Gravid og alt føles håpløst

[AnonymBruker]

Jeg ble uplanlagt gravid, men ønsket ikke å ta abort siden vi tross alt er i tredveåra og er ferdig med utdannelse, har faste jobber, osv. Vært kjærester i to år. Jeg var så sikker på valget, men jo lenger ut i svangerskapet jeg kommer (uke 15 nå) jo mer angrer jeg. Mannen vil ikke ha barnet noe mer enn han gav uttrykk for i uke 4, jeg føler meg helt fortapt og alene og har ingen glede av graviditeten. Var på ultralyd i uke 13 og så et helt perfekt foster og jeg bare gråt og gråt fordi det fortjener så mye bedre enn meg. Føles feil å overlate barnet til faren som ikke ville ha det, men han ønsker å stille opp når det er født slik at adopsjon er utelukka det og. Skal jeg klare å være alene må jeg flytte halve landet nærmere familie og da får ikke barnet samvær med far. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, jeg orker ikke forholde meg til noe som helst. Hvordan kan jeg vite hva som er rett? Det er jo for sent å angre seg nå…

Anonymkode: 16f87...78f

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om å være i denne situasjonen, og for de aller fleste så blir det en fin opplevelse når babyen først er der. Prøv å fokuser på at det er en liten del av din kjæreste, for du elsker vel han? 

Ellers anbefaler jeg deg å snakke med jordmor og eventuelt psykolog på helsestasjonen, begge deler er gratis. 

Anonymkode: d2d19...9ab