Mennesker som ikke sørger til tross for godt forhold til foreldre…

[AnonymBruker]

Hva tenker du om mennesker som brått og uventet mister sin forelder, (godt forhold) som bor langt unna eller i et annet land…

Og tar med seg venner (som ikke har noe med forelderen å gjøre) dit når dødsfallet er gjort kjent, og tar det hele som en kosetur med fyll og restaurantmåltider og ler og drikker og koser seg med vennene sine. Hvordan klarer noen å gjøre det så kort tid etter? Ingen sorg? Ingen følelser? 

Overfladiskhet hele veien. Hva er det med den type mennesker? Som aldri har følelser og heller aldri viser noen empati noensinne? Aldri gråter… Men koser seg og ler. Eier de ingen følelser som helst? 

Anonymkode: c0d6c...f35

[utakulanini]

Nå dømmer du basert på det du ser utenfra. Du aner jo aldri hvordan noen virkelig har det på innsiden og når de er alene bak lukkede dører. 

Svært mange mennesker håndterer sorg på andre måter enn vi selv ville gjort, og det er ikke få som velger (enten bevisst eller ubevisst) å skyve smerte til siden, fram til de er klare til å takle det. Kanskje er dette den eneste måten de er klare til å takle den vonde sorgen på, ved å leve på overflatenivå en liten stund, mens de sakte tar fram bit for bit av sorgen, i små biter som er lettere å hanskes med. 

Er det mindre riktig enn de som klarer å ta innover seg hele sorgen med en gang? Jeg synes ikke det. Vi er alle sammen på forskjellige nivåer når det gjelder emosjonell modenhet og sorg er noe som er ekstremt vanskelig for mange. 

[AnonymBruker]

Om dette gjelder deg selv, så vil jeg si at det er helt normalt å ha ulike reaksjoner når det kommer til å miste en nær, og jeg håper dine næreste gir deg rom til å sørge på den måten du finner det best. Og om det gjelder andre så håper jeg du gir dem rom for det samme. 

Anonymkode: e0c94...176

[AnonymBruker]

utakulanini skrev (39 minutter siden):

Nå dømmer du basert på det du ser utenfra. Du aner jo aldri hvordan noen virkelig har det på innsiden og når de er alene bak lukkede dører. 

Svært mange mennesker håndterer sorg på andre måter enn vi selv ville gjort, og det er ikke få som velger (enten bevisst eller ubevisst) å skyve smerte til siden, fram til de er klare til å takle det. Kanskje er dette den eneste måten de er klare til å takle den vonde sorgen på, ved å leve på overflatenivå en liten stund, mens de sakte tar fram bit for bit av sorgen, i små biter som er lettere å hanskes med. 

Er det mindre riktig enn de som klarer å ta innover seg hele sorgen med en gang? Jeg synes ikke det. Vi er alle sammen på forskjellige nivåer når det gjelder emosjonell modenhet og sorg er noe som er ekstremt vanskelig for mange. 

Må legge til at vedkommende alltid lever på overflatenivå og heller ikke har særlig til empatiske evner. 

Anonymkode: c0d6c...f35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Om dette gjelder deg selv, så vil jeg si at det er helt normalt å ha ulike reaksjoner når det kommer til å miste en nær, og jeg håper dine næreste gir deg rom til å sørge på den måten du finner det best. Og om det gjelder andre så håper jeg du gir dem rom for det samme. 

Anonymkode: e0c94...176

Nei. Dette gjelder noen jeg kjenner. Har aldri sett vedkommende hatt ekte følelser for noenting. Men er fortsatt sjokkert over mangelen på respekt ovenfor avdøde.

Anonymkode: c0d6c...f35

[Ost]

Dersom den som har gått bort har levdt et langt og godt liv, og sovnet stille inn ser jeg ingen grunn til å sørge. Tvert i mot, ser det som en selvfølge at man feirer livet til vedkommende og de minner man vil sitte igjen med resten av livet. 

Når jeg dør så vil jeg ikke at folk skal sørge. Hva er poenget. Le, kos dere, ha det gøy. 

[AnonymBruker]

Ost skrev (3 minutter siden):

Dersom den som har gått bort har levdt et langt og godt liv, og sovnet stille inn ser jeg ingen grunn til å sørge. Tvert i mot, ser det som en selvfølge at man feirer livet til vedkommende og de minner man vil sitte igjen med resten av livet. 

Når jeg dør så vil jeg ikke at folk skal sørge. Hva er poenget. Le, kos dere, ha det gøy. 

