Hvordan takle urettferdighet på arbeidsplassen

[AnonymBruker]

Jeg befinner meg i en situasjon (på jobb) der jeg føler på dyp urettferdighet fordi jeg har blitt forskjellsbehandlet, og jeg synes det er vanskelig å takle denne følelsen.
Jeg synes det er vanskelig å akseptere og takle denne typen motgang, fordi jeg vet at det finnes et utfall av situasjonen som ikke ville resultert i denne følelsen av urettferdighet (altså om jeg ikke hadde blitt forskjellsbehandlet). 
Jeg har prøvd å diskutere situasjonen med leder, men når ikke frem. 

Dette påvirker humøret mitt på jobb. Jeg er irritabel, utålmodig og til tider urimelig. Som om jeg vil straffe andre fordi jeg har blitt straffet..

Er det noen som kjenner seg igjen og har også blitt behandlet urettferdig på jobb? 

Hva gjorde du for å takle situasjonen og for å takle følelsene? 

Trenger tips til hvordan jeg kan komme meg gjennom dette uten å bli alt for bitter. Hvordan kan jeg motivere meg selv i en slik situasjon? 

Jeg prøver å tenke at «livet er urettferdig i blant», men det funker ikke (enda)…

 

Anonymkode: 34ffd...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg befinner meg i en situasjon (på jobb) der jeg føler på dyp urettferdighet fordi jeg har blitt forskjellsbehandlet, og jeg synes det er vanskelig å takle denne følelsen.
Jeg synes det er vanskelig å akseptere og takle denne typen motgang, fordi jeg vet at det finnes et utfall av situasjonen som ikke ville resultert i denne følelsen av urettferdighet (altså om jeg ikke hadde blitt forskjellsbehandlet). 
Jeg har prøvd å diskutere situasjonen med leder, men når ikke frem. 

Dette påvirker humøret mitt på jobb. Jeg er irritabel, utålmodig og til tider urimelig. Som om jeg vil straffe andre fordi jeg har blitt straffet..

Er det noen som kjenner seg igjen og har også blitt behandlet urettferdig på jobb? 

Hva gjorde du for å takle situasjonen og for å takle følelsene? 

Trenger tips til hvordan jeg kan komme meg gjennom dette uten å bli alt for bitter. Hvordan kan jeg motivere meg selv i en slik situasjon? 

Jeg prøver å tenke at «livet er urettferdig i blant», men det funker ikke (enda)…

 

Anonymkode: 34ffd...c34

Tipper det er dette som har lagt til grunn. Du virker ikke som en person som takler at du kan ta feil og andre ha rett.

Anonymkode: b4b76...9b5

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du nå er i en ganske fastlåst situasjon, og bør fokusere alt du har på å få deg en ny jobb. For denne situasjonen kommer du nok aldri til å føle at blir særlig mye bedre.

Du opplever at du har blitt forskjellsbehandlet og det har ikke hjulpet å ta det opp med sjefen. Det er kjipt. Men du har egentlig bare to valg - slutte eller legge det bak deg. Du kan i hvert fall ikke gå å forsure arbeidsplassen og ødelegge dagene for alle andre. 

Jeg har hatt «deg» som kollega, og helt uavhengig om jeg har vært enig i at vedkommende hadde blitt behandlet urettferdig eller ei, så var egentlig rådet det samme. Klarer man ikke å løse problemet og/eller legge det bak seg, så bør man se seg om etter en jobb. For en slik situasjon du beskriver TS, den er giftig både for deg og alle rundt deg. Du trenger en ny start. 

Å faktisk klare å legge det bak seg er beintøft og krever nok veldig mye innsats fra din side - særlig om det er en stor feil du mener er begått mot deg. Men du bør i hvert fall prøve ditt aller beste for å ikke ta ditt sinne og bitterhet ut på andre, uskyldige mennesker. 

