Hvordan fortelle partner at du ønsker skilsmisse. Kan man skille seg lykkelig?

[AnonymBruker]

Nå tenker jeg spesielt hvis det ikke foreligger noe dramatikk bak ønsker om skilsmisse som f.eks utroskap, vold ect. 

Kan man skille seg lykkelig og hvordan? 

Jeg er redd for å såre partneren min eller at noe skal bli feil i prosessen, men jeg er inneforstått med at det er tøft og vanskelig uansett hvordan man går frem. Hvordan skjedde det for dere som har opplevd samlivsbrudd? Var det deg eller partneren din som tok initiativet? Hvordan kan man gå frem på best mulig måte? Hva er ditt beste råd? 

Anonymkode: cb56f...4af

[AnonymBruker]

En kvinne kan nok det. Da hun rett og slett bare kan drite i mannen i etterkant. Om mannen vil skille seg kan han forvente massivt med opposisjon, og såpass med psykisk belastning i etterkant at det ofte ikke er verdt det. Dessverre.

Anonymkode: babc1...227

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

En kvinne kan nok det. Da hun rett og slett bare kan drite i mannen i etterkant. Om mannen vil skille seg kan han forvente massivt med opposisjon, og såpass med psykisk belastning i etterkant at det ofte ikke er verdt det. Dessverre.

Anonymkode: babc1...227

Ser hva du mener. I vår tilfelle er vi to som vet vi sliter så det kommer ikke som noe overraskelse. Men det er vondt uansett og det er skummelt å være den som tar initiativet. Ts

Anonymkode: cb56f...4af

[AnonymBruker]

Har opplevd begge deler. Første gangen ble jeg forlatt, og mannen bare kutta meg ut. Ingen kontakt, ingenting. Bare SMS om praktiske ting ift. salg av leilighet. Ingen forklaring eller noe. Hadde store problemer med å komme videre uten noen form for avslutning. Dette anbefales ikke. Gi i hvert fall partner en forklaring på hvorfor du vil ut. 

Sist så gikk jeg, men det var etter flere år med psykisk mishandling, alkoholmisbruk osv. Vi har barn sammen, så her har vi vært nødt til å ha kontakt. Det har vært veldig vanskelig, ettersom han følte seg veldig svikta da jeg dro og har spredt mange stygge rykter om meg, har snoket mye i huset mitt, osv. 

Ingen av skilsmissene har vært særlig lykkelige. Tvert imot veldig vonde. Dersom begge er helt enige, og har mistet følelsene, så vil jeg tro det skal gå bra å i hvert fall være hyggelige mot hverandre. Men det er vel sjelden realiteten. 

Anonymkode: 57fe2...1b3

[AnonymBruker]

Dersom det er barn inne i bildet, nei. Man vil alltid føle sorg over den familien som gikk i stykker. Barna vil aldri få oppleve familien som en enhet.

 

Dersom det ikke er barn inne i bildet er det jo som et hvilket som helst annet forhold og sorgen vil bli borte.

Anonymkode: 47c44...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nå tenker jeg spesielt hvis det ikke foreligger noe dramatikk bak ønsker om skilsmisse som f.eks utroskap, vold ect. 

Kan man skille seg lykkelig og hvordan? 

Jeg er redd for å såre partneren min....

Anonymkode: cb56f...4af

Du kan ikke skille deg om du ikke tåler å såre partneren din. 

Anonymkode: 7e503...202

[AnonymBruker]

Det finnes ikke lykkelige skilsmisser selv om noen står frem i media og hevder dette. 

Anonymkode: a159c...0e5