Å ønske seg en gutt fordi du vil ha et barn som ligner på kjæresten, men så blir det en jente...

[AnonymBruker]

Som tittelen sier, er det situasjonen her. Ikke misforstå, jeg er glad uansett kjønnet på babyen,

Men dette er en attpåklatt for oss begge, og vårt første og eneste barn sammen. Synes kjæresten er så utrolig kjekk, smart, er superforelska, så hadde forestilt meg hvor fint det ville bli å få en sønn som ville ligne på kjæresten. Men fant ut at vi venter en jente, og det blir mitt siste barn (av mange årsaker).

Er det flere som kjenner en slags tristhet pga. noe lignende, eller er jeg bare rar her? Kan en mann bli like glad i en datter som i en sønn som ville ha lignet på han selv?

Anonymkode: 4bd13...7ea

[AnonymBruker]

Har to døtre. Begge er så like faren sin, at alle kommenterer det. Han så for seg en sønn, men forguder jentene. Og de ham. 

Dette går fint, ro ned.

Anonymkode: 4e02b...f63

[AnonymBruker]

du er umoden. 

Anonymkode: a9324...0c9

[AnonymBruker]

Luksusproblem kalles dette. Du har så mye mange ønsker seg, men er likevel ikke helt fornøyd. Og om du tviler på om mannen kan bli like glad i en datter, så skjønner jeg ikke hvordan du kan være så forelska i han.

Anonymkode: 1786b...03b

[AnonymBruker]

Fullt forståelig, selv for meg som er ufrivillig barnløs. Vi lager oss drømmer og fantasier og det er jo et stort kompliment til kjæresten at du vil ha barn som ligner på ham. Husk at du er full i hormoner også, så ting kan virke viktigere enn de er.

Du skal nok se at når den lille er ute så er dette glemt - og hun kan jo fint ligne på pappaen selv om det er en jente 

Anonymkode: 46a3b...c6c

[AnonymBruker]

Nei, et slikt tankesett er helt fremmed for meg.  I mitt hode er det ingen selvfølge at barn er friske når de blir født.  Da er kjønn uviktig.  

Kan en mann bli like glad i en datter som i en sønn som ville ha lignet på han selv? spør du.  Jeg er 100% sikker på at 100% menn ville sagt at ja, selvfølgelig ville de.  

Ligne på?  Naturen er så tilforlatelig laget at barn ikke blir kloninger av foreldrene.  Verken når det gjelder utseende, evner eller andre kvaliteter.  Barn blir seg selv, med trekk og egenskaper du absolutt ikke kjenner igjen verken hos deg selv eller mannen din.  Er det ikke flott? 
 

Anonymkode: ad823...e4c

[AnonymBruker]

Jeg er en kopi av min far. Hans kvinnelige versjon 😄 Så ikke tenk at gutter ligner far og omvendt. Har selv 2 sønner og begge ligner på meg 😊 

Anonymkode: 59e58...468

[AnonymBruker]

Har 3 sønner. Ingen av de ligner på sin far! 

Anonymkode: 9f612...9cf

[AnonymBruker]

Har en datter som ligner masse på sin far.

 

Men uavhengig av det så ville jeg aldri valgt å få barn med en mann hvis jeg var i tvil om at han kunne vært like glad i barnet uavhengig av kjønn. 

Anonymkode: a7a03...1f1

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og utfra alt vi har observert så langt på blant annet 3D ultralyd er hun prikk lik sin far.. så tror faktisk jenter ligner mer på fedre enn der gutter gjør. Hvis det er bare derfor det er så nøye. 
Jeg ønsket meg i utgangspunktet en gutt men fra dagen jeg fikk vite hun var ei jente så kunne jeg ikke tenkt meg noe annet😅 Tror du blir vant og glad i tanken uansett 😊

Anonymkode: 886d2...693

[AnonymBruker]

Jeg har 3 sønner med mannen min. Spesielt den eldste har klare fellestrekk med fars utseende, men ingen av dem er noe "spitting image" for å si det mildt. Minste ligner på meg og mellomste ligner egentlig ikke på noen av oss 😂

Anonymkode: 8df48...49c

[AnonymBruker]

Idiotisk tankegang. 

