Hvordan reagerer dere når 4-åringen gjør «rampestreker»?

[AnonymBruker]

Jeg har en på 4 som til tider er litt rampete av seg. Han kan finne på å kaste ting i do, kaste noe langt under sofaen som han vet jeg skal ha (lipsyl e.l) - bare på f**nskap (føles det som hvertfall), tømme brus oppi vaser/blomsterpotter som (heldigvis) står tomme osv.

Noen ganger blir jeg ganske irritert og kjefter litt på han, andre ganger lar jeg han slippe unna med «det der var ikke greit, var det vel?». Alt etter hva han gjør. 

Men hvor strenge «skal» man egentlig være? Hvor strenge er dere? Skjønner at han enda er liten, og at han forhåpentligvis tidsnok vil lære..

Anonymkode: ca3ba...cdb

[AnonymBruker]

Min er helt lik, og ingenting fungerer. Kjefter generelt lite, men når jeg først blir irritert bare ler han.

Kan finne på å kaste en hel haug av leker ned trappa, slår og sparker broren på snart 2, og ler. Slår meg. Syns det er gøy når jeg får vondt. 

Er ekstremt konsekvent med regler og grenser, og mye følger han til punkt og prikke. Men han kan fortsatt være helt rabiat store deler av dagen. BARE hjemme da, ute og borte hos andre er han en engel.

Ingen råd fra meg.

Anonymkode: 0bfc5...aae

[BobbySocks]

Vi overså negativ adferd. Kam du inne oppføre deg orker jeg ikke snakke med deg, kom til meg når du oppfører deg som folk. I en kort periode ble de superrabiate, men vi var konsekvente. Tok broren under armen og gikk om de sko, kasta de noe i do fikk det bare ligge der, vi lukka døra og gikk på et annet rom. 
 

Nå oppfører de seg helt uten problemer.

[AnonymBruker]

Utagerende atferd er et ønske om å oppnå emosjonell kontakt med foreldrene. Å overse eller kjefte gjør bare vondt verre.

Legg vekk mobilen.
Lek, les og utforsk med barnet. Vær nysgjerrig. La barnet stille spørsmål. Forklar og beskriv. Gi fysisk kjærlighet, si du er glad i barnet.
Vær rolig og fysisk og mentalt tilstede når barnet utagerer. Små barn må lære å regulere sine egne følelser, og dette gjøres sammen med en rolig voksen. Gir du nok av dette, vil uønsket atferd som regel gå over av seg selv. 
 

hilsen bvped

Anonymkode: 1a127...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Utagerende atferd er et ønske om å oppnå emosjonell kontakt med foreldrene. Å overse eller kjefte gjør bare vondt verre.

Legg vekk mobilen.
Lek, les og utforsk med barnet. Vær nysgjerrig. La barnet stille spørsmål. Forklar og beskriv. Gi fysisk kjærlighet, si du er glad i barnet.
Vær rolig og fysisk og mentalt tilstede når barnet utagerer. Små barn må lære å regulere sine egne følelser, og dette gjøres sammen med en rolig voksen. Gir du nok av dette, vil uønsket atferd som regel gå over av seg selv. 
 

hilsen bvped

Anonymkode: 1a127...f41

Vi gjør alt dette. Nå er det ikke slik at vi kan være mentalt tilstede med barnet absolutt hele tiden, men er ikke bekymret for at barnet ikke får nok emosjonell kontakt. Og barnet gjør ikke disse tingene daglig, men en gang i blant.
 

Ts

Anonymkode: ca3ba...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Utagerende atferd er et ønske om å oppnå emosjonell kontakt med foreldrene. Å overse eller kjefte gjør bare vondt verre.

