Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har datet uten å tenke på andres økonomiske situasjon, og det hender jeg dater noen som har lite penger eller ingen utdanning.

Jeg mener at en rik fyr ikke gjør meg lykkelig. At jeg har nok til å greie meg selv. Jeg tjener nok til å ha egen bolig og til å ivareta meg selv og mitt barn. 

Men når mannen ikke har nok til å greie seg selv, så blir jeg så lei meg. Altså det er vondt å tenke på at de jeg er glad i ikke har nok mat, eller nok til regninger. 

Datet en som knapt hadde nok, og ville ikke ta en skikkelig jobb, og han lurte på hva problemet mitt var, hans økonomiske situasjon var var ikke min bisnis. Vel det gjorde så vondt at han ikke hadde nok. 

Så jeg tror ikke jeg orker det mer. Mange skriver her at man ikke skal date og tenke på penger. Men jeg tror ikke det er for meg. Fler som tenker sånn?

 

Anonymkode: 41463...a77

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tror det er helt normalt å ønske en partner som er økonomisk selvgående, selv om man ikke er opptatt av at partner skal ha (unødvendig) mye penger. Det er ikke så attraktivt med voksne mennesker som ikke kan forsørge seg selv, eller stelle for seg selv for den saks skyld. Normalt at man ønsker en partner, og ikke et "ekstra barn". Som det vil bli på en måte dersom vedkommende ikke klarer å forsørge seg selv, og man må trå til for å hjelpe. 

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg finnes ikke opptatt av status, jobb osv. men skal jeg innlede noe med noen, så må de ha såpass inntekt at de klarer å forsørge seg selv. 

Anonymkode: 1e33d...930

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Vel, det er helt fair å ønske at noen klarer å forsørge seg selv, men det er ikke noe poeng i å late som om grunnen til at du "ikke orker" er fordi det er så vondt å se at de sliter med å få det til å gå rundt. Som om dét er rette reaksjonen når noen du er glad i sliter, noen gang. Tenkt på å prøve å hjelpe dem noe da, i stedet for å dumpe? Forholder du deg sånn når folk du er glad i sliter med andre ting også, kutter kontakt fordi det er vondt for deg

Høres litt krass ut kanskje, men synes bare vinklingen var fascinerende. Mener som sagt det er helt lov å ønske at en partner har orden på økonomi. 

Anonymkode: 395ee...8a4

AnonymBruker
Skrevet

Jeg likte veldig godt at min mann tjente like mye som meg og hadde de samme tankene om økonomi. Like barn leker best, tenker jeg. 

Anonymkode: f3a9f...0e4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vel, det er helt fair å ønske at noen klarer å forsørge seg selv, men det er ikke noe poeng i å late som om grunnen til at du "ikke orker" er fordi det er så vondt å se at de sliter med å få det til å gå rundt. Som om dét er rette reaksjonen når noen du er glad i sliter, noen gang. Tenkt på å prøve å hjelpe dem noe da, i stedet for å dumpe? Forholder du deg sånn når folk du er glad i sliter med andre ting også, kutter kontakt fordi det er vondt for deg

Høres litt krass ut kanskje, men synes bare vinklingen var fascinerende. Mener som sagt det er helt lov å ønske at en partner har orden på økonomi. 

Anonymkode: 395ee...8a4

Late som? Hva snakker du om? Du mener jeg lyver som skriver at det er vondt å vite at noen ikke har nok? Jegvhar empati, har du?

Jeg betaler glatt mer enn min date om han har lite penger, men jeg må jo forsørge et barn først og fremst. 

At det er vondt er en ting, men jeg blir jo irritert og.

Jeg har vært i forhold der jeg i etterkant har blitt en slags enabler som blir en løsning på at de kan slippe å skaffe seg en skikkelig jobb.

Jeg var den som kunne låne de pengene de trengte til å dra ut å drikke feks. Når man dater så er det drepen på alle romantiske følelser men interessant at det funker for deg.

Anonymkode: 41463...a77

AnonymBruker
Skrevet

Jeg bryr meg lite om yrke og økonomi til den jeg dater. Men han må kunne forsørge seg selv.

Jeg har selv lav inntekt, men klarer fint å forsørge meg, og mine 2 barn, og eier min egen bolig. Så jeg vil jo ikke forsørge en partner. Jeg trenger heller ikke å bli forsørget av en partner.

Anonymkode: 10411...097

  • Liker 2
Skrevet

Det er vesentlig stor forskjell på å gå etter noen på grunn av økonomi og å ikke date noen fordi de ikke klarer å forsørge seg selv.