Anonymkode: b0f8f...cc4

[AnonymBruker]

Vi har en datter som er prikk lik sin far, og en sønn som er gutteversjonen av meg.

Anonymkode: a1498...fd9

[Blomsterpotta]

Jeg har 2 døtre og begge er lik barnefar, det rare er at hun ene er utrolig lik meg også. 
Jeg har opplevd å høre at ene barnebarnet mitt er helt lik faren sin, men jeg ser ikke likhet overhode. Babyen er mor opp av dage.

Jeg har fått høre at jeg er helt lik min «stefar» og det er faktisk ikke genetisk mulig.

Trur mange ganger det kommer ann på øye som ser.

[GammelKaktus]

Herlighet, du har jo ingen garanti for hvem barnet ligner på om det hadde vært gutt. Selv var jeg prikk lik min far og hans familie og min sønn er prikk lik meg... Synes det var litt rare tanker med tanke på at du ikke er 14 år liksom.  Hvis denne mannen er så fantastisk så er blir han jo happy uansett hvem barnet ligner på, er jo hans barn uansett.

[AnonymBruker]

Stakkars barn. Mødre har mye rart for seg. Og ja jeg er en mor selv og har en mor. Opplevd "sjalusi" fra min mor fordi jeg er yngre og penere en henne. Kanskje et slags freudiansk sjalusi-kompleks der hun er redd for at jeg skal overta kjæresten hennes. Så hun har gjort alt for å trykke meg ned og sørge for at jeg ikke lykkes godt med noe. Pass på så du ikke blir slik. Høres jo helt sprøtt ut å ville ha en liten "mini-mannen-din". 

Anonymkode: fffe1...771

[AnonymBruker]

Vi har en sønn, han ligner kun på meg. Ingen som kunne sett at faren er faren. Her tror jeg du har satt deg opp for mange skuffelser for der er plenty med tilfeldigheter som må slå inn for at du skal få det som du vil

Anonymkode: 6b9ed...bd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er gravid og utfra alt vi har observert så langt på blant annet 3D ultralyd er hun prikk lik sin far.. så tror faktisk jenter ligner mer på fedre enn der gutter gjør. Hvis det er bare derfor det er så nøye. 
Jeg ønsket meg i utgangspunktet en gutt men fra dagen jeg fikk vite hun var ei jente så kunne jeg ikke tenkt meg noe annet😅 Tror du blir vant og glad i tanken uansett 😊

Anonymkode: 886d2...693

Dette stemmer jo overhodet ikke. Er jo bare å se på de jentene/damene man kjenner. Noen ligner sin mor, noen sin far og noen er en blanding og noen ligner ikke overhodet på noen. Jeg ligner verken min mor eller far, men er nok hakket mer lik min mor enn min far. Men jeg ligner nok mest på min fars søster, som ikke ligner på min far.

Anonymkode: 9f612...9cf

[AnonymBruker]

Nei. Tror de færreste er opptatt av hvem barnet ligner på i et svangerskap der så mye annet er viktigere.

Anonymkode: bca13...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Som tittelen sier, er det situasjonen her. Ikke misforstå, jeg er glad uansett kjønnet på babyen,

Men dette er en attpåklatt for oss begge, og vårt første og eneste barn sammen. Synes kjæresten er så utrolig kjekk, smart, er superforelska, så hadde forestilt meg hvor fint det ville bli å få en sønn som ville ligne på kjæresten. Men fant ut at vi venter en jente, og det blir mitt siste barn (av mange årsaker).

Er det flere som kjenner en slags tristhet pga. noe lignende, eller er jeg bare rar her? Kan en mann bli like glad i en datter som i en sønn som ville ha lignet på han selv?

Anonymkode: 4bd13...7ea

En sønn kunne lignet på deg. Dette må være noe av det dummeste jeg har lest. Du fremstår både umoden og  uvitende. 

Anonymkode: bfc9a...749