Fortalte kanskje for mye private ting til kollega...

[AnonymBruker]

Jeg har mulig en tendens til å være litt for mye åpen av meg. Jeg klarte å fortelle om mitt voksne barns hjertesykdom i dag til en kollega. Jeg har et barn som er født med hjertesykdom. For meg har det alltid vært en del av livet å ha et barn med hjertesykdom. Tenkte etterpå at nå har jeg kanskje pratet åpent om noe som det ikke er greit for noen å høre om. Og at slikt deler man kanskje ikke med andre. Vet ikke hva dere tenker om dette. 

Har dere noengang klart å sagt noe dere angret på til kollega? 

Anonymkode: f875b...40e

[GulSitron]

Ja, det har jeg. 
det endte med et godt vennskap heldigvis 

[AnonymBruker]

Just now, GulSitron said:

Ja, det har jeg. 
det endte med et godt vennskap heldigvis 

Godt å høre at jeg ikke er alene om det. 

Hørte faktisk at min mann sin kollega pratet om sitt hjertesyke barn på jobben. Og om operasjoner osv. Min mann vet at jeg har opplevd det samme og reagerte ikke på det. Men noen kan gjerne synes det er ubehagelig å få høre sånne ting. 

Anonymkode: f875b...40e

[GulSitron]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Godt å høre at jeg ikke er alene om det. 

Hørte faktisk at min mann sin kollega pratet om sitt hjertesyke barn på jobben. Og om operasjoner osv. Min mann vet at jeg har opplevd det samme og reagerte ikke på det. Men noen kan gjerne synes det er ubehagelig å få høre sånne ting. 

Anonymkode: f875b...40e

Det er sant, men da glemmer de vel kanskje hva som blir sagt også? 
 

Jeg deler ting med kollegaer enda, mest om hvordan jeg har det rent psykisk fordi det kan ha innvirkning på arbeidet jeg utfører. Kan i perioder bli helt fjern og da synes jeg kollegaene mine fortjener å vite hvorfor jeg er fjern 🤔

[AnonymBruker]

1 minutt siden, GulSitron said:

Det er sant, men da glemmer de vel kanskje hva som blir sagt også? 
 

Jeg deler ting med kollegaer enda, mest om hvordan jeg har det rent psykisk fordi det kan ha innvirkning på arbeidet jeg utfører. Kan i perioder bli helt fjern og da synes jeg kollegaene mine fortjener å vite hvorfor jeg er fjern 🤔

Jeg synes det var godt for psyken å få det ut av og til. Men noen er veldig hemmelighetsfulle om en del ting. Men jeg er vel en av de som kan prate åpent om det meste. Etterpå angrer jeg iblant.  🤔

Helt enig i at det kan være godt å være åpen om hvordan man har det for å møte forståelse for hvordan en er, og hvordan en fungerer. 

Anonymkode: f875b...40e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har mulig en tendens til å være litt for mye åpen av meg. Jeg klarte å fortelle om mitt voksne barns hjertesykdom i dag til en kollega. Jeg har et barn som er født med hjertesykdom. For meg har det alltid vært en del av livet å ha et barn med hjertesykdom. Tenkte etterpå at nå har jeg kanskje pratet åpent om noe som det ikke er greit for noen å høre om. Og at slikt deler man kanskje ikke med andre. Vet ikke hva dere tenker om dette. 

Har dere noengang klart å sagt noe dere angret på til kollega? 

Anonymkode: f875b...40e

Jeg er også veldig åpen mot mine kollegaer om ting. 

Anonymkode: a0c71...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes det var godt for psyken å få det ut av og til. Men noen er veldig hemmelighetsfulle om en del ting. Men jeg er vel en av de som kan prate åpent om det meste. Etterpå angrer jeg iblant.  🤔

Helt enig i at det kan være godt å være åpen om hvordan man har det for å møte forståelse for hvordan en er, og hvordan en fungerer. 

Anonymkode: f875b...40e

Jeg er også der,men jeg har opplevd at noen ikke har forståelse om ting. 

