Mormoren tørr fortsatt ikke se oss pga Korona

[AnonymBruker]

Hun er i risikogruppen (på moderat nivå vil jeg si). Hun har derimot vært en del syk siste 4 årene. Bla hjerte/kar sykdom. Vi har nå ikke sett henne på nesten ett år. Heller ikke etter at Omikronen ble omtalt som lite alvorlig og alt har åpnet opp. Hun stoler ikke på at den ikke er så farlig for sånne som henne og hun mener hun vil kunne være blant dem som kan bli alvorlig syk av denne varianten også  (det tviler jeg på, men klart min synsing teller ikke her).

Jeg er veldig såret av at moren min ikke vil treffe oss nå fortsatt. Ikke minst savner barnebarna henne. De spør mye etter henne og jeg syns det er vondt å forklare at hun er mye syk enda og fortsatt redd for Korona selv om ‘ingen andre’ er det lengre.

Vi har også hatt Korona selv siste tiden. Inkl tanter, onkler og svigers. Vi tester ikke lengre positivt i hurtigtestene noen av oss heller. Så i teorien så er vel vi friskmeldte fra Korona i my tid, de mest sikre å omgås nå. Men min mor stoler ikke på dette. Virker som hun bare tenker det verste. På alle farene fremfor gledene og fordelene. Hun tror det lurer en stor mutasjon rett rundt hjørnet virker det som. Og jeg begynner å tenke at om hun ikke tørr å møte oss nå, så gjør hun det kanskje aldri. For det ER ganske trygt å møte meg og barnebarna akkurat nå. Det er jeg overbevist om. Men nei, vi kan ikke vite sikkert om der kommer en ny mutasjon etterhvert. Men det blir vel lite sannsynlig før til sensommeren/høsten? 5-åringen fyller året i slutten av mars. Vi vet 5-åringen vil bli svært lei seg om mor oren ikke kommer. Sist bursdag var omtrent sist gang vi såvidt traff henne, da hun var kort innom og turte til og meg å gi en god klem.

 

Jeg vil likevel forsøke å legge vekk følelsene til side og tenke rasjonelt her. For har hun fortsatt god unnskyldning for å være redd for å møte oss nå når vi alle er ferdig med denne sesongens omgangen av Korona? Har hun oppriktig god grunn til å allerede frykte nye mutasjoner i omløp? Allerede nå? Er det kanskje hun som er mest fornuftig her?  Ville det ikke blitt skrevet mer om farene som lurer såfall. Eller er det som hun sier, litt som ofring av de svakeste i samfunnet nå. At sånne som hun er tvunget til å holde seg hjemme og møte færrest mulig om de vil overleve..Imens resten av verden kan leve som før fordi de tåler Omikronen godt?

Hører med til historien at hun sliter litt med angst og har lett for å isolere seg generelt. Ingen nettverk utenom oss (datter og sønn, samt 4 barnebarn). Hun pleide derimot å ha et relativt nært forhold til oss og jevnlige kjære besøk av barnebarna i tiden før pandemien. Vi bor i samme by. Barnebarna er svært glad i mormoren sin og prater mye om henne, så dette er veldig sårt og vanskelig. Virker som det har blitt en ond sirkel som bare blir verre og verre etter som tiden går og sammen med alt det andre vanskelige som skjer i samfunnet nå.
 

Håper noen har noen gode tanker og råd rundt dette såre dillemmaet❤️

Anonymkode: 6ee20...d03

[AnonymBruker]

Jeg støtter mormoren din fullt ut. Vi er mange som fortsatt lever så isolert vi kan, noen pga at vi er i risikogruppe, andre fordi de ønsker å unngå korona så godt de kan. Selv om omikron er en mildere variant, er det fortsatt mange som blir veldig syke, og risikoen for long covid er også tilstede. Jeg syns det er helt feil at samfunnet har åpnet opp 100%. Jeg skjønner at bedrifter er avhengig av gjenåpningen, men munnbind, avstand og hjemmekontor for de som har mulighet, setter ingen stopper for bedrifters økonomi.