Anonymkode: 7b86d...973

[Kjøttmeisen]

Som å lese tankene mine.. har vurdert å slutte men vet ikke om en lignende jobb i Norge så jeg har bare blitt. Og det jo bra ting til tider, men så mye dårlig også… blir så forskjellsbehandlet at det har gått ut over psyken

[AnonymBruker]

Er det kun urettferdighet som er problemet eller er det også det urettferdigheten er knyttet til? Hvis det f eks er urettferdige lønnsforskjeller på jobb men du isolert sett syns du har en helt ok lønn må det jo være mulig å akseptere at ting ikke alltid er rimelig og rettferdig men at jobben totalt sett er bra likevel. Et annet grunnlag for aksept kan kanskje være at du har gjort alt du kan for å forsøke å endre dette? Litt lettere å gi tips om du sier litt mer om hva det handler om

Anonymkode: 9af89...735

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tenker at du nå er i en ganske fastlåst situasjon, og bør fokusere alt du har på å få deg en ny jobb. For denne situasjonen kommer du nok aldri til å føle at blir særlig mye bedre.

Du opplever at du har blitt forskjellsbehandlet og det har ikke hjulpet å ta det opp med sjefen. Det er kjipt. Men du har egentlig bare to valg - slutte eller legge det bak deg. Du kan i hvert fall ikke gå å forsure arbeidsplassen og ødelegge dagene for alle andre. 

Jeg har hatt «deg» som kollega, og helt uavhengig om jeg har vært enig i at vedkommende hadde blitt behandlet urettferdig eller ei, så var egentlig rådet det samme. Klarer man ikke å løse problemet og/eller legge det bak seg, så bør man se seg om etter en jobb. For en slik situasjon du beskriver TS, den er giftig både for deg og alle rundt deg. Du trenger en ny start. 

Å faktisk klare å legge det bak seg er beintøft og krever nok veldig mye innsats fra din side - særlig om det er en stor feil du mener er begått mot deg. Men du bør i hvert fall prøve ditt aller beste for å ikke ta ditt sinne og bitterhet ut på andre, uskyldige mennesker. 

Anonymkode: 7b86d...973

Takk for godt innlegg og gode råd! Jeg vil jo ikke påvirke arbeidsmiljøet med min bitterhet, det er derfor jeg må finne en måte å motivere meg selv til å akseptere situasjonen og ikke fokusere så mye på følelsen av urettferdighet. Må bare presisere at foreløpig så tror jeg ikke dette går så mye utover andre, men jeg er redd for at det kan gjøre det om jeg ikke tar meg sammen. 

Jeg følger med på ledige jobber, men det vil ta litt tid å finne en ny jobb da det ikke er så mange lignende jobber her jeg bor. Så jeg må jobbe med humøret og jobbsøkerprosessen parallelt :) 

Kjøttmeisen skrev (13 minutter siden):

Som å lese tankene mine.. har vurdert å slutte men vet ikke om en lignende jobb i Norge så jeg har bare blitt. Og det jo bra ting til tider, men så mye dårlig også… blir så forskjellsbehandlet at det har gått ut over psyken

Leit å høre! Man føler seg ikke verdsatt når man blir forskjellsbehandlet og det går helt klart utover psyken. Men det er ikke alltid like lett å finne en ny tilsvarende jobb.. 

Håper du har gode kollegaer i alle fall :) 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er det kun urettferdighet som er problemet eller er det også det urettferdigheten er knyttet til? Hvis det f eks er urettferdige lønnsforskjeller på jobb men du isolert sett syns du har en helt ok lønn må det jo være mulig å akseptere at ting ikke alltid er rimelig og rettferdig men at jobben totalt sett er bra likevel. Et annet grunnlag for aksept kan kanskje være at du har gjort alt du kan for å forsøke å endre dette? Litt lettere å gi tips om du sier litt mer om hva det handler om

Anonymkode: 9af89...735

Takk - du stiller gode spørsmål her! 

Det handler om at leder overfører oppgaver og prosjekter fra mellomleder til meg (som er under mellomleder i hierarkiet) fordi jeg gjør jobben på en måte som gjør at sjefen kan levere den kvaliteten han ønsker til kunde. Leder gjør ingenting for å lære opp mellomleder, og mellomleder har heller ingen insentiv for å forbedre seg. Så det er best for bedriften og minst styr for leder at jeg gjør jobben. Jeg får ikke hjelp til å gjennomføre mine vanlige oppgaver eller ekstraoppgaver fra de andre i tilsvarende stillinger på avdelingen. 