Legg vekk mobilen.
Lek, les og utforsk med barnet. Vær nysgjerrig. La barnet stille spørsmål. Forklar og beskriv. Gi fysisk kjærlighet, si du er glad i barnet.
Vær rolig og fysisk og mentalt tilstede når barnet utagerer. Små barn må lære å regulere sine egne følelser, og dette gjøres sammen med en rolig voksen. Gir du nok av dette, vil uønsket atferd som regel gå over av seg selv. 
 

hilsen bvped

Anonymkode: 1a127...f41

Altså, alt dette er jo flott i teorien det altså. Men det er nok ikke alltid så enkelt i praksis. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har prøvd å legge fra oss alt, sette oss rolig ned og spørre om vi skal gjøre noe sammen når han er utagerende. Han vrir seg unna, ler, kaster mer leker og ignorerer oss totalt. Her er det ikke snakk om at vi ikke er tilstede. Mobilen legger jeg fra meg når vi kommer inn døra etter henting i barnehagen, og tar den ikke frem igjen før ungene er i seng. Vi må være 100% på HELE tiden for å unngå utagerende adferd. Det betyr i praksis at det ikke går an å være alene med barna, for jeg kan ikke bruke 10 minutter på å tilberede et måltid uten at han da tar hodet til broren og smeller det i veggen.... Men igjen, når vi f.eks er hos besteforeldrene, der vi er nok voksne til å gi han oppmerksomhet hele tiden er han kjempegod. Veldig oppvakt, undrende, pratsom, smart og bare god og snill. Men barna må jo også lære seg at voksne ikke kan være der hele tiden.

Det betyr at vi må ignorere all negativ adferd som ikke skader broren, og det bare for å få laget litt mat (ja, selvfølgelig har vi prøvd å la han være med å lage mat. Det fungerer sånn 50% av gangene).

Anonymkode: 0bfc5...aae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2022 den 15.38):

Min er helt lik, og ingenting fungerer. Kjefter generelt lite, men når jeg først blir irritert bare ler han.

Kan finne på å kaste en hel haug av leker ned trappa, slår og sparker broren på snart 2, og ler. Slår meg. Syns det er gøy når jeg får vondt. 

Er ekstremt konsekvent med regler og grenser, og mye følger han til punkt og prikke. Men han kan fortsatt være helt rabiat store deler av dagen. BARE hjemme da, ute og borte hos andre er han en engel.

Ingen råd fra meg.

Anonymkode: 0bfc5...aae

Dette er ikke rampestreker! Dette er adferdsproblemer. Rampestreker er forholdsvis uskyldige ting som ikke skader andre levende vesener, mennesker eller dyr.

Anonymkode: d036d...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2022 den 14.40):

Jeg har en på 4 som til tider er litt rampete av seg. Han kan finne på å kaste ting i do, kaste noe langt under sofaen som han vet jeg skal ha (lipsyl e.l) - bare på f**nskap (føles det som hvertfall), tømme brus oppi vaser/blomsterpotter som (heldigvis) står tomme osv.

Noen ganger blir jeg ganske irritert og kjefter litt på han, andre ganger lar jeg han slippe unna med «det der var ikke greit, var det vel?». Alt etter hva han gjør. 

Men hvor strenge «skal» man egentlig være? Hvor strenge er dere? Skjønner at han enda er liten, og at han forhåpentligvis tidsnok vil lære..

Anonymkode: ca3ba...cdb

Jeg pleier å ta en sokratisk samtale med ham, hvor han må svare på om det var spesielt lurt og om det er sånn vi skal holde på i vår familie. Også passer jeg på at vi har det ekstra kjekt etterpå, sånt tull er ofte uttrykk for at noe ikke er helt på stell - at jeg kanskje har vært litt fjern, eller at han har behov for mer nærhet eller oppmerksomhet. Det hjelper alltid.

Anonymkode: c6806...4b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2022 den 15.54):

Utagerende atferd er et ønske om å oppnå emosjonell kontakt med foreldrene. Å overse eller kjefte gjør bare vondt verre.

Legg vekk mobilen.
Lek, les og utforsk med barnet. Vær nysgjerrig. La barnet stille spørsmål. Forklar og beskriv. Gi fysisk kjærlighet, si du er glad i barnet.
Vær rolig og fysisk og mentalt tilstede når barnet utagerer. Små barn må lære å regulere sine egne følelser, og dette gjøres sammen med en rolig voksen. Gir du nok av dette, vil uønsket atferd som regel gå over av seg selv. 
 

hilsen bvped

Anonymkode: 1a127...f41

Leste ikke dette før jeg skrev mitt innlegg over, men det er altså min erfaring også.

Anonymkode: c6806...4b7