Uansett, vi er uenige her, og det må være greit. Respektér at moren din er engstelig og ønsker å vente med å sees. Vi har levd sånn i vår familie også, jeg bor alene og er stort sett alene her hjemme, og i perioder med høye smittetall, besøker jeg ikke foreldre og søsken/tantebarn. Vi er alle enig om dette er det riktige å gjøre, for oss. La moren din selv bestemme og føle på når det kan være greit å sees igjen. Nå er det snart vår, kanskje kan dere møtes utendørs når det blir litt varmere i været?

Anonymkode: fa205...70a

[AnonymBruker]

P.S, jeg skjønner selvfølgelig at det føles sårt❤️ Det er mye som er, og har vært sårt og vanskelig disse årene med covid, dessverre. Mange ensomme❤️

Anonymkode: fa205...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg støtter mormoren din fullt ut. Vi er mange som fortsatt lever så isolert vi kan, noen pga at vi er i risikogruppe, andre fordi de ønsker å unngå korona så godt de kan. Selv om omikron er en mildere variant, er det fortsatt mange som blir veldig syke, og risikoen for long covid er også tilstede. Jeg syns det er helt feil at samfunnet har åpnet opp 100%. Jeg skjønner at bedrifter er avhengig av gjenåpningen, men munnbind, avstand og hjemmekontor for de som har mulighet, setter ingen stopper for bedrifters økonomi.

Uansett, vi er uenige her, og det må være greit. Respektér at moren din er engstelig og ønsker å vente med å sees. Vi har levd sånn i vår familie også, jeg bor alene og er stort sett alene her hjemme, og i perioder med høye smittetall, besøker jeg ikke foreldre og søsken/tantebarn. Vi er alle enig om dette er det riktige å gjøre, for oss. La moren din selv bestemme og føle på når det kan være greit å sees igjen. Nå er det snart vår, kanskje kan dere møtes utendørs når det blir litt varmere i været?

Anonymkode: fa205...70a

Takk for svar. Fint å få svar fra en som tenker likt min mor. Jeg var enig frem til nå. Jeg syntes også gjenåpningen var grotesk. Men sånn ble det, og nå har over halvparten hatt det. De som har vært smittet siste måneden er ikke smittsomme nå. Jeg prøver bare å si at vi, hennes nærmeste er ganske trygge og omgås akkurat nå. Kanskje ikke til høsten igjen. Men akkurat nå burde det være mulig å ta en tur sammen eller møtes i bursdag 4-5 personer med avstand. Når alle oss som er der har antistoffer mot viruset. Hele gjengen er jo bedre beskyttet og fungere mindre som smittebærer enn noen vaksine noen gang har gjort. Er det noen gang på lenge hun har sjansen til et møte, så er det nå. Fortsetter hun slik, så mister hun jo kontakten med barnebarna helt. Disse årene er så viktige for å knytte god kontakt. Om hun dør nå vil de yngste fort glemme henne mtp hvor lite de har sett henne siste to årene. 3 åringen kjenner henne nesten ikke, men savner henne ut i fra minnene vi sørger for at han skal huske og han speiler seg ellers litt i storesøsteren sitt savn merker vi💔

Dette er ikke minst mammaen MIN og jeg føler jeg mister henne allerede. Vi var veldig nære en gang. Og hun er den eneste familien jeg har utenom broren min og samboeren min sin familie..

Anonymkode: 6ee20...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

P.S, jeg skjønner selvfølgelig at det føles sårt❤️ Det er mye som er, og har vært sårt og vanskelig disse årene med covid, dessverre. Mange ensomme❤️

Anonymkode: fa205...70a

Det handler uansett om valg og prioriteringer i livet. Barnebarna har sett onkelen min mye oftere enn de har sett mormoren sin feks. Onkelen er mye eldre enn moren min og har vært minst like mye syk. De er i samme risikogruppe. Men for han betyr familien mer enn frykten for Korona. Så han stiller alltid opp i bursdager og middager om han blir invitert.
 