Så oppsummert føler jeg det er urettferdig at 1) jeg må gjøre jobben til en person som er over meg i hierarkiet og som burde være flinkere på dette en meg, 2) jeg må gjøre jobben til en som tjener mye mer enn meg og 3) at denne "byrden" ikke blir fordelt mer jevnt ut over arbeidsstokken. 

Jeg ser at en måte jeg kan tenke på er at jeg bør være glad for å få masse tillit og kanskje jeg har mulighet til å bli mellomleder en gang, men jeg ser for meg at jeg må vente lenge i så fall. Mellomleder har jobbet lenge i bedriften og hen ser ut til å være komfortabel med jobbsituasjonen (god lønn og rolige dager). Tror ikke hen vil prøve å bytte jobb (eller at noen vil ansette hen). 

Anonymkode: 34ffd...c34

[AnonymBruker]

Bytt jobb?

Anonymkode: 3ecb7...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bytt jobb?

Anonymkode: 3ecb7...9e6

Det er ikke alltid så enkelt dessverre. 

Jeg trives også med arbeidsoppgavene (bare ikke mengden) og kollegaer. Og lønnen er relativt god (sammenlignet med andre jobber jeg kan få her jeg bor, men ikke i forhold til innsatsen). 

Anonymkode: 34ffd...c34

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Long story short: det blir ikke bedre, og både jeg og legen mener at jeg må slutte. 

Anonymkode: 39930...8c6

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for godt innlegg og gode råd! Jeg vil jo ikke påvirke arbeidsmiljøet med min bitterhet, det er derfor jeg må finne en måte å motivere meg selv til å akseptere situasjonen og ikke fokusere så mye på følelsen av urettferdighet. Må bare presisere at foreløpig så tror jeg ikke dette går så mye utover andre, men jeg er redd for at det kan gjøre det om jeg ikke tar meg sammen. 

Jeg følger med på ledige jobber, men det vil ta litt tid å finne en ny jobb da det ikke er så mange lignende jobber her jeg bor. Så jeg må jobbe med humøret og jobbsøkerprosessen parallelt

Leit å høre! Man føler seg ikke verdsatt når man blir forskjellsbehandlet og det går helt klart utover psyken. Men det er ikke alltid like lett å finne en ny tilsvarende jobb.. 

Håper du har gode kollegaer i alle fall

Takk - du stiller gode spørsmål her! 

Det handler om at leder overfører oppgaver og prosjekter fra mellomleder til meg (som er under mellomleder i hierarkiet) fordi jeg gjør jobben på en måte som gjør at sjefen kan levere den kvaliteten han ønsker til kunde. Leder gjør ingenting for å lære opp mellomleder, og mellomleder har heller ingen insentiv for å forbedre seg. Så det er best for bedriften og minst styr for leder at jeg gjør jobben. Jeg får ikke hjelp til å gjennomføre mine vanlige oppgaver eller ekstraoppgaver fra de andre i tilsvarende stillinger på avdelingen. 

Så oppsummert føler jeg det er urettferdig at 1) jeg må gjøre jobben til en person som er over meg i hierarkiet og som burde være flinkere på dette en meg, 2) jeg må gjøre jobben til en som tjener mye mer enn meg og 3) at denne "byrden" ikke blir fordelt mer jevnt ut over arbeidsstokken. 

Jeg ser at en måte jeg kan tenke på er at jeg bør være glad for å få masse tillit og kanskje jeg har mulighet til å bli mellomleder en gang, men jeg ser for meg at jeg må vente lenge i så fall. Mellomleder har jobbet lenge i bedriften og hen ser ut til å være komfortabel med jobbsituasjonen (god lønn og rolige dager). Tror ikke hen vil prøve å bytte jobb (eller at noen vil ansette hen). 

Anonymkode: 34ffd...c34

Hva med å ta det opp med leder . At du opplever ofte å måtte ta oppgaver som er ment for mellomleder  ? Evnt snakk m tillitsvalgt . Du blir jo på en måte utnyttet . Leder burde jo lære opp mellomleder evnt forfremme deg . Hvis du får «jobben « , mens mellomlederen får «betalingen « . 

