Er det norske samfunnet kaldt og følelsesløst?

[AnonymBruker]

Jeg er født og oppvokst på bygda, og bor på et mindre tettsted i dag. Noen ganger i året er jeg i en av Norges største byer, og jeg undrer meg stadig over hvor kaldt og følelsesløst samfunnet vårt er. Ingen fremmede som får øyekontakt med deg og smiler. Ingen som ser på deg. Ingen som nikker til deg. Ingen som snakker til deg. Man unngår for enhver pris å være nærme hverandre, man unngår hverandre så langt det lar seg gjøre. Og ja, dette var så klart både før og etter Covid-19. 

Sist jeg var i denne byen, gjorde jeg et lite eksperiment for meg selv. Jeg bestemte meg for å ta trikken og bussen uten å ha musikk på øret eller å glo i mobilen, og faktisk observere menneskene rundt meg og kanskje prøve å få øyekontakt med noen. Se på reaksjoner og smil. Og av alle jeg fikk øyekontakt med så var det kun to som smilte til meg. En kvinne, og en eldre mann. Mange fikk jeg aldri øyekontakt med overhodet, for alle stirrer jo i mobilen. Jeg merket at jeg følte meg ekstremt alene blant så mange mennesker. Jeg er ikke så vandt til å være blant mye mennesker, men jeg kjenner meg absolutt ikke mindre alene av å kun være rundt folk som glor i mobilene sine. 

Jeg syns vi nordmenn virker litt kalde. Uhyggelige. Tilbaketrukket. Er det noen som oppfatter det samme? Jeg føler meg selv som en av de som er tilbaketrukket og kald, jeg er jo akkurat som alle de andre, men sist jeg var i denne byen så tenkte jeg at jeg skulle løfte blikket litt og se meg rundt. Fikk meg til å tenke litt. Har man sluttet å smile til hverandre? Blir et smil fra en fremmed overtolket og tatt for noe det ikke er? 

Anonymkode: b48ab...9dd

[Gjest Lunaris]

Dette er en av grunnene til at jeg mistrives i landet her.

[Gjest Kvakkekyllingen]

Jeg pleier å nikke og smile og/eller si hei til de jeg har øyekontakt med. Det koster meg ingenting men kan gjøre så mye for noen. 

Hender jeg får spørsmål fra andre (hvis jeg går sammen med noen) om hvorfor jeg gidder.. Altså, hva er det å gidde, jeg blir faktisk ikke utslitt av å si hei 🤔

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er nordmenn sånn. Vi bor lengst opp i nord. Tenk hvor sære de som kom hit og bosatte seg her må ha vært, før vi var et land. 

Anonymkode: 99801...078

[AnonymBruker]

Ja kulturen og folkene. Etiketten er rar og utilstrekkelig i mine øyne. Glad jeg skal flytte.

Anonymkode: dcc4f...bd3

[AnonymBruker]

Jeg skal være enig med deg i èn ting og det er at nordmenn har et ukritisk forhold til bruk av skjerm/mobil overalt. Det syns jeg er en uting. Interessen for skjem gjør folk nære de tingene som er lang borte, og fjerne for det som er i umiddelbar nærhet. Jeg har selv måtte gå gjennom en digital detox for å fatte og ta dette innover meg. 

Ellers er jeg ikke helt enig med deg. Selv bor jeg i en større by (ikke Oslo) og opplever mye småprat og smil/nikk med fremmede når jeg er ute å gjør mine ærend. På jobb er folk så sosiale at det blir slitsomt. Jeg vil heller si at folk er ganske frempå men mangler de sosiale antenne som gjør at det blir gøy og interessant å være sosial. Dette blir litt unna din problemstilling, men på min jobb er det veldig mange "monologer". Det er jo ikke sosialt i det heletatt og eldre menn er de verste. 

 

Anonymkode: 3d806...0f9

[AnonymBruker]

Jeg er meget glad for at jeg slipper å smile og nikke til alle fremmede jeg møter, da får man jo ikke gjort stort annet. Har bodd i USA og den konstante utvekslingen av høflighetsfraser med gud og hverman kunne være ganske slitsom. 

Men klart, om man søker kontakt med fremmede for å føle seg mindre ensom så bor man nok i feil land.

Anonymkode: bdf85...53d

[AnonymBruker]

Bor i en storby, men komemr fra bygde, og det hadde vært slitsomt om vi skulle smilt og nikket til alle. Vi hilser på naboen, men når en bor i en storby blir ikke naboskapet det viktigste. En kan slå av en prat, men det er ikke det samme som på bygda.