Dette er et både viktig og vanskelig valg man tar i livet. En vond og tøff prioritering. Men hvor lenge kan vi holde på slik? Livet er for kort til å sette det på vent i enda flere år nå. Kanskje for alltid?💔

Anonymkode: 6ee20...d03

[AnonymBruker]

Skjønner at det er trist, for det er sånn vi har det vi også. Vi er nære i den lille «storfamilien» vår, men sees uhyre sjelden pga koronaen. Vi har gått glipp av flere bursdagsfeiringer og også morsdag nå nettopp. Det er klart det er trist og leit😔 Og det syns nok moren din også, hun ser bare ingen annen utvei nå. Jeg foreslår at dere prøver å få til et treff på en veranda, eller noe? Med gode utemøbler, pledd og noe varmt i koppen? En dag solen skinner? Det kan kanskje føles tryggere for henne?

Ang det å nettopp ha vært smittet: Dette er jeg usikker på i forhold til egne valg. Flere av mine venner har nylig hatt korona, og har spurt om jeg føler det er tryggere å møte dem nå, men jeg klarer ikke føle meg helt trygg på det. Det er nok tryggere rett etter noen har hatt korona, men jeg kjenner mange som har hatt korona/ omikron to ganger på kort tid, den ene jeg kjenner fikk faktisk korona to ganger på tre uker, så man kan ikke være heelt sikker.

Jeg vet at jeg høres hysterisk ut i mange andres øyne, men vi er ulike, og det beste er jo hvis man kan respektere hverandres valg i forhold til dette❤️

Anonymkode: fa205...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men hvor lenge kan vi holde på slik? Livet er for kort til å sette det på vent i enda flere år nå. Kanskje for alltid?💔

Jeg tør ikke tenke lenger enn her og nå. Hååååper inderlig at de nye variantene blir mildere og mildere, så slipper vi denne bekymringen mer🤞

Anonymkode: fa205...70a

[Antonetta]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hun er i risikogruppen (på moderat nivå vil jeg si). Hun har derimot vært en del syk siste 4 årene. Bla hjerte/kar sykdom. Vi har nå ikke sett henne på nesten ett år. Heller ikke etter at Omikronen ble omtalt som lite alvorlig og alt har åpnet opp. Hun stoler ikke på at den ikke er så farlig for sånne som henne og hun mener hun vil kunne være blant dem som kan bli alvorlig syk av denne varianten også  (det tviler jeg på, men klart min synsing teller ikke her).

Jeg er veldig såret av at moren min ikke vil treffe oss nå fortsatt. Ikke minst savner barnebarna henne. De spør mye etter henne og jeg syns det er vondt å forklare at hun er mye syk enda og fortsatt redd for Korona selv om ‘ingen andre’ er det lengre.

Vi har også hatt Korona selv siste tiden. Inkl tanter, onkler og svigers. Vi tester ikke lengre positivt i hurtigtestene noen av oss heller. Så i teorien så er vel vi friskmeldte fra Korona i my tid, de mest sikre å omgås nå. Men min mor stoler ikke på dette. Virker som hun bare tenker det verste. På alle farene fremfor gledene og fordelene. Hun tror det lurer en stor mutasjon rett rundt hjørnet virker det som. Og jeg begynner å tenke at om hun ikke tørr å møte oss nå, så gjør hun det kanskje aldri. For det ER ganske trygt å møte meg og barnebarna akkurat nå. Det er jeg overbevist om. Men nei, vi kan ikke vite sikkert om der kommer en ny mutasjon etterhvert. Men det blir vel lite sannsynlig før til sensommeren/høsten? 5-åringen fyller året i slutten av mars. Vi vet 5-åringen vil bli svært lei seg om mor oren ikke kommer. Sist bursdag var omtrent sist gang vi såvidt traff henne, da hun var kort innom og turte til og meg å gi en god klem.

 

Jeg vil likevel forsøke å legge vekk følelsene til side og tenke rasjonelt her. For har hun fortsatt god unnskyldning for å være redd for å møte oss nå når vi alle er ferdig med denne sesongens omgangen av Korona? Har hun oppriktig god grunn til å allerede frykte nye mutasjoner i omløp? Allerede nå? Er det kanskje hun som er mest fornuftig her?  Ville det ikke blitt skrevet mer om farene som lurer såfall. Eller er det som hun sier, litt som ofring av de svakeste i samfunnet nå. At sånne som hun er tvunget til å holde seg hjemme og møte færrest mulig om de vil overleve..Imens resten av verden kan leve som før fordi de tåler Omikronen godt?