Endret 7. mars 2022 av NiceOrNothing

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for godt innlegg og gode råd! Jeg vil jo ikke påvirke arbeidsmiljøet med min bitterhet, det er derfor jeg må finne en måte å motivere meg selv til å akseptere situasjonen og ikke fokusere så mye på følelsen av urettferdighet. Må bare presisere at foreløpig så tror jeg ikke dette går så mye utover andre, men jeg er redd for at det kan gjøre det om jeg ikke tar meg sammen. 

Jeg følger med på ledige jobber, men det vil ta litt tid å finne en ny jobb da det ikke er så mange lignende jobber her jeg bor. Så jeg må jobbe med humøret og jobbsøkerprosessen parallelt

Leit å høre! Man føler seg ikke verdsatt når man blir forskjellsbehandlet og det går helt klart utover psyken. Men det er ikke alltid like lett å finne en ny tilsvarende jobb.. 

Håper du har gode kollegaer i alle fall

Takk - du stiller gode spørsmål her! 

Det handler om at leder overfører oppgaver og prosjekter fra mellomleder til meg (som er under mellomleder i hierarkiet) fordi jeg gjør jobben på en måte som gjør at sjefen kan levere den kvaliteten han ønsker til kunde. Leder gjør ingenting for å lære opp mellomleder, og mellomleder har heller ingen insentiv for å forbedre seg. Så det er best for bedriften og minst styr for leder at jeg gjør jobben. Jeg får ikke hjelp til å gjennomføre mine vanlige oppgaver eller ekstraoppgaver fra de andre i tilsvarende stillinger på avdelingen. 

Så oppsummert føler jeg det er urettferdig at 1) jeg må gjøre jobben til en person som er over meg i hierarkiet og som burde være flinkere på dette en meg, 2) jeg må gjøre jobben til en som tjener mye mer enn meg og 3) at denne "byrden" ikke blir fordelt mer jevnt ut over arbeidsstokken. 

Jeg ser at en måte jeg kan tenke på er at jeg bør være glad for å få masse tillit og kanskje jeg har mulighet til å bli mellomleder en gang, men jeg ser for meg at jeg må vente lenge i så fall. Mellomleder har jobbet lenge i bedriften og hen ser ut til å være komfortabel med jobbsituasjonen (god lønn og rolige dager). Tror ikke hen vil prøve å bytte jobb (eller at noen vil ansette hen). 

Anonymkode: 34ffd...c34

Dette er jo ikke bare «urettferdig behandlet» det er direkte vanstyring fra leder sin side. Her hadde jeg stått på krava og forklart vedkommende til mennesket forstår. Fakturer for ekstra arbeid så du har det svart på hvitt. I tillegg hadde jeg søkt andre jobber for harde livet.

Anonymkode: b903e...57f

[AnonymBruker]

Jeg opplevde, etter å ha jobbet mye overtid for å lande et prosjekt, at jeg fikk minst av alle i lønnsoppgjøret. Ga beskjed om hvordan jeg så på dette, men ingen forståelse fra sjefen. Fikk ny jobb, og da jeg sa opp fikk sjefen sjokk - jeg som var så viktig for bedriften kunne jo ikke slutte. 😖 

Anonymkode: c7ef2...aad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg opplevde, etter å ha jobbet mye overtid for å lande et prosjekt, at jeg fikk minst av alle i lønnsoppgjøret. Ga beskjed om hvordan jeg så på dette, men ingen forståelse fra sjefen. Fikk ny jobb, og da jeg sa opp fikk sjefen sjokk - jeg som var så viktig for bedriften kunne jo ikke slutte. 😖 

Anonymkode: c7ef2...aad

Har vært i samme situasjon. Under medarbeidersamtalen fikk jeg kun skryt.  På slutten av samtalen ble lønn et tema, og jeg argumenterte godt for lønnsøkning, men til ingen nytte. Her var intet å hente. Når jeg sa opp to måneder seinere fikk sjefen sjokk, og da var det ikke måte på hva som fantes av lønn og goder likevel. Ble faktisk veldig provosert av det. 

Anonymkode: ab29d...36f