folk som får 6ere i alle fag. Er det mulig for alle om man øver nok? Eller en spesiell diagnose?

[AnonymBruker]

Litt rart formulert overskrift. Men jeg lurer på hvordan noen kan være god i ALT. Altså når det kommer til skole.

Hvordan kan noen få 6er i kroppsøving, norsk hovedmål, sidemål, muntlig, engelsk, naturfag, kjemi, matte og valgfag o.s.v.

Har sett på the good doctor, og skjønner at det er mulig (på en måte) om man er autistisk. Samtidig ville jeg da tro man kanskje får dårlig karakter i kroppsøving.

Poenget mitt er uansett; HVORDAN kan noen få 6'ere i nesten alle fag og i tillegg fungere bra sosialt og komme inn på legestudiet?

Er det en spesiell diagnose (utenom autisme), eller er det mulig for alle om man øver nok? Hva tror dere? 

Jeg satt i timesvis med lekser/skolearbeid og fikk på det beste en 5'er. Fikk mange 4'ere. Jeg klarte aldri å få en 6'er (som standpunkt). Jeg fikk bare 4'ere og noen 5'ere og har vurdert ta opp noen fag, men vet ikke om det er vits en gang.

 

Anonymkode: 65ff2...3db

[AnonymBruker]

For det første; terskelen for å få en 5-er eller 6-er på en gitt skole varierer veldig. Det kommer an på skolen selv, lærernes krav og nivået på elevene. Akkurat dette snakkes det ikke så mye om, men det KAN være lite strategisk å gå på en veldig god skole, rett og slett fordi alle er flinke og nivået ligger høyt. Jeg gikk på en av sentrumsskolene i Oslo på vgs og jeg husker en annen skole trente på Sognsvann samtidig med oss - deres krav til 5 var vårt krav til 3. 

Da jeg studerte i London så traff jeg studenter som kom fra mange ulike skoler i Norge. Jeg husker en av jentene som fikk bare seksere på sine gamle skole (tror det var i Ålesund) og hadde kommet inn på LSE, ble helt slått i bakken av hvor vanskelig det var. Hun syntes videregående var 'lett' men var fullstendig demotivert da hun begynte å studere.

Så husk at en sekser er ikke en universelt sammenlignbar karakter. Det er en utmerkelse i faget ved den skolen du har gått. Kanskje henger de veldig høyt der du går.

Anonymkode: b3dda...d71

[Ullvott]

Nei, man trenger ikke ha en eller annen diagnose for å få 6 i alle fag. 

Det betyr likevel ikke at "alle" kan få det, selv ikke om man øver veldig mye. Det handler om at vi har ulike evner og forutsetninger. Mange kan likevel få høyere karakterer enn de faktisk fikk, med bedre studieteknikk, og ekstrem eksamensfokus. Trynefaktor og ulik terskel for å gi høye karakterer har nok også noe å si, men ikke alt. 

[PetterKanin]

Jeg har inntrykk av at det handler mye om det å ha "klisterhjerne". Om du husker ting etter å hørt eller lest det en gang så blir det selvsagt mye lettere å oppnå høyere karakterer enn de som må pugge.

[AnonymBruker]

Det handler mest om evner og forutsetninger (mye genetisk), studieteknikk, hvor lett du lærer og interesser. Arbeidsinnsats er også viktig, og dette er jo noe man kan påvirke selv (i motsetning til gener), men jeg vil si at evner og forutsetninger er viktigere. 

Modenhet og alder kan også ha mye å si. Det er forskjell på om man er 18 år og 6 måneder, og 19 år og 4 måneder når man tar avsluttende eksamen på vg3. De fleste er mer fokusert og reflektert om de tar opp fag 1-3 år seinere.

Anonymkode: a5e74...01b

[AnonymBruker]

Du får ikke 5 og 6 kun ved å pugge. Du må kunne se sammenhenger, trekke linjer, vise selvstendighet, osv. Ikke bare ha kunnskap, men bruke den.

