jeg hadde helt forstått morsrollen til det fulle og forventningene mine var nok at babyer er helt annerledes enn hva de ofte er. At jeg ikke skulle kunne gå tur med hunden en time på egenhånd uten baby for eksempel de første 6 mnd var noe jeg aldri kunne sett for meg, og jeg følte meg fanget og kvalt i tilværelsen. Det å begynne og jobbe igjen var en drøm etter endt permisjon. 
Forventningene til nr 2 var helt annerledes og det å få henne var derfor ingen overgang på det området. Jeg syns fortsatt babytiden er lite kos sammenlignet med når de blir større,  men det har nok mye med babyene jeg har fått også.

Anonymkode: 5f7fa...d88

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå bra!

Ja det er tungt når de er så små, jeg har også to tette. De har alltid vært gode venner og det å ha en venn å leke med bestandig, det er så fint! Du må ikke bekymre deg, du kommer til å klare dette helt fint skal du se💛

Alle følelser er velkommen, husk dette. Kroppen og hodet forbereder seg - gjør seg klar for det store som snart skal skje. Det er mange følelser opp og ned når man er gravid og når man har født også. Det som er viktig er at du har noen som kan avlaste litt dersom det blir mye våkennetter i perioder, hjelpe til med nr1 innimellom. Og senk kravene til hvor ryddig huset skal se ut, hvor mye ned i vekt man skal osv.. Alle de små stressfaktorerne som kan være med på å gjøre deg mer sliten. Sov mens du kan.💛 Etter 2-3 år er man så ovenpå at man til og med ønsker seg flere🥰

Masse masse lykke til! 

Anonymkode: 18feb...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det kommer til å gå bra!

Ja det er tungt når de er så små, jeg har også to tette. De har alltid vært gode venner og det å ha en venn å leke med bestandig, det er så fint! Du må ikke bekymre deg, du kommer til å klare dette helt fint skal du se💛

Alle følelser er velkommen, husk dette. Kroppen og hodet forbereder seg - gjør seg klar for det store som snart skal skje. Det er mange følelser opp og ned når man er gravid og når man har født også. Det som er viktig er at du har noen som kan avlaste litt dersom det blir mye våkennetter i perioder, hjelpe til med nr1 innimellom. Og senk kravene til hvor ryddig huset skal se ut, hvor mye ned i vekt man skal osv.. Alle de små stressfaktorerne som kan være med på å gjøre deg mer sliten. Sov mens du kan.💛 Etter 2-3 år er man så ovenpå at man til og med ønsker seg flere🥰

Masse masse lykke til! 

Anonymkode: 18feb...ca3

Fantastisk - du både skriver at alle følelser er lov OG at hun ikke skal bekymre seg. Motsigende til tusen! 
 

Setningene dine er lettere å skrive enn å leve, skjønner jeg. Har du egentlig lest bekymringene til TS, eller skrev du bare et hodeløst "slapp av, sov mens babyen sover"-innlegg fordi det trøstet DEG? 
 

Jeg tror ikke det er intensjonen din, men innlegget ditt  sier "jeg ser du bekymrer deg men slutt med det for det er jo bare å sove og være glad". 

 

Anonymkode: 1e1b9...3a5

[Megplussto]

Jeg har to på 3 og 5, og har nå nettopp fått tredje barnet.

Jeg er en av de som synes det var hundre ganger verre fra 0 til 1 enn 1 til 2 (eller nå også 3). Fra 0 til 1 går du fra å være konge over egen tid, ha hobbyer, masse fritid, et hus som ser ut akkurat som du vil osv, til å totalt endre hverdagen. Med nr 2 så hadde vi allerede småbarnslivet inne i hverdagen, med bleieskift, barnehage og at barna er i sentrum. Hverdagen var tilrettelagt for barn, og det var bare å plassere barn nr 2 inn i allerede eksisterende rutiner. Så jeg synes overgangen fra 1 til 2 barn var null stress i forhold.

Husk at det er lov å ikke like barsel eller spedbarnstiden! Jeg hater det, men elsker og forguder ungene mine. Jeg synes de første 3-6 mnd er et helvete, og deretter blir det gradvis bedre og mer og mer morsomt å ha barn. Med både nr 2 og nå med nr 3 så tillater jeg meg selv å hate det, uten dårlig samvittighet. Prøver å gjøre det beste ut av det, men tenker at dette er bare ikke tiden jeg klarer nyte så veldig, men det har jeg heldigvis resten av livet deres til å gjøre❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei

Jeg syns det var overveldende som sikker en del andre, å få første barnet. Barnet var ønsket og planlagt og lagt til rette for, allikevel var det en stor overgang og jeg følte det veldig overveldende og intenst de første mnd. Gledet meg en del til å komme tilbake på jobb, selv om permisjonen min selvfølgelig besto av mye fine ting også. Barnet er nå 2,5 og vi venter nr. 2 om noen mnd.