Det var et uventet og brått dødsfall.

Anonymkode: c0d6c...f35

[AnonymBruker]

Jeg vet at det er mange som sørger på den måten at de feirer livet til vedkommende, prøver å være i godt humør, gjerne en god middag eller «fest».

Hvis «barna» er voksne så er de nok også smertelig klar over at foreldre - som alle andre - kan dø når som helst.

Noen sørger best ved å late som ingenting, andre trenger tid før det synker inn - det er ikke alle som blir sønderknust og ikke vet hvordan de skal leve videre

Anonymkode: 0eb25...281

[AnonymBruker]

Folk reagerer forskjellig, jeg viser ikke slike følelser utad, grine gjør jeg heller ikke. Bearbeider ting på min  måte. 

Anonymkode: 18dd1...b29

[utakulanini]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Nei. Dette gjelder noen jeg kjenner. Har aldri sett vedkommende hatt ekte følelser for noenting. Men er fortsatt sjokkert over mangelen på respekt ovenfor avdøde.

Anonymkode: c0d6c...f35

Hvilken del er det du føler er respektløst?

Hvis dette mennesket er rimelig avslått følelsesmessig til vanlig også, så viser det jo til det motsatte tenker jeg, da er jo denne type reaksjon mer normalt enn det ville vært dersom jeg (et følelsesmenneske) reagerte slik. 

Det finnes mange som har underutviklet følelsesspekter, og det er jo en del av livet å måtte respektere hverandres forskjeller. Det som føles riktig for meg, kan føles helt feil, eller respektløst, for deg. Uten at det faktisk er noen respektløs intensjon bak handlingen. Og jeg tror dette spesielt kan merkes når det kommer til sorg, kanskje? 

[AnonymBruker]

Da mamma døde brått og uventet i relativt ung alder fortsatte jeg livet som vanlig. 

Vi har alltid hatt et godt forhold, jeg hadde en fantastisk barndom, vi snakket stadig sammen, og alt det der. 

Det var jo et sjokk. Og det stikker fortsatt når jeg tenker på det, tre år senere. Men hva hjelper det å grave seg ned? 

Jeg er også en person som klarer å trekke pusten dypt, og beholde fokus. Man kan da føle at ting er vondt uten å ty til tårer, sykemelding, og bunnløs sorg.  

Av respekt? Respekt for den mamma var handlet om å fortsette å leve mitt liv, og være så lykkelig som mulig. Om hun hadde visst (vi er ikke religiøse) at vi spiste god mat, tok litt vin, snakket godt, lo, rett etter dødsfallet, hadde det vært helt etter hennes ønske.

Anonymkode: 38735...7df

[AnonymBruker]

Hva vil du at de skal gjøre? Hyle og gråte slik at du kan si at de sørger på en måte som passer deg og ditt moralske kompass?

Anonymkode: 4fd91...db1

[AnonymBruker]

Jeg viser ikke de store følelsene til hvem som helst, det betyr ikke at jeg ikke har dem. Jeg synes følelser blir litt utvanna hvis man skal strø om seg og dele dem med alle. Hvis man skal beskylde noen for å være respektløse, vil jeg heller si at de t er de som sitter og hylgriner og får alt til å handle om seg selv istedenfor personen som skal sørges. 

Jeg gikk på jobb noen dager etter at moren min døde. Kollegene mine syntes det var rart, de har vært sykmeldt noen uker når de har vært i samme situasjon. Det har vært rett for dem, men for meg hjalp det å komme ut og tenke på noe annet. Det hadde ikke hjulpet noen om jeg hadde vært hjemme og stura i to uker istedenfor, og det er ikke det mamma hadde villet heller. 

Anonymkode: 1d4f8...313

[AnonymBruker]

Folk er forskjellig. Vet om noen som mistet sin datter veldig brått 15 år gammel. Godt forhold. Hun fikk blodforgiftning og døde brått. Verken foreldre eller søsken (noen år eldre enn henne) la ut et ord på sosiale medier at hun døde, hvis man ikke visste at de hadde mistet en datter/søster så det helt normalt ut fra utsiden. Men de sørget på sin måte, foreldre og søsken var helt knust. Men på utsiden så det ut som livet gitt videre som om ingenting hadde hendt.

Anonymkode: 40b77...51d

[AnonymBruker]

For min del, da vi mistet nært familiemedlem brått, så fikk ikke jeg noen sorgreaksjon før ei god stund etterpå.