Er dette snakk om i Norge så ligger det meste til rette for at alle skal kunne klare å forsørge seg selv økonomisk. Men ikke alle klarer det av den grunn. Og dette kan likestilles med boevne, evne til å takle forhold, jobb og andre selvfølgeligheter.

Man forventer i 2022 at den personen man dater er i stand til å overleve på egenhånd. Om ikke så må en stille seg spørsmål om det er kjæreste man egentlig er ute etter, eller om det er et prosjekt eller avhengighetsforhold.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg unngår de som ikke har jobb. Jeg har vært i forhold med en som i perioder ikke har hatt jobb, og med jobb har han tjent for lite til å ha råd til ting han hadde lyst på. Og herregud, det er slitsomt. I perioden han ikke hadde jobb, var han så deprimert fordi han ikke hadde jobb, og alt vi snakket om handlet om omskolering, jobbsøking, osv. Jeg brukte tid på å hjelpe til med CV, spurte de jeg kjenner om jobber, lette etter stillinger, osv. Når han endelig fant en jobb, men den var dårlig betalt, var han bare sur fordi han aldri hadde råd til å kjøpe det han ville. Og hadde elendig økonomisk sans. Så jeg spanderte mye fordi jeg ville at han skulle være glad. Endte alltid opp blakk selv.

Aldri mer. Nå går jeg bevisst etter de som tjener det samme som meg eller mer. Og har økonomisk forstand, så de ikke lever over evne. 

Anonymkode: 74f63...f2f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Selvfølgelig må han kunne forsørge seg selv, og ikke minst må han ha vilje til å gjøre det. Dvs at om man ikke får jobb så tar man omskolering, tar andre jobber, osv. Jeg har også barn, og har ingen planer om å måtte underholde en mann i tillegg. Voksne mennesker forsørger seg selv.

Om man er ufør så er det jo selvfølgelig en egen sak. Men jeg forutsetter at folk har vært oppegående nok til å ha forsikringer som gjør at du ikke havner veldig i økonomiske problemer om helsa svikter. Men for all del, det finnes mye man ikke kan ta høyde for.

Anonymkode: cf351...e1f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Aldri mer. Nå går jeg bevisst etter de som tjener det samme som meg eller mer. Og har økonomisk forstand, så de ikke lever over evne. 

Er TS. Noen ganger er det faktisk vanskelig å vite om de HAR fast jobb. Har de ikke det, så sier de jo ikke noe om det. En fyr løy faktisk. :) 

En annen jeg ble sammen med var student og vi hadde jo det helt supert. Men vi kunne ikke finne på noe spesielt siden han hadde dårlig råd. Men det at han var student satte ikke noe stopper for min del, var jo helt stup forelsket. Men tror han kjente mye på forskjeller, og jeg spanderte jo alltid ute. Gjorde meg ikke noe, men det gjorde så vondt å tenke på at han kanskje var blakk, sånn at det liksom tok bort så mye av gleden av å ha han som kjæreste. Får vel skjerpe meg litt og ikke kjenne på så mye av følelser kanskje.

Anonymkode: 41463...a77

AnonymBruker
Skrevet

Jeg leser at du skriver at du er veldig snill og veldig generøs og empatisk ts. Men det er lite hensiktsmessig å adoptere følelsene du føler passer i en annens situasjon og kjenne på uroen og bekymringene. Jeg forstår god daten din reagerer på dette.
Du burde også tenke over skille mellom å være snill og dumsnill, og hva dette skal tjene utover ditt eget ego. Og tenke over hva du fortjener og kan forvente av en partner. De fleste tenker at en partner kan forsørge seg selv. Som Trolltunge så fint oppsummerte. 

Anonymkode: 9e2a2...1f3

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville neppe datet en med null økonomisk sans, men ærlig talt, om du så har minstepensjon, minstesats ufør eller AAP eller noe sånt så går det helt greit. Hvis du da trenger at partner forsørger deg må du roe ned på forbruket. Hvis du har enda dårligere økonomi enn det, som f.eks. studielån, tiltakspenger eller sosialhjelp, så er det midlertidig, og det går an å tåle det en stund.

Anonymkode: 4b84f...778

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner deg, og du burde sikkert finne deg noen i likere situasjon som deg selv. Selv så sliter jeg også, og føler at dating derfor er vanskelig. Jeg vil ikke bli forsørga, og jeg vil ikke at noen skal se ned på meg. Rett og slett er jeg nok ikke klar for dating enda, for det er viktigere for meg å få ting opp og stå først.

Hilsen selvstendig men fattig kvinne

Anonymkode: 0c4fc...626

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...