Du som ikke har kontakt med foreldre og søsken

[AnonymBruker]

-det er jo ofte en grunn til det.

Men det jeg lurer på, føler du deg alene? Eller har du klart å bare gå videre?

Jeg er en av de som ikke har egen familie, så da er det bare meg, og det føles egentlig både feil å rart å ikke ha kontakt, men jeg tør ikke mer etter hvordan de har behandlet meg. Om jeg "tilgir" så fortsetter det jo bare, og jeg klarer ikke å bli dratt ned i søla igjen. Men jeg kjenner jo på ensomheten. Selv om jeg beskytter meg selv fra det vonde så blir jo også det "gode" borte. Savner å kunne stole nok på dem til å ha kontakt. Skulle ønske alt sammen ikke hadde skjedd, skulle ønske ting ikke var så skremmende, forvirrende og vondt.

Anonymkode: c4ed0...74c

[AnonymBruker]

Føler meg absolutt ikke alene. Har klart å gå videre. Alternativet var å ha kontakt med giftige familiemedlemmer som brøt meg ned og det er ikke aktuelt.

Anonymkode: e8bd4...b06

[AnonymBruker]

Har kuttet kontakten med faren min. Han er en psykopat. Har hatt mye såre følelser rundt det. Både savn, sinne og håpløshet. Har følt meg alene. Har blokkert alle kanaler og avvist all form for kontakt. Men nå fem år senere så har jeg fått alt på avstand. Har også bearbeidet traumene hos psykolog i to år. Nå er alt bra. Kjenner ikke på ensomhet eller savn, eller sinne.. Er bare fri 😊

Anonymkode: ff7d7...9bd

[GammelKaktus]

For meg var det ikke et problem å gå videre, det var et veldig bevisst valg som jeg tok i relativt ung alder, skulle gjort det lenge før men på grunn av at jeg da hadde en tendens til å ta på meg ansvar og synes synd på folk så tok det lenger tid enn nødvendig.. Nå er jeg heldig da som hadde en ok forelder på den ene siden og verdens beste tante og onkel og så helt alene var jeg ikke. Dessuten har jeg venner som er mer enn familie og nå har jeg jo barn og så kan ikke klage.☺️

Ingen bitterhet eller issues heller, aldri hatt det, skjønner hvorfor ting er som de er og hadde de ikke vært slik så hadde jeg ikke vært meg og det hadde jo vært tragisk. 😄 

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (1 minutt siden):

For meg var det ikke et problem å gå videre, det var et veldig bevisst valg som jeg tok i relativt ung alder, skulle gjort det lenge før men på grunn av at jeg da hadde en tendens til å ta på meg ansvar og synes synd på folk så tok det lenger tid enn nødvendig.. Nå er jeg heldig da som hadde en ok forelder på den ene siden og verdens beste tante og onkel og så helt alene var jeg ikke. Dessuten har jeg venner som er mer enn familie og nå har jeg jo barn og så kan ikke klage.☺️

Ingen bitterhet eller issues heller, aldri hatt det, skjønner hvorfor ting er som de er og hadde de ikke vært slik så hadde jeg ikke vært meg og det hadde jo vært tragisk. 😄 

Så bra  Ig jeg synes det er fint at du deler, selvom det er en helt annen sitausjon.

Du har kuttet ut en foreldre, her er det snakk om en hel familie, som jeg ikke tror du kjenner deg igjen i, både ved erfaring, men også var du skriver.

Anonymkode: c164e...c43

[AnonymBruker]

Det jeg savner er på en måte illusjonen om hvordan jeg skulle ønske det var. Det har aldri vært bra så det er ikke et reellt savn der egentlig, men kan ofte ønske og drømme om hvordan ting skulle/burde/kunne ha vært. Er mye ensom og føler meg alene men det hadde jeg gjort om jeg hadde hatt kontakt med de også..

Anonymkode: ee03f...03c

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det jeg savner er på en måte illusjonen om hvordan jeg skulle ønske det var. Det har aldri vært bra så det er ikke et reellt savn der egentlig, men kan ofte ønske og drømme om hvordan ting skulle/burde/kunne ha vært. Er mye ensom og føler meg alene men det hadde jeg gjort om jeg hadde hatt kontakt med de også..

Anonymkode: ee03f...03c

Enn hvis du snur på det? Du vet at det er drømmen om hva du skulle ønske det var som gir deg savn. Er det ikke egentlig verre å ha kontakt, og så savne at forholdet var bra?

[AnonymBruker]

Aristoteles skrev (5 minutter siden):

Enn hvis du snur på det? Du vet at det er drømmen om hva du skulle ønske det var som gir deg savn. Er det ikke egentlig verre å ha kontakt, og så savne at forholdet var bra?