Anonymkode: 6fb9e...b83

[AnonymBruker]

Jeg er en av disse som bare får 6’ere i nesten alle fag.

Har ikke noe spesiell diagnose eller autisme. Men interesse for fagene, eller å PRØVE å finne interessen, hjelper. Arbeidsinnsats og disiplin til å holde god struktur og orden hjelper også.

Vil også legge til at hva du bruker fritiden din på kan være en påvirkende faktor, og hvem vennene dine er. For meg er et viktig med venner som påvirker meg godt faglig, det vil si at de også tar skole seriøst eller at en faglig diskusjon er innafor. Så miljøet du er rundt kan være viktig også.

Tok mensa-test (gratis på nettet), og ifølge den var jeg bare gjennomsnittlig smart. 
Noen pleier ofte å si «study smart, not hard», men jeg vil si at å sette av god tid og regne med å bruke mye tid på skole er viktig for å klare å oppnå 6 i fag, dersom det ikke faller naturlig pga. forutsetninger man har fra før.

Anonymkode: 8a2a6...535

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du får ikke 5 og 6 kun ved å pugge. Du må kunne se sammenhenger, trekke linjer, vise selvstendighet, osv. Ikke bare ha kunnskap, men bruke den.

Anonymkode: 6fb9e...b83

Det er vel dette som er svaret. Jeg fikk 6 i alle fag unntatt kroppsøving (jeg har dårlig gangfunksjon og kunne ikke klart løpetester og spensthopp og gud vet hva på nivå med en 6er om jeg så ikke gjorde noe annet i livet enn å øve på nettopp det), men hadde elendig studieteknikk, gjorde aldri lekser utenom i en og annen fritime, øvde ikke til prøver og gjorde definitivt ikke mitt beste. Jeg var rett og slett temmelig lat.

Det jeg derimot gjorde (i motsetning til mange andre) var å følge skikkelig med i timene, da behøvde jeg ikke lese eller øve spesielt mye på ting etterpå. Dessuten så jeg lett sammenhenger, trakk linjer mellom ulike temaer og fag, valgte uvanlige innfallsvinkler, engasjerte meg og mente ting og hang ikke rundt og gjorde minst mulig i selve timene. Dessuten oppsøkte jeg kunnskap om ting jeg likte og interessert meg for utenfor skolefagene, fulgte med på verden rundt meg og satt med mye allmennkunnskap som jeg aktivt brukte både i timer, oppgaver og besvarelser. I tillegg gjorde det at jeg ikke behøvde å pugge like mye i fag som for eksempel historie, geografi og samfunnsfag, fordi jeg ofte visste når, hvor og hva fra før av og kunne bruke tida på å se sammenhenger istedenfor å pugge årstall og begreper. Det er langt morsommere å lese en historisk roman du har valgt selv enn å senere måtte pugge masse fakta om den russiske revolusjon, for å si det sånn. 

Anonymkode: 83900...363

[AnonymBruker]

Jeg fikk 6 i alle "lette" fag uten å prøve. Fulgte med i timene, men gjorde ikke lekser og leste ikke til prøver. Det var lett for meg, men i gym fikk jeg vel aldri mer enn 4, så jeg lurer også på hvordan det henger sammen 😅

Anonymkode: 330b5...4b1

[AnonymBruker]

Mine barn (tenåring og ung voksen) er/var 5-6 elever. Det viktigste de trenger/trengte er/var gode arbeidsrutiner og oversnittet interesse for fagene og videre plan for fremtiden. Sistnevnte trenger forsåvidt ikke være på plass før senere. Folk er forskjellige. 

Eldstemann ønsket allerede på ungdomsskolen å studere medisin, OG studere i Norge. Punktum. 

Hen visste hva hen vil og hvordan få det til. Hen gikk ut av videregående med 59,3 karakterpoeng og 4 realfags-poeng. 63,3 av 64 mulige. Gym var det vanskelig å få 6 i. Hen var 18,5 da hen begynte på medisin, i Norge og går nå siste året. 