Hører med til historien at hun sliter litt med angst og har lett for å isolere seg generelt. Ingen nettverk utenom oss (datter og sønn, samt 4 barnebarn). Hun pleide derimot å ha et relativt nært forhold til oss og jevnlige kjære besøk av barnebarna i tiden før pandemien. Vi bor i samme by. Barnebarna er svært glad i mormoren sin og prater mye om henne, så dette er veldig sårt og vanskelig. Virker som det har blitt en ond sirkel som bare blir verre og verre etter som tiden går og sammen med alt det andre vanskelige som skjer i samfunnet nå.
 

Håper noen har noen gode tanker og råd rundt dette såre dillemmaet❤️

Anonymkode: 6ee20...d03

Om hun har angst fra før så har nok ikke covidtiden hjelpt noe. Likevel så skjønner jeg henne veldig godt. Der hvor jeg jobber har vi nå mer covidpasienter enn vi noen gang har hatt tidligere. De fleste er i risikosonen

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig viktig å ikke fokusere på dette med prioriteringer når du snakker med moren din. Jeg er helt sikker på at dere er minst like viktig for henne, som dere er for onkelen din. På samme måte som min familie og mine nære venner er kjempeviktig for meg. Samtidig må jeg kjenne på magefølelsen, og ta mine egne valg. Jeg ønsker virkelig IKKE å få korona, er seriøst redd for konsekvensene av det. Og jeg har det ikke noe bra på et sosialt treff hvis jeg skal sitte å bekymre meg, og også bekymre meg de neste ti dagene på om jeg kan ha bli smittet. Jeg prøver bare forklare hvordan moren din kanskje tenker❤️ Hun trenger garantert forståelse fra dere i forhold til disse valgene hun tar❤️

Anonymkode: fa205...70a

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå hun, men samtidig ikke. Ved å være redd for alt går man jo glipp av selve livet! Livet er her og NÅ. Det er nå man har det så lev det og vær med folk man er glad i og som betyr masse for en. Ingenting i livet er sikkert uansett. Hvis hun har så mye angst tipper jeg hun er veldig opptatt av å skulle prøve å ha kontroll, noe man faktisk ikke har over liv og død. Har hun helseangst? Hun må begynne å slippe kontrollen, slippe katastrofe tankene. Hun skal selvfølgelig ha god håndhygiene og disse vanlige forebyggende tiltakene men mer enn det får hun faktisk ikke gjort. Skal hun sitte inne resten av livet fordi hun er redd for å dø? Jeg skjønner selvfølgelig den redselen men hun har jo stoppet opp livet sitt totalt virker det som, noe som iallfall ikke er bra.

Anonymkode: 9cb73...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner at det er trist, for det er sånn vi har det vi også. Vi er nære i den lille «storfamilien» vår, men sees uhyre sjelden pga koronaen. Vi har gått glipp av flere bursdagsfeiringer og også morsdag nå nettopp. Det er klart det er trist og leit😔 Og det syns nok moren din også, hun ser bare ingen annen utvei nå. Jeg foreslår at dere prøver å få til et treff på en veranda, eller noe? Med gode utemøbler, pledd og noe varmt i koppen? En dag solen skinner? Det kan kanskje føles tryggere for henne?

Ang det å nettopp ha vært smittet: Dette er jeg usikker på i forhold til egne valg. Flere av mine venner har nylig hatt korona, og har spurt om jeg føler det er tryggere å møte dem nå, men jeg klarer ikke føle meg helt trygg på det. Det er nok tryggere rett etter noen har hatt korona, men jeg kjenner mange som har hatt korona/ omikron to ganger på kort tid, den ene jeg kjenner fikk faktisk korona to ganger på tre uker, så man kan ikke være heelt sikker.