Da det skjedde, og med alt som måtte ordnes etterpå, så var jeg i flere måneder helt i organisator-modus. Ikke før begravelse var overstått, slekt trøstet, arveoppgjør gjort, hus tømt. Og enda ei lita stund gikk det. Før min sorgfase fikk starte.

 

Anonymkode: 3e789...b8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei. Dette gjelder noen jeg kjenner. Har aldri sett vedkommende hatt ekte følelser for noenting. Men er fortsatt sjokkert over mangelen på respekt ovenfor avdøde.

Anonymkode: c0d6c...f35

Mangelen på respekt fordi de ikke sørger slik du forventer? Jeg har jobbet mange år i helsevesenet og for lengt lært seg at folk sørger på svært forskjellige måter. Noen går videre som om ingenting har hendt og tar ut sorgen hjemme alene, andre hyler og bærer seg og er nesten ikke tilsnakkendes. Men jobben min har også lært meg at langt fra alle familier har gode forhold selv om det ser sånn ut, det er mye som kan ha skjedd i oppvekst og ungdomsår som påvirker resten av livet og forholdet man har til foreldre. Stadig flere har også den oppfatningen at levd liv skal feires, ikke gråtes bort. 

Anonymkode: e4a20...e57

[Daria]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Må legge til at vedkommende alltid lever på overflatenivå og heller ikke har særlig til empatiske evner. 

Anonymkode: c0d6c...f35

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei. Dette gjelder noen jeg kjenner. Har aldri sett vedkommende hatt ekte følelser for noenting. Men er fortsatt sjokkert over mangelen på respekt ovenfor avdøde.

Anonymkode: c0d6c...f35

Hva med din respekt for at andre sørger og viser følelser på andre måter enn de du synes er korrekte? Å oppfordre til offentlig diskusjon og fordømmelse over hvordan andre håndterer sitt liv og sine sorger er heller ikke en strålende måte å demonstrere empatiske evner på... Jeg skjønner ikke hvorfor du mener dette er din sak - det er vel ikke for din skyld vedkomne skal sørge og vise følelser (og det er ikke nødvendigvis sånn de mest synlige følelsene er de mest ekte).

[Pippi Lotta]

Det at de ikke oppfører seg slik du vil betyr ikke at de ikke sørger! Noen smiler mest når de har det vondt inni seg, det kan være en måtte å takle sorgen på. Ingen skylder deg noen rapport på hvordan de har det. 

Endret 6. mars 2022 av Pippi Lotta

[GulSitron]

Da min mamma plutselig fikk hjertestans og senere ble erklært hjernedød hadde jeg egentlig ingen reaksjon. Jeg greide ikke ta det innover meg. Møtte presten, var hos begravelsesbyrå, var på syning etter organdonasjon.. Gråt nesten ingenting, følte ingenting. Forholdt meg rolig og egentlig litt kald. 

Fikk litt hat fra bestemor fordi jeg var så følelsesløs og ikke hylgrein hele tiden, mens pappa synes jeg var tøff og sterk. 

Med tid og stunder gikk det mer og mer opp for meg at hun er død, men samtidig skjønner jeg det ikke. 
 

Jeg var på jobb som vanlig etter begravelsen og ble presset av kollegaer til å sykemelde meg. Tror kanskje jeg reagerte på denne måten fordi vi har snakket om døden som en del av livet og hun var klar på ved hver samtale at det ikke skulle være nitrist. Vi skulle heller ta med oss alle minnene og leve normalt. Har også funnet mye trøst i at hun faktisk kunne donere bort alle organer med unntak av hjerte og lunger, så hun har i hvert fall bidratt til at fem andre personer har fått et bedre liv.

Alle reagerer ulikt når de er i sorg eller får et dødsfall "kastet" på seg så man går i sjokk. Det er greit å le, det er greit å gråte, det er greit å ikke foreta seg noe som helst. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva tenker du om mennesker som brått og uventet mister sin forelder, (godt forhold) som bor langt unna eller i et annet land…

Og tar med seg venner (som ikke har noe med forelderen å gjøre) dit når dødsfallet er gjort kjent, og tar det hele som en kosetur med fyll og restaurantmåltider og ler og drikker og koser seg med vennene sine. Hvordan klarer noen å gjøre det så kort tid etter? Ingen sorg? Ingen følelser? 

Overfladiskhet hele veien. Hva er det med den type mennesker? Som aldri har følelser og heller aldri viser noen empati noensinne? Aldri gråter… Men koser seg og ler. Eier de ingen følelser som helst? 

Anonymkode: c0d6c...f35

Hva med å bare mind your own business?

Anonymkode: be1ee...3ba