Hen hadde imidlertid også et liv ved siden av og planer med venner osv og i tillegg jobbet hen deltidsjobb siste semester på videregående, enkelte helger. Skolen er ikke alt. Man trenger timeout. Dette er viktig. 

Jeg har født dem, og jeg VET de IKKE er såkalte vidunderbarn eller har "klisterhjerne". Eldstemann vet jeg var flink til å følge med i timene og hadde "hjerne" for vanskelige fag som matte, fysisk/kjemi osv, så det hjalp litt. Yngstemann syns det er vanskelig å skjønne alt i timene, så der øves det mye når hen gjør lekser hjemme. Det sitter best for hen om hen får jobbet med faget i ro og mak. Jeg hjelper kun der det trengs og hen spørr. Til sammenligning gikk JEG ut av videregående med en 2-er i matte. Hadde absolutt ikke hjerne for det, kan vi si. 

Nestemann en ungdomsskole elev får allerede flere femmere og seksere og enkelte firere. 

Det eneste jeg som forelder har gjort er å veilede dem i å ha gode arbeidsrutiner. Resten er deres eget hardt arbeid og fortjeneste. 

Anonymkode: dc69b...121

[AnonymBruker]

Jeg fikk nesten bare 6ere på videregående, og syntes det var ganske enkelt. Mye er nok arv. I tillegg hadde jeg engasjerte foreldre som skapte fokus og glede rundt skole og andre aktiviteter. Det var høring i lekser, diskusjoner om faglig innhold, og det ble alltid lagt til rette for at jeg skulle lære best mulig.

Jeg hadde også gode rutiner, og det skjedde aldri at jeg ikke var ajour med pensum. Så jeg slapp intensive leseøkter rett før prøver og eksamen. 

En annen, viktig egenskap var nok at jeg alltid følger godt med når noe presenteres, noterte, og deltok i diskusjoner. Jeg forstod meg aldri på de som brukte en skoletime til å stirre ut vinduet, eller distrahere seg med andre ting. Da var jo timen fullstendig bortkastet. 

På høyere utdanning ble jeg imidlertid en B-student. For A krevde for mange timer på lesesalen for min del. Men om jeg hadde ofret timene ville nok snittet vært nærmere A enn B. 

Anonymkode: c9a23...342

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at fks de som har lest/skrevet mye i oppveksten har det lettere. De har god øving i sånt, og har kanskje en interesse for det. Eller at de har vært interessert i andre ting som man også har mye om i skolen. Personlighet kan også ha noe å si. Er du pliktoppfyllende, evne til å holde fokus, setter deg mål og strekker deg etter de, eller er skole kjedelig og teit og du er rastløs? Hvordan takler du motgang? Hva gjør du hvis det er en oppgave du ikke forstår? Gir du opp og tenker at det er ikke så viktig, eller går du inn for å lære og finne ut av det?

Studieteknikk har også mye si. Og det å følge oppgaven. Mange kan skrive en god oppgave, men så har de ikke fulgt alle kriteriene til den bestemte oppgaven. Det har også mye å si. Hjelper ikke om du leverer en skikkelig bra skrevet tekst om romantikken når det du skulle gjøre var å analysere et dikt fra den perioden. 

Anonymkode: 7a8c6...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

For det første; terskelen for å få en 5-er eller 6-er på en gitt skole varierer veldig. Det kommer an på skolen selv, lærernes krav og nivået på elevene. Akkurat dette snakkes det ikke så mye om, men det KAN være lite strategisk å gå på en veldig god skole, rett og slett fordi alle er flinke og nivået ligger høyt. Jeg gikk på en av sentrumsskolene i Oslo på vgs og jeg husker en annen skole trente på Sognsvann samtidig med oss - deres krav til 5 var vårt krav til 3. 

