God menneskekjenner?

[AnonymBruker]

Kan man være en god eller i det hele tatt en ok menneskekjenner når man blir lurt trill rundt?

Jeg trodde at jeg var hvertfall var en ok menneskekjenner. Og jeg trodde jeg kjente mannen min så godt og visste at han var en så bra fyr at han aldri ville vært utro mot meg.

Lyving, fra hans side, var et problem i forholdet. Jeg trodde det var at han løy for å prøve å unngå at jeg skulle bli sint når han f.eks ikke klarte å holde avtaler, følge med tiden, være tilgjengelig på telefonen osv.

Han mente at jeg var overdramatisk, ble sint for småting, og drev med avhør osv.

 

En stund etter at det ble slutt og jeg fant ut at han hadde ny dame (av ungen vår), ble jeg sint pga at han ikke holdt avtalen vår med å si fra til hverandre (fordi vi har barn sammen, og av respekt for hverandre). Men jeg trodde det handlet om at han ikke hadde turt å si det enda i frykt for hvordan jeg ville reagere.

Men så fikk jeg vite at han hadde vært på tinder og møtt hu nye FØR det ble slutt mellom oss. Enda jeg på den tiden spurte han om sånt, og han lovte at han ikke var interessert i noen andre.

Og nå når jeg vet at nekter han fortsatt å innrømme noe.

 

Jeg føler nå at jeg vet ikke om jeg kan stole på min egen dømmekraft om folk. Når jeg møter nye mennesker, drar på date, etter hvert skal inn i et nytt forhold, hvordan kan jeg stole på at vedkommende er en bra person når jeg ble lurt så trill rundt av forrige?

Anonymkode: 90e01...d54

[AnonymBruker]

Problemer med folk vi har kjent lenge, er at vi ikke bare kjenner dem, men de også kjenner oss. Så ved å vite detaljert hvordan responderer på ting, kan folk som kjenner oss godt, skreddersy sine løgner til vårt forsvar slik at de likevel blir trodd. 

Det er bare 2 ting å gjøre med dette:

1. Vite at alle kan bli lurt, og se etter mulige hull i vår egen oppfatningsevne. Hvor er vi forfengelige? Hvor tror vi vi har evner eller kontroll? 

2. Omgås folk som uavhengig av oss har en sterk egeninteresse i å fortelle sannheta og å ha integritet. Jeg ville aldri data en så kronisk ærlig fyr som kjæresten, om ikke eksen hadde lurt meg så grundig at kan ikke tør annet. 

Anonymkode: e79a1...e35

[AnonymBruker]

Huff ❤️ syns det er så mange menn som er slik… inkludert kjæresten min. Lyver og innrømmer aldri noe. Har alltid en bortforklaring/vrir på ting, fremstiller seg som offer i situasjoner HAN sårer meg. Er utbrent av han. Samtidig elsker jeg han. Kan legge frem bevis på ting han gjør/sier.. likevel nekter han. Tror nok disse mennene er psykisk syke.

Anonymkode: 99a80...124

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Huff ❤️ syns det er så mange menn som er slik… inkludert kjæresten min. Lyver og innrømmer aldri noe. Har alltid en bortforklaring/vrir på ting, fremstiller seg som offer i situasjoner HAN sårer meg. Er utbrent av han. Samtidig elsker jeg han. Kan legge frem bevis på ting han gjør/sier.. likevel nekter han. Tror nok disse mennene er psykisk syke.

Anonymkode: 99a80...124

Jeg elsket mannen min og. Men etter at det ble slutt har psyken min blitt mye bedre. Det er ikke sunt å leve sånn.

De forandrer seg ikke. Råder deg til å si takk og farvel. Det er vondt og vanskelig, men mye sunnere!

 

Ts.

Anonymkode: 90e01...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg elsket mannen min og. Men etter at det ble slutt har psyken min blitt mye bedre. Det er ikke sunt å leve sånn.

