Irritert på forhold til mamma i voksen alder

[AnonymBruker]

Min mor har en diagnose som gjør at hun gjennom barndommen min har vært sykelig deprimert. Hun begynte ikke å medisiner før jeg var tenåring, og det har vært vanskelig for meg i oppveksten med barnevern og diverse innblandet. Hun er den beste moren i verden når hun har gode dager, og motsatt når dagene er dårlige. 
 

Hun har prøvd å ta livet sitt ved flere anledninger, og jeg ble til slutt så utmattet i voksenalder av hennes perioder at jeg måtte trekke meg litt unna. Jeg fikk realistiske mareritt, gråt, isolerte meg selv og var redd. Det ble lurt på om jeg hadde PTSD som følger av dette, men ikke diagnosert. 

 

Hun har ett barn til som er yngre enn meg, og bor hjemme. Min bror har det mye bedre enn det jeg hadde det, og hun reiser ofte på ferier med han og mannen sin. Jeg blir ikke invitert for jeg er voksen. Har også unnlatt å dra hjem da det gir meg dårlig humør og deprimert. Det er alltid jeg som ringer hun, og om ikke jeg ringer går det kanskje 2-3 uker til vi snakker. For ett år siden lånte jeg noen penger av hun til bil, og skylder hun rundt 8000 som jeg driver å betaler ned på. Når hun da tar kontakt er det alltid for disse pengene, og aldri for å høre hvordan det går. Jeg blir irritert da hun vet at jeg har det trangt økonomisk og hun har brukt mye mindre på meg oppover siden jeg ble tatt fra hun. Jeg vet jo at jeg skal betale det tilbake, men det irriterte meg at hun aldri tar kontakt bortsett fra angående dette. 
 

I tillegg har hun løyet og sagt at faren min er død, noe som jeg fant ut i voksen alder at ikke stemmer. Han bor nemlig 2 timer unna og fortalte meg at han har møtt mye motstand fra hun når han ønsket å ta kontakt. Hva skal jeg gjøre? Jeg sa at jeg ønsket kontakt med han, og da truet hun med å ta sitt eget liv for hun skammer seg sånn over å ha løyet. Jeg kjenner jeg blir mer og mer forbanna. 
 

I tillegg lager hun et stort oppstyr rundt at jeg er mer med familien til kjæresten min, enn hjemme på besøk. Før jeg fikk kjæreste brydde hun seg ikke om dette 

Anonymkode: c8fa5...ef6

[Gjest Ærlige Ærna]

Synes det ikke er rart at du er irritert. Du har ikke hatt en stabilt fungerende mor, og hun er heller ikke i dag slik man skulle ønske for deg. Klart det er skuffende. Skulle ønske det var annerledes for deg og sender deg en god klem ❤️ 

[AnonymBruker]

Ærlige Ærna skrev (22 minutter siden):

Synes det ikke er rart at du er irritert. Du har ikke hatt en stabilt fungerende mor, og hun er heller ikke i dag slik man skulle ønske for deg. Klart det er skuffende. Skulle ønske det var annerledes for deg og sender deg en god klem ❤️ 

Tusen takk for gode ord ❤️ Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, har veldig lyst å kontakte min biologiske far men med tanke på at hun truet med å ta livet sitt og har prøvd på dette før er jeg redd for konsekvensene rundt det. Blir det feil å kontakte han? 

Anonymkode: c8fa5...ef6

[AnonymBruker]

Du må ignorere hva en slik dramaqueen sier og utelukkende gjøre hva som er best for deg. Gjør som du har lyst. Du skylder ingenting. 

Anonymkode: bc85b...9f1

[Hippogriff]

Kan du bare leve livet ditt uten å informere henne så mye om hva du gjør? Hun trenger kanskje ikke vite at du har kontakt med faren din, eller hvor ofte du besøker svigerfamilien din? Du behøver ikke lyve, men du kan kanskje sette grenser for henne ved å ikke snakke med henne om det og heller ikke la henne åpne samtaler om det? 

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for gode ord ❤️ Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, har veldig lyst å kontakte min biologiske far men med tanke på at hun truet med å ta livet sitt og har prøvd på dette før er jeg redd for konsekvensene rundt det. Blir det feil å kontakte han? 

Anonymkode: c8fa5...ef6

Du har rett til å kontakte ham, og at hun nekter deg med selvmordstrusler er en stygg og utspekulert manipulering. Det er ene og alene hun som har ansvar for eget liv. Du har aldri ansvar for hennes dårlige valg. Kontakt ham, og unngå kontakt med henne i denne perioden så du ikke påvirkes av dramaet hennes. Å si at faren din er død er utrolig slemt gjort. Og fordi at hun skammer seg over å ha løyet? Hun skammer seg ikke. Da hadde hun bedt om unnskyldning og rettet opp, ikke truet med selvmord. 

Det kan du si direkte til henne om hun lager drama:" om du velger å skade deg selv så er det ditt valg. Det har ingenting med meg å gjøre og det er en utrolig stygg trussel å bruke for å kontrollere meg til å gjøre som du vil."