Da jeg studerte i London så traff jeg studenter som kom fra mange ulike skoler i Norge. Jeg husker en av jentene som fikk bare seksere på sine gamle skole (tror det var i Ålesund) og hadde kommet inn på LSE, ble helt slått i bakken av hvor vanskelig det var. Hun syntes videregående var 'lett' men var fullstendig demotivert da hun begynte å studere.

Så husk at en sekser er ikke en universelt sammenlignbar karakter. Det er en utmerkelse i faget ved den skolen du har gått. Kanskje henger de veldig høyt der du går.

Anonymkode: b3dda...d71

Jeg støtter denne. Jeg fikk så godt som bare 6’ere gjennom hele ungdomsskolen og VGs. Jeg har ingen diagnose og er en sosialt oppegående person. Jeg gjorde liten innsats for å få det til, men jeg så selv at jeg var flinkere enn de fleste i de fleste fag. Senere har jeg målt IQ til 129 (godkjent Wais test, ikke test på Internett). Jeg gjorde sjeldent lekser, men jeg gjorde alle innleveringer og prøver. Jeg engasjerte meg lett, så når vi hadde om et bestemt tema, så gikk jeg på biblioteket og lånte en bok om temaet. Denne boken var ikke pensum, men ga meg dypere innsikt og forståelse om temaet. Jeg gjorde det ikke pga skolen, men pga mitt behov for å forstå.

det var ikke vanskelig, alt det undervises i står Faktisk i bøkene. Det handler om å forstå og å kunne gjenfortelle innholdet, og det er jeg god til, både skriftlig og muntlig. I gym måtte jeg gjøre en innsats, selvfølgelig. For mange lærere handler ikke karakteren bare om resultatet, men om innsatsen. På VGs hadde vi i tillegg mye skriftlig i gym, om kroppens fungering, ernæring etc. Jeg var også aktiv i idrett ved siden av, så jeg vil påstå jeg var godt nok trent.

på ungdomsskolen var jeg ikke supersosial. Jeg hadde venner og kjæreste, men jeg hang ikke på klubben som mange andre, mine venner fra klassen ga meg ingenting, jeg syntes de var umodne og barnslige og foretrakk å Tilbringe tiden med eldre ungdommer som var mer på min bølgelengde.

på VGS seilet jeg også gjennom skolen på samme måte, jeg jobbet omtrent fulltid i butikk ved siden av skolen, men jeg opplevde at så lenge jeg holdt meg oppdatert i det aktuelle nyhetsbildet, så ga det meg mye. Jeg forstod også at ved å stille mye spørsmål i timen, kanskje kritiske spørsmål, engasjere meg, og diskutere med lærere, oppfattet de at jeg var oppdatert på det aktuelle temaet. VGS er baserer seg også i mange fag på det man lærte på ungdomsskolen, og fordi jeg da leste ulike bøker om aktuelle temaer, kunne jeg dra nytte av det.

Jeg tror gode karakterer handler om en kombo av IQ, personlige egenskaper, interesser, skole og lærere.

høyskolen derimot, den ble tøff. En helt ny verden med nye og mange krav der jeg ikke seilte like glatt gjennom. 

Anonymkode: 2c16c...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Litt rart formulert overskrift. Men jeg lurer på hvordan noen kan være god i ALT. Altså når det kommer til skole.

Hvordan kan noen få 6er i kroppsøving, norsk hovedmål, sidemål, muntlig, engelsk, naturfag, kjemi, matte og valgfag o.s.v.

Har sett på the good doctor, og skjønner at det er mulig (på en måte) om man er autistisk. Samtidig ville jeg da tro man kanskje får dårlig karakter i kroppsøving.

Poenget mitt er uansett; HVORDAN kan noen få 6'ere i nesten alle fag og i tillegg fungere bra sosialt og komme inn på legestudiet?

Er det en spesiell diagnose (utenom autisme), eller er det mulig for alle om man øver nok? Hva tror dere? 

Jeg satt i timesvis med lekser/skolearbeid og fikk på det beste en 5'er. Fikk mange 4'ere. Jeg klarte aldri å få en 6'er (som standpunkt). Jeg fikk bare 4'ere og noen 5'ere og har vurdert ta opp noen fag, men vet ikke om det er vits en gang.