De forandrer seg ikke. Råder deg til å si takk og farvel. Det er vondt og vanskelig, men mye sunnere!

 

Ts.

Anonymkode: 90e01...d54

Han psyker meg helt ut.. vet han juger mye.. skjønner ikke hvorfor det må være sånn. Han snakker om vår dype kjærlighet.. at han ikke kan leve uten meg.. Samtidig lyver han om myyyye!!! 😢 Når jeg gir beskjed om at jeg ikke vil mer får jeg leksa om hvor slem og kald jeg er, at han hater meg, at jeg har ødelagt livet hans.. at han skal knuse meg osv.. så går jeg tilbake å han er en engel helt til jeg vil snakke om ting som plager meg som han har gjort mot meg. Da blir han til en ond drittsekk..

Anonymkode: 99a80...124

[AnonymBruker]

Det er nok sånn han er mot seg selv også. Derfor er han like hard og urimelig mot deg. 

Anonymkode: e79a1...e35

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan man være en god eller i det hele tatt en ok menneskekjenner når man blir lurt trill rundt?

Jeg trodde at jeg var hvertfall var en ok menneskekjenner. Og jeg trodde jeg kjente mannen min så godt og visste at han var en så bra fyr at han aldri ville vært utro mot meg.

Lyving, fra hans side, var et problem i forholdet. Jeg trodde det var at han løy for å prøve å unngå at jeg skulle bli sint når han f.eks ikke klarte å holde avtaler, følge med tiden, være tilgjengelig på telefonen osv.

Han mente at jeg var overdramatisk, ble sint for småting, og drev med avhør osv.

 

En stund etter at det ble slutt og jeg fant ut at han hadde ny dame (av ungen vår), ble jeg sint pga at han ikke holdt avtalen vår med å si fra til hverandre (fordi vi har barn sammen, og av respekt for hverandre). Men jeg trodde det handlet om at han ikke hadde turt å si det enda i frykt for hvordan jeg ville reagere.

Men så fikk jeg vite at han hadde vært på tinder og møtt hu nye FØR det ble slutt mellom oss. Enda jeg på den tiden spurte han om sånt, og han lovte at han ikke var interessert i noen andre.

Og nå når jeg vet at nekter han fortsatt å innrømme noe.

 

Jeg føler nå at jeg vet ikke om jeg kan stole på min egen dømmekraft om folk. Når jeg møter nye mennesker, drar på date, etter hvert skal inn i et nytt forhold, hvordan kan jeg stole på at vedkommende er en bra person når jeg ble lurt så trill rundt av forrige?

Anonymkode: 90e01...d54

Det du beskriver har lite med å være "menneskekjenner" å gjøre.

Du gjorde en vanlig feil: Du antok istedet for å observere og akseptere. For hvor hadde du forestillingen fra om at han som jugde mye til deg "aldri" ville være utro?

Kunsten er å være kjølig og objektiv, og stille seg selv følgende spørsmål: Hvordan er det vedkommende faktisk oppfører seg, og hva forteller det om hvordan h*n faktisk ser på meg?

Så du var sammen med en fyr som jugde mye til deg… det betyr jo at han ikke så på deg som en han trengte å være ærlig med. Hadde han da respekt for deg? Åpenbart ikke.

Hva var det da som fikk deg til å tro at han ikke kunne finne på noe mer? Dette var noe du trodde… fordi…?

Hvis du kjenner nøye etter vil du nok oppdage at dette var noe du ønsket å tro, og ikke noe du hadde grunn til å tro.

Saken er nok at du ikke engang prøvde skikkelig å være menneskekjenner ovenfor denne fyren. Istedet "så" du det du ønsket å se, og ignorerte det som adferden hans faktisk hadde å fortelle deg.

Å være menneskekjenner handler ikke om magefølelse, så mye som å være en god observatør. Folk forteller deg hvem de er, både i kroppsspråk og gjennom adferd. Det er kun et spørsmål om å være villig til å lytte.

Endret 8. mars 2022 av ClausSaus