Jeg vet at jeg høres hysterisk ut i mange andres øyne, men vi er ulike, og det beste er jo hvis man kan respektere hverandres valg i forhold til dette❤️

Anonymkode: fa205...70a

Ja, jeg skal innrømme at jeg syns det er en smule hysterisk. Skal selvfølgelig likevel respektere andres meninger, prioriteringer og frykt i livet. Koronaen har vært tøff for alle og en god grunn for å frykte.

Vi har foreslått både turer og å sitte ute med god hagemøbler. Hun takker likevel nei pga helsa..’Føler seg ikke i form’. Det har vært veldig surt og kaldt hos oss siste ukene. Så nå har jeg kastet ballen til henne rundt å møtes. Og gjentatt hvor trygt det antagelig er akkurat nå. Mer kan jeg ikke gjøre. Og det river innvendig å kjenne på denne indirekte avisningen, både på vegne av meg selv og barnebarna.

Når det gjelder Korona flere ganger i løpet av noen uker. Så er det mer sannsynlig at det er samme sykdomsforløp med oppbluss igjen. Testene viser gjerne positivt i opptil flere måneder og symptomene er lunefulle. Det er likevel først og fremst 2 dager før og inntil 4 dager etter påvist smitte, vi er mest smittsomme. Restsymptomer er ikke særlig smittsomme. Heller ikke ved kraftig oppbluss. Dette gjelder influensa også. Dette vet jeg fordi legen min har fortalt meg det. Jeg har spurt og gravd slik at jeg kan ha noenlunde trygge fakta å slå i bordet med (jeg mener telefonrøret) når jeg forsøker å betrygge min mor.

Anonymkode: 6ee20...d03

[AnonymBruker]

Uansett om hun har «god grunn» til det eller ikke, så er hun redd. Og det må du respektere. 
 

Man kan ikke bare slutte å være redd fordi andre sier man skal. «Slutt å være så redd for høyder og edderkopper!» funker ikke. 
 

Vær heller støttende og snakk med henne om det hun er redd for, og prøv å berolige henne uten å ha noe annet mål enn å hjelpe moren din å føle seg bedre. 

Anonymkode: f4611...d1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg støtter mormoren din fullt ut. Vi er mange som fortsatt lever så isolert vi kan, noen pga at vi er i risikogruppe, andre fordi de ønsker å unngå korona så godt de kan. Selv om omikron er en mildere variant, er det fortsatt mange som blir veldig syke, og risikoen for long covid er også tilstede. Jeg syns det er helt feil at samfunnet har åpnet opp 100%. Jeg skjønner at bedrifter er avhengig av gjenåpningen, men munnbind, avstand og hjemmekontor for de som har mulighet, setter ingen stopper for bedrifters økonomi.

Uansett, vi er uenige her, og det må være greit. Respektér at moren din er engstelig og ønsker å vente med å sees. Vi har levd sånn i vår familie også, jeg bor alene og er stort sett alene her hjemme, og i perioder med høye smittetall, besøker jeg ikke foreldre og søsken/tantebarn. Vi er alle enig om dette er det riktige å gjøre, for oss. La moren din selv bestemme og føle på når det kan være greit å sees igjen. Nå er det snart vår, kanskje kan dere møtes utendørs når det blir litt varmere i været?

Anonymkode: fa205...70a

Jeg synes det blir feil å si at det er på grunn av økonomien og bedriftene. 

Gjenåpningen handlet først og fremst om menneskene. I to år har dette begrenset oss. Folk har vært isolert på hjemmekontoret, sittet hjemme på sofaen hver helg, ikke vært på kuluturarrangement og restauranter, ikke reist. 

Så kommer høsten, med ny mutasjon, og mulig tiltak. Eller en ny pandemi. 

Det er jo ikke et liv, over tid. Det er bedre å leve, med litt risiko. Enn å sitte hjemme og være redd, uten å ha noe liv. 

 

Anonymkode: bcc06...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg støtter mormoren din fullt ut. Vi er mange som fortsatt lever så isolert vi kan, noen pga at vi er i risikogruppe, andre fordi de ønsker å unngå korona så godt de kan. Selv om omikron er en mildere variant, er det fortsatt mange som blir veldig syke, og risikoen for long covid er også tilstede. Jeg syns det er helt feil at samfunnet har åpnet opp 100%. Jeg skjønner at bedrifter er avhengig av gjenåpningen, men munnbind, avstand og hjemmekontor for de som har mulighet, setter ingen stopper for bedrifters økonomi.

