Jeg klarer ikke kommuniserer videre etter hun brukte silence treatment

[AnonymBruker]

Jeg har en gammel kollega som hadde vært på sykehus. Hun hadde posta bilder på soialemedier uten å si hva det var. Så jeg tenker ok, jeg skal ikke tvinge det ut av henne eller noe, jeg bare legger til en omtankeemoji.

Litt senere tar hun kontakt med meg, og jeg spør etter hvert hva det var.. det hadde visst vært kreft, og jeg sa uff, jeg håpa det ikke var noe så ille. Etter det så svarer hun meg ikke (!!)

Jeg tenker, ok, hva skal jeg liksom si til det. Det var en oppriktig bekymring fra min side, men hvis hun ikke vil ha den så ok.

Så senere har hun posta på sosiale medier at «folk bryr seg ikke engang» og sånne ting. Altså, jeg prøver å være respektfull og samtidig genuin, at hun misforstår meg føler jeg at i stor grad er hennes egen feil. Nå synes jeg det er kleint og falskt og spørre henne på trass hvordan det går. Hun er tilbake i jobb, og jeg tror at det går bra også, jeg tror bare at hun hadde forventa mer, men jeg synes at da må hun jo fortelle folk, ikke bare gi kryptiske hint som folk skal balanserer på eggeskall med?

Hva tenker dere?

Anonymkode: 5a5a0...c40

[Blåjojo]

Tenker at det ikke er så mye mer du kan gjøre. At hun blir sur for dette får bli hennes sak. Kan virke som at hun hadde et enormt behov for mer oppmerksomhet, men det fordrer nesten at hun er åpen om det. Ingen som er tankelesere.

[Ugresset]

Kanskje hun anser deg som en bedre venn enn du gjør med henne, og at hun derfor var skuffet for at du ikke viste mer interesse rundt sykdommen. 

[Gjest ti10]

Ugresset skrev (49 minutter siden):

Kanskje hun anser deg som en bedre venn enn du gjør med henne, og at hun derfor var skuffet for at du ikke viste mer interesse rundt sykdommen. 

Men hva skulle TS gjøre, da? Hun kom med en bemerkning som hun vel regnet med at kollegaen ville respondere på. Men så kom det ikke noe.

Har også opplevd av og til at jeg tror at jeg og en annen er i ferd med å ha en samtale, i hvert fall en litt lengre utveksling av meldinger, men så er det plutselig stopp fra den andre. Så skriver man ikke noe fordi man regner med at svaret fra den andre er like rundt hjørnet, men når det da faktisk ikke kommer noe, blir det teit å ta opp tråden dagen etter eller enda senere.

Men i TS sitt tilfelle er det kanskje lurt å ta opp tråden nå når kollegaen er tilbake på jobb, sånn bare for at kollegaen skal skjønne at det ikke er sånn at TS ikke bryr seg. 

[lillevill]

Det med kreft er at det er så skremmende. Hun var nok veldig redd selv, og da er det ikke nok uansett hva folk sier. Man er redd uansett. Mange sliter nok i det, ingenting trøster. Det er nok skremmende. Kansje hun savnet at du forsto det.