Jeg er den personen, men jeg savner ikke min familie. Men jeg savner Å HA EN familie.

Vesentlit forskjell. Og tillegg slike forhold som dette er veldig komplisert, det er mange år med dårlig oppførsel og ikke være inkludert i familien som sakte og sikker skippert bort kjærligheten til den borte.

Nei, jeg savner ikke min familie, men jeg savner å ha en familie, jeg fortjente en bedre familie.

Og det er naturlig, at man skulle ønske det. Og det savne kommer alltid til å være det.

Og har man ikke vært der, vet man ærlig talt ikke hvordan der, så det er ikke bare å snu på det. 

Vi alle er mennesker.

Anonymkode: c164e...c43

[AnonymBruker]

Aristoteles skrev (10 minutter siden):

Enn hvis du snur på det? Du vet at det er drømmen om hva du skulle ønske det var som gir deg savn. Er det ikke egentlig verre å ha kontakt, og så savne at forholdet var bra?

ikke den personen, det jeg prøver å si at du vet ikke hva du snakker om, og dette er dypt trauma.

Det er en menneskerett, en barnerett og ha en ordenlig familie.

Anonymkode: c164e...c43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det jeg savner er på en måte illusjonen om hvordan jeg skulle ønske det var. Det har aldri vært bra så det er ikke et reellt savn der egentlig, men kan ofte ønske og drømme om hvordan ting skulle/burde/kunne ha vært. Er mye ensom og føler meg alene men det hadde jeg gjort om jeg hadde hatt kontakt med de også..

Anonymkode: ee03f...03c

Sånn er det for meg også, jeg savner illusjonen.

Vi hadde endel godt med i bildet vi da, det var faktisk det som gjorde at jeg ikke forstod hvorfor de også skulle gjøre alt så vondt. Men det verste med det er jo at uansett hvor mye vondt de gjorde meg, så forventet de at jeg bare skulle tåle det, og fortsatt være med på det gode -som ikke lengre var eller føltes godt. Ja, sånn er det jo fortsatt. Jeg er enda "på vei ut" enda jeg da (har så vidt beina under meg, de var med på å ta fra meg virkelig alt her i livet), så jeg har noe kontakt. Når barndomshjemmet selges nå, så føles det ekstra trist, selv om jeg forstår at det som kunne vært aldri ville kunne blitt. Forstår jo det at det nå er tid for å tenke at jeg kan frigjøre meg selv helt, men jeg sørger virkelig over over historien vår ble så helt feil.. Tror det kommer til å ta mange år før det føles rolig i mage og hode..

Anonymkode: c4ed0...74c

[AnonymBruker]

Aristoteles skrev (17 minutter siden):

Enn hvis du snur på det? Du vet at det er drømmen om hva du skulle ønske det var som gir deg savn. Er det ikke egentlig verre å ha kontakt, og så savne at forholdet var bra?

Så poenget mitt at vi som har kuttet ut vår familie har gitt opp den drømmen.

Anonymkode: c164e...c43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så poenget mitt at vi som har kuttet ut vår familie har gitt opp den drømmen.

Anonymkode: c164e...c43

Det håpet.

Anonymkode: c164e...c43

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så poenget mitt at vi som har kuttet ut vår familie har gitt opp den drømmen.

Anonymkode: c164e...c43

Ja, drømmen. Eller illusjonen.

[AnonymBruker]

Aristoteles skrev (1 minutt siden):

Ja, drømmen. Eller illusjonen.

Ja, selvom vi har det savnet som er helt naturlig har vi fortsatt ett savn.

Men vi har gitt opp at det skjer i vår familie.

Anonymkode: c164e...c43

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

ikke den personen, det jeg prøver å si at du vet ikke hva du snakker om, og dette er dypt trauma.

Det er en menneskerett, en barnerett og ha en ordenlig familie.

Anonymkode: c164e...c43

Men jeg vet faktisk hva jeg snakker om. For meg ble det langt enklere da jeg tok innover meg at jeg hadde det verre med å være rundt dem og savne det jeg skulle ønske vi var, enn å være uten dem.

[AnonymBruker]

Aristoteles skrev (1 minutt siden):

Men jeg vet faktisk hva jeg snakker om. For meg ble det langt enklere da jeg tok innover meg at jeg hadde det verre med å være rundt dem og savne det jeg skulle ønske vi var, enn å være uten dem.

Ja, og det er poenget mitt og den andre personen, hvis vi hadde trodd det kunne bli bedre hadde vi blitt.

Anonymkode: c164e...c43