Kjenner at jeg ikke greier å glede meg og hadde håpet denne følelsen skulle gå seg litt mer til, men føler egentlig fortsatt på en nervøsitet over hvordan denne babytiden blir. Ja, det var jo veldig intenst de først 3-4 mnd, men så løsnet jo mye, baby begynte å sove bedre, amming gikk fint osv osv, og vi har nå et helt fantastisk barn på 2,5 som sover bra og oppfører seg stort sett fint og som jeg elsker mer av alt.

Dere som følte på denne overveldende følelsen med nr. 1, ble det bedre med nr. 2? Eller var det et stort sjokk å plutselig ha 2? Føler alle snakker om at 1 er som 1 og 2 er som 10. Men jeg tenker jo på en side at nå er vi vant til dette "baby/barn"-livet, med gode rutiner på barnet og mellom oss foreldre, så at ikke overgangen kan bli sååå stor nå. Eller? 

Håper noen vil dele litt tanker og følelser  

Anonymkode: f039d...27a

Kjenner meg igjen. Å bli mamma for første gang var overveldende, utmattende og sjokkartet. Tok sin tid å takle omstillingen. 

Med nr to er ting helt annerledes, det lover jeg. Du vet hva du går til og hva det innebærer. Du kan alle triksene i boka og er oppmerksom på fallgruver. Du er bevist på hvordan du vil ha det og sist men ikke minst så er du mamma fra før med alt det innebærer av rutiner og struktur.

En baby nr 2 er betydelig enklere. Det opplevdes overhodet ikke som noe sjokk. 

Anonymkode: 00b98...153

[AnonymBruker]

Takk for mange fine svar, alle sammen  var fint å lese erfaringene deres. Siden jeg ikke har så høye forventninger denne gangen, så kan jeg jo bare bli positivt overrasket 😄 

Anonymkode: f039d...27a

[AnonymBruker]

Jeg venter nr 2  nå og forbereder meg på et sant mareritt 😂 eneste som er bra er et det skal vanskelig til for virkeligheten å overgå fantasiene mine om hvor jævlig det blir 😂 har et lite håp om at det kan bli min redning 😅

Anonymkode: 952af...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg venter nr 2  nå og forbereder meg på et sant mareritt 😂 eneste som er bra er et det skal vanskelig til for virkeligheten å overgå fantasiene mine om hvor jævlig det blir 😂 har et lite håp om at det kan bli min redning 😅

Anonymkode: 952af...425

Jeg syntes også forresten at nr 1 var fryktelig overveldende. Det psykologiske ved at alt som er kjent forandres, og når man innser at man aldri blir det samme igjen, i alle fall ikke før man er 50+ og utdatert 😛 håper at det blir mindre livskrisestemning denne gangen, kanskje. Men så hadde jeg sovebaby første gangen, da...😑 Så er jo også mye som kan bli ekstremt mye jævligere... 

Anonymkode: 952af...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syntes også forresten at nr 1 var fryktelig overveldende. Det psykologiske ved at alt som er kjent forandres, og når man innser at man aldri blir det samme igjen, i alle fall ikke før man er 50+ og utdatert 😛 håper at det blir mindre livskrisestemning denne gangen, kanskje. Men så hadde jeg sovebaby første gangen, da...😑 Så er jo også mye som kan bli ekstremt mye jævligere... 

Anonymkode: 952af...425

Hehe! Da er vi flere her med samme tanker skjønner jeg  Får håpe vi begge blir positivt overrasket 😄 

Anonymkode: f039d...27a

[AnonymBruker]

For meg var nr 2 nesten like ille som nr 1, beklager å si det❤️. Mye gråting, søvnmangel og klistremerkebaby har vært slitsomt. I tillegg til at man har en til som skal ha mammatid og oppmerksomhet. I motsetning til forrige gang vet jeg jo nå at det går over og blir mye kos etterhvert. Håper det blir enklere og finere med nr 2 for deg!

Anonymkode: febed...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2022 den 17.33):

Å få en baby til er ikke værre og det er bare som å ha en attpåklatt som følger etter det vi holder på med. 

For vår del så var det også sånn at nummer to bare måtte være med på lasset. Da var det utrolig kjipt at han hylte som en gal i bilstol, bæresele og vogn de første 8 månedene. Var ikke mange koselige stunder ved levering og henting av storesøsken i barnehagen for å si det sånn. 

Anonymkode: 25f10...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hehe! Da er vi flere her med samme tanker skjønner jeg  Får håpe vi begge blir positivt overrasket 😄 

Anonymkode: f039d...27a

Får lagre denne tråden og oppdatere hverandre  ! Om kort tid har vi fasiten... 

Anonymkode: 952af...425