Anonymkode: a0c71...05b

[AnonymBruker]

Jeg synes i utgangspunktet det er bra man kan være litt åpen om ting. Det kan vel bare gjøre godt, og bringe kollegaer tettere? 
Har dog opplevd at det virker som ikke alle vil, eller er, så åpne, og da føles det jo litt utleverende. Synes likevel det er verdt det, litt tungt hvis alle skal være lukkede østerser på jobb, åpenhet er bra! 

Anonymkode: 05c46...0de

[AnonymBruker]

Om du hadde vært min kollega, hadde jeg ikke tenkt noe negativt om dette. Hvis man jobber sammen over mange år, er det naturlig å dele personlige ting også. 
 

Anonymkode: 3ecec...d30

[AnonymBruker]

Syns ikke det var noe rart å dele. Deler også en del private ting med mine nærmeste kollegaer.

Anonymkode: 21baf...9f1

[Lillpia]

Jeg har også alltid vært veldig åpen. Da jeg var yngre reagerte jeg som deg og følte meg dårlig etterpå. Har med alderen innsett at det er sånn jeg er, om jeg prøver å ikke være åpen får jeg hodepine og blir deprimert. Jeg stoler på at folk sier ifra om de synes jeg blir «for mye» Og om noen synes det om meg og ikke sier ifra er det strengt tatt ikke mitt problem 🤷‍♀️
Vær den du er du ts. Om noen synes det du sier er ubehagelig gir de nok beskjed, og gjør de ikke dét er ikke det noe du får gjort noe med uansett. 
Det vil nok være noen som du ikke går så godt sammen med, men det er det uansett her i verden, og de du går godt sammen med har jo da blitt kjent med og liker den ekte deg. 

[Alt blir ok]

Jeg deler mye med enkelte kollegaer, og de deler med meg. Jeg byr på meg selv, selv om jeg er introvert på fritiden 😂 Men så ser jeg an hvem det er og hvordan samtalen går. Enkelte ville det vært helt unaturlig å drive med annet enn smalltalk med. Har også kollegaer som virkelig signaliserer at de ikke vil være personlige overhodet. Da respekterer jeg det. Jeg tenker at du delte fordi det føltes naturlig, og da skal du ikke føle deg dårlig for det. 
 

[Alt blir ok]

Og du merker det sikkert neste gang dere møtes, om det var innafor hos kollegaen eller ikke. Hvis det blir rart når dere snakkes igjen, så holder du deg bare til småprat videre. Det har skjedd med meg før. 

[Daria]

Sånt er jo så avhengig av hva slags forhold du har til denne kollegaen og at du ser an ditt publikum - det er forskjell på å dele sånt med nære kollegaer når situasjonen innbyr til det og å buse ut med det til hvemsomhelst når som helst. Man kommer langt med litt sosiale antenner. Og ikke minst forutsetter det at ditt voksne barn synes det er greit at du deler hens sykdomshistorie. Jeg har opplevd i jobbsammenheng at enkelte har fortalt så private ting om barna sine at jeg har blitt pinlig berørt på barna vegne.

Endret 5. mars 2022 av Daria

[AnonymBruker]

Tenker det er helt ok å fortelle om noe slikt til kolleger. 

 

Anonymkode: 67052...a02

[Anje]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har mulig en tendens til å være litt for mye åpen av meg. Jeg klarte å fortelle om mitt voksne barns hjertesykdom i dag til en kollega. Jeg har et barn som er født med hjertesykdom. For meg har det alltid vært en del av livet å ha et barn med hjertesykdom. Tenkte etterpå at nå har jeg kanskje pratet åpent om noe som det ikke er greit for noen å høre om. Og at slikt deler man kanskje ikke med andre. Vet ikke hva dere tenker om dette. 

Har dere noengang klart å sagt noe dere angret på til kollega? 

Anonymkode: f875b...40e

Altså - vi alle vet jo at våre diagnoser er informasjon kun vi selv har rett på innsyn i og at legen ikke kan dele det med noen. Dette har en grunn - at endel diagnoser kan føre til diskriminering. Du har altså ingen rett til å dele diagnosen uten ved ditt voksne barns samtykke. For hver separat situasjon. 

Så dette var jo ikke greit. Ovenfor barnet, som har rett på at du evner holde munn.