 

Anonymkode: 65ff2...3db

Jeg skjønner ikke at det liksom skal være noen motsetning mellom gode karakterer og å ha gode sosiale evner. Det er nok i stor grad snakk om fordommer. Er man sterk faglig, er man ofte også sterk (eller i alle fall helt normal) sosialt. 
Det er de færreste som får gode karakterer som har autisme, har problemer med å klare seg sosialt eller har fotografisk hukommelse. 
Jeg seilte gjennom videregående uten å prøve så veldig hardt, med gode nok karakterer til å komme inn på medisin Oslo høst da jeg gikk ut fra videregående (begynte dog ikke der, jeg studerte noe annet). Jeg er helt gjennomsnittlig sosialt. Har hverken problemer med å få eller beholde venner, får skryt av sjefen mtp mellommmenneskelige evner, har familie etc.  Karakterene mine var et resultat av flere ting: 

- Noe over gjennomsnittlig gode evner, men noe «geni» er jeg ikke 

- Evne til å se sammenhenger mellom fag og sammenhenger mellom fag og nyhetsbildet 

- Jeg er god til å uttrykke meg skriflig (dette er viktig!!)

- Jeg er god til å lese strategisk, og å skjønne hva som er viktig i pensum (og hva lærer/sensor vil ha)

- Jeg engasjerte meg muntlig i timene, akkurat nok til å få 6, for jeg skjønte at det måtte til. Selv om det faglige ikke nødvendigvis engasjerte meg.

- Jeg hadde (har) gode arbeidsvaner og selvdisiplin. 
- Oppbacking hjemmefra 

Jeg tror at hvis man har en kombinasjon at disse faktorene, vil man kunne gjøre det veldig bra - hvis man gidder. Man skal ikke fjerne så veldig mange av disse faktorene (1-2) før sekserne begynner å ryke. I tillegg kan dyskalkuli sette en effektiv stopper for flere seksere, og dysleksi kan gjøre at man må jobbe hardere (kanskje så hardt at det ikke går). 

Jeg valgte å studere i utlandet, og ble slått i bakken av kravene og det faglige nivået der. Jeg oppdaget raskt at norsk videregående ikke nødvendigvis er på samme nivå som videregående andre steder rent faglig (realfag). Jeg må legge til at jeg hadde seksere på avgangseksamenene, både muntlig og skriflig, så det var ikke sånn at jeg gikk på en «enkel» skole (for jeg er helt enig i det som skrives over her, at det varierer mellom skoler).

 I ettertid har jeg tatt norsk PhD i et «prestisjefag» (også realfag), på normert tid og med jobbing 37,5 timer i uka, og det var for å være helt ærlig mye enklere enn graden jeg har i bunnen fra utlandet. I ettertid har jeg tatt emner innen diverse fagområder ved norske universiteter/høyskoler tilsvarende ca to års studier, og jeg får som regel A uten å prøve så veldig hardt. 

Anonymkode: 73ec3...be0

[AnonymBruker]

Jeg hadde forresten ikke 6 i kroppsøving, hehe, der var jeg sjanseløs! Var svært godt fornøyd med femmeren, som vel kanskje ikke var 100% fortjent heller. Planen da jeg startet på vgs var å få sekser på de teoretiske prøvene for å kompensere for at jeg ikke var spesielt atletisk, men av en eller annen grunn klarte jeg aldri å få mer enn 5- eller i høyden 5 på prøvene i kroppsøving, selv om jeg virkelig gikk inn for å lese. Det skjedde aldri i noen andre fag. 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 73ec3...be0

[AnonymBruker]

Jeg får A på alle eksamener på universitetet. Jeg er ikke spesielt smart, og har aldri vært flink på skolen før. Har vært elendig egentlig. Og det har med hva jeg gidder å gjøre. Så jeg tror alle, uansett kan få seksere om de legger i litt innsats. 

