Beste/verste med samlivsbarn/delt foreldreomsorg?

[AnonymBruker]

Til dere som har opplevd samlivsbrudd når man har barn sammen, hva syns dere er det beste og verste med det? 

Jeg vurderer å gå fra mannen og veier for og i mot. Sliter med å komme til en konklusjon, men kanskje andres perspektiv kan hjelpe på saken.

Anonymkode: 6ca04...13c

[AnonymBruker]

Følger denne❤️

Anonymkode: 5908f...449

[AnonymBruker]

Det beste er absolutt å føle at jeg lever igjen etter noen fæle år der jeg følte meg fanget i et destruktivt forhold. Jeg har funnet kjærligheten igjen med en fantastisk mann og er veldig lykkelig. Livet har aldri vært bedre enn nå. 

Prisen jeg betaler er å ikke se barna mine hver dag. Nå har jeg dem omtrent 70 - 80 % av tiden, så jeg skal ikke klage i forhold til mange andre. Men jeg savner dem veldig når de er hos faren sin. 

 

Anonymkode: ac7da...c27

[AnonymBruker]

Vet ikke om det hjelper med en manns perspektiv, men kan hende kvinner deler noen.

Verste (da det er mest nærliggende);

- Kun se barna halvparten av tiden. Store deler av deres liv går meg forbi. Ting de opplever der og da.
- Redusert påvirkningskraft for viktige beslutninger.
- Uro hos barna. Barn som sliter, vil slite mer. Min yngste er veldig umoden, og slet mer etter samlivsbruddet. 
- Bortskjemte barn. Vi vil begge at de skal ha det bra når de først er hos oss. Tar ikke alle kamper, fikser litt ekstra. 
- Unødvendige kriger med eksen. Det var hun som dro, og vi hadde et ganske ryddig brudd. Men tiden etterpå har vært strevsom, med stadige kamper, spesielt etter jeg traff en ny. Jeg tror hun er sint og deprimert, og jeg blir skuddskiven.

Beste;

- Tid fullstendig uten barna til å bare senke pulsen. Tid med venner jeg ikke har sett på lenge, tid til å tenke over nye jobbprosjekter, tid med ny kjæreste. Jeg hadde aldri fullstendig alenetid mens jeg var gift.

Anonymkode: 3208d...74f

[AnonymBruker]

jeg vurderer derimot å skille meg, ikke fordi ekteskapet er dårlig.. Men fordi da slipper jeg å ha barna mine 100%
 

Det virker som en drøm å ha annenhver uke og helg fri!!  jeg tror dette hadde gjort meg til en mye bedre mor! å kunne savne dem litt, ha litt egentid

Anonymkode: 992d6...fbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

jeg vurderer derimot å skille meg, ikke fordi ekteskapet er dårlig.. Men fordi da slipper jeg å ha barna mine 100%
 

Det virker som en drøm å ha annenhver uke og helg fri!!  jeg tror dette hadde gjort meg til en mye bedre mor! å kunne savne dem litt, ha litt egentid

Anonymkode: 992d6...fbe

Uff, jeg har vært der. Er der av og til fortsatt. Det er tøft å ha barn noen ganger.

Anonymkode: 7a6e9...5dd

[Anjatapinjata]

Beste: kan være meg selv, tok noen mnd før jeg fant meg selv igjen etter årene i et mildt sagt elendig forhold. Angrer veldig på At jeg ikke gikk før. Har barnet 100% og det er også veldig fint av flere årsaker.

Værste: ha barn med en som er ekstremt egoistisk og ikke viser noen interesse for barnet sitt. Barnet er ganske lite men husker og savner far,  selvom det nå er sjelden han nevner far lenger. De har sett hverandre 4ganger på 6mnd. 

Også er det såklart minimalt med alenetid som alenemor, men det er verdt det❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

jeg vurderer derimot å skille meg, ikke fordi ekteskapet er dårlig.. Men fordi da slipper jeg å ha barna mine 100%
 

Det virker som en drøm å ha annenhver uke og helg fri!!  jeg tror dette hadde gjort meg til en mye bedre mor! å kunne savne dem litt, ha litt egentid

Anonymkode: 992d6...fbe

Barn kan være mye. Men det er seriøst, så høres det helt forferdelig ut. Kan kanskje være en ide å be om hjelp hos helsestasjonen,  familievernkontor osv.. 

Anonymkode: 6ca04...13c

[AnonymBruker]

Beste: noen ettermiddager uten stress

Verste: at man mister litt kontroll over hva som skjer, at man savner de helt enormt mye (selv ni år etter skilsmissen) og at jeg føler jeg ikke fungerer skikkelig når de ikke er hjemme. 

Anonymkode: c8d45...6c9

[AnonymBruker]

Anjatapinjata skrev (11 minutter siden):

Beste: kan være meg selv, tok noen mnd før jeg fant meg selv igjen etter årene i et mildt sagt elendig forhold. Angrer veldig på At jeg ikke gikk før. Har barnet 100% og det er også veldig fint av flere årsaker.