 

Synes ikke vi er uhøffelig og slemme ved å ikke smile og nikke hele tiden, det er heller når en kommer face to face at en kan se hvor hyggelige vi er. Føler personlig vi har massevis av samhold, men den kommer først frem når det trengs.

Anonymkode: a44da...741

[AnonymBruker]

Ikke direkte, men vi har for høy late-som faktor. FB teppelegges av hjerter og tull, mens folk glemmer at det er penger som duger for å hjelpe! 

Anonymkode: e25f2...495

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er født og oppvokst på bygda, og bor på et mindre tettsted i dag. Noen ganger i året er jeg i en av Norges største byer, og jeg undrer meg stadig over hvor kaldt og følelsesløst samfunnet vårt er. Ingen fremmede som får øyekontakt med deg og smiler. Ingen som ser på deg. Ingen som nikker til deg. Ingen som snakker til deg. Man unngår for enhver pris å være nærme hverandre, man unngår hverandre så langt det lar seg gjøre. Og ja, dette var så klart både før og etter Covid-19. 

Sist jeg var i denne byen, gjorde jeg et lite eksperiment for meg selv. Jeg bestemte meg for å ta trikken og bussen uten å ha musikk på øret eller å glo i mobilen, og faktisk observere menneskene rundt meg og kanskje prøve å få øyekontakt med noen. Se på reaksjoner og smil. Og av alle jeg fikk øyekontakt med så var det kun to som smilte til meg. En kvinne, og en eldre mann. Mange fikk jeg aldri øyekontakt med overhodet, for alle stirrer jo i mobilen. Jeg merket at jeg følte meg ekstremt alene blant så mange mennesker. Jeg er ikke så vandt til å være blant mye mennesker, men jeg kjenner meg absolutt ikke mindre alene av å kun være rundt folk som glor i mobilene sine. 

Jeg syns vi nordmenn virker litt kalde. Uhyggelige. Tilbaketrukket. Er det noen som oppfatter det samme? Jeg føler meg selv som en av de som er tilbaketrukket og kald, jeg er jo akkurat som alle de andre, men sist jeg var i denne byen så tenkte jeg at jeg skulle løfte blikket litt og se meg rundt. Fikk meg til å tenke litt. Har man sluttet å smile til hverandre? Blir et smil fra en fremmed overtolket og tatt for noe det ikke er? 

Anonymkode: b48ab...9dd

Ok, jeg har vært det du søker, og jeg HATER å være den personen som må være gjenstand for slike som deg. 
 

Du har ‘behov’, forstår du ikke det? Du kan ikke forvente at randoms skal DEKKE behovene dine… Det er meningen at du skal være selvstendig og dekke behovene dine selv. Du må faktisk gjøre noe selv for å dekke dine egne behov. 
 

Og nei, det innebærer ikke at du skal gå til angrep på den hyggeligste (i realiteten den mest forsvarsløse) personen du finner på bussen. 
 

Slike som deg peker meg ut med en gang, og vet du hva? De samme personene ønsker det samme, men de ønsker ikke kontakt med slike som deg, for dere blir motpoler. Dere vil ha, dere vil ikke gi. Det er derfor dere har kommet til det stadiet at dere forventer noe fra randoms på bussen. Dere føler dere fortjener noe selv om man gjør noe så banalt som å sitte på en jævla buss og KUN ØNSKER Å VÆRE I FRED. 

Anonymkode: 48443...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er meget glad for at jeg slipper å smile og nikke til alle fremmede jeg møter, da får man jo ikke gjort stort annet. Har bodd i USA og den konstante utvekslingen av høflighetsfraser med gud og hverman kunne være ganske slitsom. 

Men klart, om man søker kontakt med fremmede for å føle seg mindre ensom så bor man nok i feil land.

Anonymkode: bdf85...53d

Huff ja. Man går inn i en butikk "Hello sir, how are you?", "I'm fine ma'am, how are you?" "I'm fine, sir." Høyt og tydelig. I Norge er det "Hei, pose?, kvittering? Ha det." Det som er litt rart med oss nordmenn er at vi hilser allikevel på folk om vi tilfeldigvis møter på hverandre på fjellet eller i skogen. Og som turister blir vi sjeleglade om vi møter på andre nordmenn og blir plutselig veldig sosiale, altså med hverandre ikke med de som bor der vi er på ferie. 

Anonymkode: 99801...078