Anonymkode: 0fd46...89b

[AnonymBruker]

Jeg fikk 6 i alle fag, unntatt nynorsk (der fikk jeg 5er). 

For det første så går det nok på interesse. Jeg syns så og si samtlige fag var interessante, og i matematikk og naturfag hadde jeg stadig spørsmål som var langt utenfor pensum (ville ha mer kunnskap enn det som sto i boka). Samfunn var interessant, norsk, historie.. ja, lista går. 😅

I tillegg så gikk det nok på studieteknikk, at jeg var god på å se sammenhenger, og at jeg satte av nok tid til å jobbe. Repetisjon og jobbing med oppgaver er viktig, spesielt i modningsfag! Akkurat det siste punktet føler jeg er veldig viktig, og kanskje nettopp forskjellen på en 4, eller 5/6. Jo mer man jobber med noe, jo mer skjønner man.

 

Anonymkode: dc8c4...265

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Litt rart formulert overskrift. Men jeg lurer på hvordan noen kan være god i ALT. Altså når det kommer til skole.

Hvordan kan noen få 6er i kroppsøving, norsk hovedmål, sidemål, muntlig, engelsk, naturfag, kjemi, matte og valgfag o.s.v.

Har sett på the good doctor, og skjønner at det er mulig (på en måte) om man er autistisk. Samtidig ville jeg da tro man kanskje får dårlig karakter i kroppsøving.

Poenget mitt er uansett; HVORDAN kan noen få 6'ere i nesten alle fag og i tillegg fungere bra sosialt og komme inn på legestudiet?

Er det en spesiell diagnose (utenom autisme), eller er det mulig for alle om man øver nok? Hva tror dere? 

Jeg satt i timesvis med lekser/skolearbeid og fikk på det beste en 5'er. Fikk mange 4'ere. Jeg klarte aldri å få en 6'er (som standpunkt). Jeg fikk bare 4'ere og noen 5'ere og har vurdert ta opp noen fag, men vet ikke om det er vits en gang.

 

Anonymkode: 65ff2...3db

Noen mennesker er flinkere enn andre. Når det er sagt er ikke 6er i alle fag på videregående så veldig vanskelig. Det skulle jeg klart om jeg gadd. Jeg hadde 6er i de aller fleste fag uten å prøve noe hardt. Så mulig det er mulig for de aller aller fleste med normal iq hvis de jobber hardt. 
når det kommer til kroppsøving så kommer en langt med veldig positiv innstilling og mye smisk til læreren. 

Anonymkode: 7eabf...8a7

[AnonymBruker]

Jeg gikk på en vgs der alle var veldig flinke. Fikk mellom 3 og 4 i det meste. På universitetet fikk jeg for det meste A uten å måtte jobbe hardt for det. Tok master på deltid samtidig som jeg jobbet 100%, der fikk jeg oftest B med noen A og C.

Tror det er veldig stor forskjell på vgs, den gikk på hadde standpunkt godt under eksamenskarakterer. 

Anonymkode: d834b...798

[AnonymBruker]

For min del handler det først og fremst om om å gjøre jobben som kreves, jeg tror det gjelder mange. Sette seg ned å gjøre en økt, jevnt og trutt, selv om andre ting frister. Jeg går medisin i Norge, og har vel hatt 2 dager siste året hvor jeg har hatt HELT fri, men mange f.eks lørdager hvor jeg har jobbet med stoffet kun 2 halvtimes økter. Da får jeg putta pittelitt inn i hodet, som kan ligge der og modnes uten at jeg nødvendigvis tenker på det, mens jeg gjør helt andre ting. Og, jeg har aldri tidligere enn på medisinstudiet opplevd en gruppe mennesker som er like sosialt oppegående, alle er veldig flotte mennesker med masser av omsorg, og opptatt av at de rundt seg skal ha det bra. Knuser myten om den sære, arrogante og sosialt tilbakestående legen.

Anonymkode: 6a691...357