Værste: ha barn med en som er ekstremt egoistisk og ikke viser noen interesse for barnet sitt. Barnet er ganske lite men husker og savner far,  selvom det nå er sjelden han nevner far lenger. De har sett hverandre 4ganger på 6mnd. 

Også er det såklart minimalt med alenetid som alenemor, men det er verdt det❤

På hvilken måte opplevde du at du fant tilbake til deg selv igjen, hvis det er lov å spørre om? 

Å ha barnet fulltid alene høres slitsomt ut. Samtidig er det han som går glipp av alt ❤️

Anonymkode: 6ca04...13c

[AnonymBruker]

Vet det nesten er forbudt å si, men jeg virkelig elsker de dagene ungen er hos faren! Er der ca 50% av tiden, og jeg elsker ha tid for meg selv. Savner ikke pjokken det grann, men det er fordi jeg vet han har det like bra hos faren som hos meg. 🥰

Det verste..? Egentlig ingenting, vi samarbeider bra, og ungen er fornøyd. Det var litt styr i starten, men det gikk fort over.  

Anonymkode: 9f1e8...927

[Anjatapinjata]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

På hvilken måte opplevde du at du fant tilbake til deg selv igjen, hvis det er lov å spørre om? 

Å ha barnet fulltid alene høres slitsomt ut. Samtidig er det han som går glipp av alt ❤️

Anonymkode: 6ca04...13c

Jeg hadde blitt helt innesluttet. Fant lite glede med noe som helst. Var helt følelsesløs og kald etter å ha levd med et menneske som skulle kontrollere og bestemme alt over meg. Som bare var negativ å ødela alt rundt seg. Jeg var ikke meg selv lenger overhode. Var faktisk en sang på et tv program som fikk meg til å innse at om jeg ikke fikk fingern ut av ræva, bokstavelig talt kom jeg til å ødelegge meg selv og ungen min. 

Nå kan jeg gjøre hva jeg vil, når jeg vil. Slipper å bli beskyldt for alt mellom himmel og jord. Jeg nyter dagene og friheten jeg har. Jeg er glad og sprudlende igjen, og er meg uten å føle på at det ikke er greit.

Hadde det ikke vært for jobben min under forholdet hadde jeg vel gått under..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

jeg vurderer derimot å skille meg, ikke fordi ekteskapet er dårlig.. Men fordi da slipper jeg å ha barna mine 100%
 

Det virker som en drøm å ha annenhver uke og helg fri!!  jeg tror dette hadde gjort meg til en mye bedre mor! å kunne savne dem litt, ha litt egentid

Anonymkode: 992d6...fbe

Min eks vil ikke ha 50 %, så jeg sitter her med 80 %. Så du er ikke garantert så mye barnefri, det er jo helt opp til den andre forelderen. Jeg er glad jeg har barnet mitt mye, men jeg er samtidig helt låst. Kan ikke gjøre noe som helst.

(Gikk ikke fordi jeg ville slippe barnet mitt, men fordi pappaen var forferdelig mot meg)

Anonymkode: 9fd6f...7e3

[AnonymBruker]

Det ble ett ganske destruktivt forhold på slutten med mye psykisk vold og trusler.. så for min del er det mest positivt.  

Det er veldig tungt med en 3 åring og baby, og savner familielivet. Det føles ofte litt tomt å ikke ha en partner å dele hverdagen og opplevelser med. 

MEN! Det er ekstremt deilig å endelig ha et rolig og stabilt liv. Ingen flere trusler, jeg og barna har en fin hverdag sammen. Jeg slipper å Grue meg til å se samboer og lure på hvilket humør han har for dagen. Jeg slipper flere  skuffelser over at han ikke stiller opp, kjører sitt eget egoløp og bare forsvinner når han finner ut av det. Ingen flere krangler og ingen mann som lenger kan bestemme humøret mitt for dagen.❤️

Anonymkode: 2dbf6...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vet det nesten er forbudt å si, men jeg virkelig elsker de dagene ungen er hos faren! Er der ca 50% av tiden, og jeg elsker ha tid for meg selv. Savner ikke pjokken det grann, men det er fordi jeg vet han har det like bra hos faren som hos meg. 🥰

Det verste..? Egentlig ingenting, vi samarbeider bra, og ungen er fornøyd. Det var litt styr i starten, men det gikk fort over.  

Anonymkode: 9f1e8...927

Jeg synes ikke det skal være forbudt å si. Når man vet at barna har det bra hos den andre forelderen, så er det et privilegie å kunne nyte alenetid og være i noe annet enn bare mamma/papparolle (som lett blir veldig altoppslukende og vanskelig å balanse). Jeg opplever det samme selv, og skal ærlig si at jeg er en mye bedre og opplagt mamma nå når jeg får lov til å også være meg selv og i rollene som venninne, kjæreste, nabo, student, osv annenhver uke.  Da kan jeg bruke tiden min til å gjøre alt som er viktig for meg: jobbe inn litt fleksitid på jobben, trene, ta meg lit vin med venner, være sosial. Når jeg har ungene har jeg opparbridet meg mer positiv energi, og kan også bruke opparbeidet fleksitid, ha mer fokus på ungene gjennom hele dagen og finne på mye gøy med dem. 