Uansett, vi er uenige her, og det må være greit. Respektér at moren din er engstelig og ønsker å vente med å sees. Vi har levd sånn i vår familie også, jeg bor alene og er stort sett alene her hjemme, og i perioder med høye smittetall, besøker jeg ikke foreldre og søsken/tantebarn. Vi er alle enig om dette er det riktige å gjøre, for oss. La moren din selv bestemme og føle på når det kan være greit å sees igjen. Nå er det snart vår, kanskje kan dere møtes utendørs når det blir litt varmere i været?

Anonymkode: fa205...70a

Men Covid kommer jo aldri til å forsvinne. Den kommer til å sirkulere i samfunnet i mange, mange, mange år - om ikke for alltid. I større eller mindre grad, akkurat som influensa. Skal du aldri mer møte folk? Skal vi aldri igjen gå uten munnbind? På ett eller annet tidspunkt må man bare slippe opp og la det stå sin prøve. Det valgte de nå, og jeg er helt enig i den avgjørelsen siden varianten som sirkulerer nå er så mild som den er.

Anonymkode: 5641a...9a2

[Gjest GulSol]

Jeg har aldri vært noen som duller med folk så dette ville nok gjort det månelyst. Du vil ikke se meg? Greit. Ikke engang barnebarna? Etter nesten to år inne?????? Respektert det? Nei, det hadde jeg ikke gjort. Jeg respekterer kunnskap. Dette er frykt. Per nå irrasjonell. Hysterisk. Latterlig. 

[Gjest GulSol]

Du får spørre henne om begravelsesplanene hennes. Det blir neste gang du ser henne om hun ikke får øya opp et sekund. Gi opp livet til covid du. Ble ikke smittet, men ga det bort likevel. 

[AnonymBruker]

Uff, så trist. 

Er langt liv i ensomhet, er det virkelig verdt det? 

Jeg tror dessverre ikke du får gjort noe med det. Hun velger selv om hun vil la angsten styre livet, og nå velger hun det. 

Jeg ville sagt at du respekterer hennes valg, men samtidig si at hun blir mindre viktig for dine barn. For det blir hun. Minner fra tidlig barndom blir fort borte 

Anonymkode: 1d0c2...484

[AnonymBruker]

Nå brukes corona dessverre kun som unnskyldning for å slippe å treffes. Den er nedgradert til influensa hva angår farlighetsgrad. Når dere til og med nylig har hatt corona så er det jo helt åpenbart at hun bare ikke vil treffes. Man høster som man sår da. Barnebarna vil fort glemme henne.

Anonymkode: c808d...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå brukes corona dessverre kun som unnskyldning for å slippe å treffes. Den er nedgradert til influensa hva angår farlighetsgrad. Når dere til og med nylig har hatt corona så er det jo helt åpenbart at hun bare ikke vil treffes. Man høster som man sår da. Barnebarna vil fort glemme henne.

Anonymkode: c808d...606

Postet litt for fort. Jeg har selv en mormor som alltid skylder på corona for å slippe å treffes. Jeg påpekte at vi alle (mine barn, min mann og jeg) gjennomgikk corona for en drøy måned siden og at den ikke anses som spesielt farlig mer. Da fant hun plutselig på en annen unnskyldning for å slippe å treffe oss. 

Anonymkode: c808d...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå brukes corona dessverre kun som unnskyldning for å slippe å treffes. Den er nedgradert til influensa hva angår farlighetsgrad. Når dere til og med nylig har hatt corona så er det jo helt åpenbart at hun bare ikke vil treffes. Man høster som man sår da. Barnebarna vil fort glemme henne.

Anonymkode: c808d...606

Det er mange som er i risikogruppen for Covid som også risikerer å bli dausjuke av vanlig influensa. Virker som en del har glemt/ ikke har vært klar over hvor farlig influensa kan være for en del folk.

Anonymkode: 044fe...3a3