Men hvorfor du skal mene det var problematisk ovenfor dine kollegaer aner jeg ikke. Er det din løsmunnethet og svik ovenfor barnet du tenker vil føre til at dine kollegaer mistenker deg for å også svike dem og også lekke forretningshemmeligheter? For det er jo en mulighet. Men den er litt søkt.

Endret 5. mars 2022 av Anje

[AnonymBruker]

Anje skrev (3 timer siden):

Altså - vi alle vet jo at våre diagnoser er informasjon kun vi selv har rett på innsyn i og at legen ikke kan dele det med noen. Dette har en grunn - at endel diagnoser kan føre til diskriminering. Du har altså ingen rett til å dele diagnosen uten ved ditt voksne barns samtykke. For hver separat situasjon. 

Så dette var jo ikke greit. Ovenfor barnet, som har rett på at du evner holde munn.

Men hvorfor du skal mene det var problematisk ovenfor dine kollegaer aner jeg ikke. Er det din løsmunnethet og svik ovenfor barnet du tenker vil føre til at dine kollegaer mistenker deg for å også svike dem og også lekke forretningshemmeligheter? For det er jo en mulighet. Men den er litt søkt.

Det var da voldsomt!? Hvis TS visste at hennes voksne barn ikke vil at hun skal dele noe rundt sykdommen ville TS helt sikkert ikke gjort det. Jeg tror du overfører dine egne følelser til en helt annet situasjon her.

Anonymkode: dea9d...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har mulig en tendens til å være litt for mye åpen av meg. Jeg klarte å fortelle om mitt voksne barns hjertesykdom i dag til en kollega. Jeg har et barn som er født med hjertesykdom. For meg har det alltid vært en del av livet å ha et barn med hjertesykdom. Tenkte etterpå at nå har jeg kanskje pratet åpent om noe som det ikke er greit for noen å høre om. Og at slikt deler man kanskje ikke med andre. Vet ikke hva dere tenker om dette. 

Har dere noengang klart å sagt noe dere angret på til kollega? 

Anonymkode: f875b...40e

Nå overtenker du mye. Hvorfor skal dette være et problem? Uansett er gjort gjort. Tåler hun det ikke så må hun ha enorme problemer som ville stanset henne før eller siden likevel. Og vil du ikke snakke mer med kollegaen om dette så gjør du heller ikke det. 

Anonymkode: 49c4e...c8f

[AnonymBruker]

Anje skrev (4 timer siden):

Altså - vi alle vet jo at våre diagnoser er informasjon kun vi selv har rett på innsyn i og at legen ikke kan dele det med noen. Dette har en grunn - at endel diagnoser kan føre til diskriminering. Du har altså ingen rett til å dele diagnosen uten ved ditt voksne barns samtykke. For hver separat situasjon. 

Så dette var jo ikke greit. Ovenfor barnet, som har rett på at du evner holde munn.

Men hvorfor du skal mene det var problematisk ovenfor dine kollegaer aner jeg ikke. Er det din løsmunnethet og svik ovenfor barnet du tenker vil føre til at dine kollegaer mistenker deg for å også svike dem og også lekke forretningshemmeligheter? For det er jo en mulighet. Men den er litt søkt.

Det er da helt vanlig å fortelle om sykdom i familien til kolleger. At bestemor har fått hjerteinfarkt eller ektefellen har fått kreft, eller at lillebror har fått vannkopper for den saks skyld. Det et da ikke noe annet å fortelle at et voksent barn har en hjertesykdom? Man har ingen formell taushetsplikt overfor familiemedlemmer. Nå overdriver du veldig her. 

Anonymkode: 67052...a02

[AnonymBruker]

Jeg er ikke åpen med kolleger i min nåværende jobb. Det skyldes at fritid og privatliv har vært kilde til heftige uenigheter og konflikt. Jeg blir også lei dersom kolleger "henger seg opp" og spør og graver masse om mine private ting bare av nysgjerrighet. Syns det er litt synd at det er slik egentlig. Var mye mer åpen med kolleger i andre jobber og det ble det også vennskap av. Mine nåværende kolleger har dessverre litt lav sosial intelligens. 

Når jeg skriver dette tenker jeg at jeg kanskje burde se meg om etter en annen jobb.. 

Anonymkode: bc12c...15c