Selv om skilsmissen i seg selv er tu g, og tiden etterpå er strevsom frem til man får en avtale og et samarbeid som fungerer (så optimalt det lar seg gjøre for den enkelte) så var det for meg 100% verdt det. Vi har begge bedre liv, ungene sier de er gladere, og energien/atmosfæren rundt oss er mye bedre! 

 

Anonymkode: 078e0...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Til dere som har opplevd samlivsbrudd når man har barn sammen, hva syns dere er det beste og verste med det? 

Jeg vurderer å gå fra mannen og veier for og i mot. Sliter med å komme til en konklusjon, men kanskje andres perspektiv kan hjelpe på saken.

Anonymkode: 6ca04...13c

Det beste er å slippe å bo med noen jeg virkelig ikke går overens med. Han har vært økonomisk utro og psykisk voldelig mot meg i så lang tid. Jeg blir fysisk uvel av å være i samme rom som han.

Så barnet fikk 2 hjem i ung alder, 2 foreldre som er glade i stedet for å krangle. En annen ting som er positivt er barnets stemor som har gjort at mitt barn får det ennå bedre hos pappaen sin. Endelig har pappa skjerpet seg ganske mye og fått orden på livet. Sammen hadde vi ikke klart det. 

Det verste er å ikke se barnet mitt hver dag. 

Anonymkode: ba6ed...b4f

[Gjest CamillaCollett]

Det er veldig mange ting som er bedre. Det aller beste er å ikke leve i et forhold som ikke fungerer lenger. Verden ser helt annerledes ut nå. Det er deilig å komme hjem, jeg kan ta beslutninger på egenhånd, helsen er bedre - jeg sover bedre, er mer opplagt og har mye mer overskudd. Når barna og jeg skal finne på noe trenger vi ikke å ta hensyn til eksens meninger om det. Det er mindre husarbeid. 

Det verste er naturligvis å ha barna halve tiden og at barna måtte oppleve dette. Men de har klart seg veldig fint. Og jeg har muligheten til å gjøre helt andre ting når jeg har barnefri, noe jeg setter pris på.

[Gjest Johan2021]

Det verste etter min mening er at barna ikke får den oppfølgingen de ville fått om man var to foreldre.

Den uken du har barn skal du gjøre absolutt alt. Vaske, koke, rydde, trøste, legge, stelle, leke, hjelpe, levere, hente, handle, jobbe etc. Den andre uka er det vakuum.

Sånn er det for den andre forelderen også. Har du da mer enn ett barn vil det bli mindre oppfølging av de enkelte totalt sett, uansett hvordan du snur på det. 

[Gjest CamillaCollett]

Johan2021 skrev (2 timer siden):

Det verste etter min mening er at barna ikke får den oppfølgingen de ville fått om man var to foreldre.

Den uken du har barn skal du gjøre absolutt alt. Vaske, koke, rydde, trøste, legge, stelle, leke, hjelpe, levere, hente, handle, jobbe etc. Den andre uka er det vakuum.

Sånn er det for den andre forelderen også. Har du da mer enn ett barn vil det bli mindre oppfølging av de enkelte totalt sett, uansett hvordan du snur på det. 

Jeg har motsatt erfaring. 

Det er mye praktisk jeg legger i den barnefrie uka. Jeg må selvsagt handle og svinge støvsugeren i blant, men jeg planlegger middager, storhandler og gjør andre ærender når jeg ikke har barna. Og når jeg har barna har jeg ikke "råd" til å bruke barnevakt eller finne på noe annet for min egen del. Jeg bruker mer tid på dem enn jeg gjorde i en normaluke før jeg ble skilt. Det gjør at jeg føler det som om jeg i praksis har dem mer enn 50 %.

Og det gjør også at jeg er sliten den første barnefrie dagen og dermed ikke savner dem den første helga (vi bytter på fredager). 

[AnonymBruker]

Vi hadde 50/50 i starten, og jeg DIGGET det 🙊 Når jeg leverte barna til far på fredager, svingte jeg meg rundt med planlegging, storhandling, husvask og klesvask. Slik at det var unnagjort fredag kveld/lørdag. Så gikk det an å sove så lenge jeg ville, slappe av og se alt jeg ville på tv. Eller være sosial. Så var det en uke med mye doble vakter, kveldsvakter eller nattevakter. (God lønn av det). De sistnevnte gjorde også at jeg kunne sove lenge, gjøre ulike ærend på dagtid i barnefri-uken - som frisør/hudpleie, bilpleie, elektriker/rørleger/snikker til huset, osv. Så hentet jeg barna etter skolen fredag igjen, og hadde hele helga med kos sammen med de, før mer fri fra jobb og oppfølging av barn på skolen i uka jeg hadde de. Fin premie for å ha jobbet ekstra mye den barnefri-uka.

Far taklet ikke å ha barna så mye, så nå har jeg dem 100% og føler jeg ikke har tid til noe lenger. Måtte bytte til dagjobb (dårligere lønn), og flytte nærmere skolen slik at hverdagskabalen går bedre opp.

Anonymkode: 51846...561