forvirret og forelsket?

[Gjest Gjest_forvirret_*]

Tror jeg er betatt, kanskje forelsket...

Men hva hjelper det når jeg mest av alt er frustrert? Frustrert over at livet ikke er som jeg vil. Over at jeg ikke vet hva jeg vil. At vi ikke passer sammen. At jeg er utålmodig. Over at han ikke tar kontakt. Over alt egentlig.

Kanskje er det bare bekreftelsen jeg vil ha? Kanskje vil jeg bare føle meg attraktiv? Kanskje er det kiipt å være den som gir mest, innrømmer mest? Kanskje vil jeg bare erobre? Vise at jeg kan?

Samtidig tør jeg ikke la meg selv bli ordentlig forelsket. Tenk om jeg blir såret. Tenk om han ikke vil.

Hvordan skal jeg vite hva jeg tenker og vil og føler? Og hva når han først virker interesert, men så blir veldig laid back? Gutter er fra mars og kvinner fra venus.

Hater å ikke vite hva jeg har å forholde meg til. Dette er ikke et spill for meg.

Hvordan kan jeg vite hva han vil?

[Gjest Gjest]

Sprøtt å lese det du skriver for jeg har det på akkurat samme måten, men er gutt som er forelsket i en jente.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Skal vi utveksle erfaringer, håp og fortvilelse? Kanskje det er slik for begge kjønn. Hadde vært greit å vite. det morsomste hadde egentlig vært om det hadde vært deg og meg vi skrev om og hverandre Kanskje ingen dum ide

Hva tenker du da? Siden du er gutt hadde det vært greit å vite. Hvordan vet man?

Føler at jeg er den som er mest keen, selvom jeg innbiller meg at jeg har mest å tape. Eller kanskje ser han det anderledes. Jeg er utålmodig, han er laid-back. Blir utrolig frustrert... Kanskje jeg skal være utilnærmelig slik at kan vekke jegerinnstinktet hans?

Din gode mann, gi meg gode råd for å takle slike som deg

[Gjest Gjest]

Skal vi utveksle erfaringer, håp og fortvilelse? Kanskje det er slik for begge kjønn. Hadde vært greit å vite. det morsomste hadde egentlig vært om det hadde vært deg og meg vi skrev om og hverandre   Kanskje ingen dum ide

Hva tenker du da? Siden du er gutt hadde det vært greit å vite. Hvordan vet man?

Føler at jeg er den som er mest keen, selvom jeg innbiller meg at jeg har mest å tape. Eller kanskje ser han det anderledes. Jeg er utålmodig, han er laid-back. Blir utrolig frustrert... Kanskje jeg skal være utilnærmelig slik at kan vekke jegerinnstinktet hans?

Din gode mann, gi meg gode råd for å takle slike som deg

←

Jeg skulle gitt hva som helst for at det var deg. Har ingen gode råd desverre.

[Gjest Gjest]

Skal du få svar som kan hjelpe deg med å fatte riktige valg og strategier i denne sammenhengen må du fortelle litt mer inngående om bakgrunnen for situasjonen din.

Ellers er jeg redd for at du vil få det man kaller for "fortune coockie" svar her.

Mvh

[Gjest Gjest]

ja, sånne ting er vanskelig...

har det sånn selv nå. har en venn som jeg har kjent i seks år. Traff han igjen nå og ja.,. ble forelsker igjen.

Vi bor 45 mil fra hverandre, og han vet ikke om han tør satse..

det skjønner jeg , men jeg blir f... meg gal i hue av alle tankene..

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på om det noen gang kan bli oss to. Tenk om det kunne bli det. Jeg skulle gitt hva som helst for å få gå med deg i høstmørket. Nå når tåken ligger tykk og man så vidt bare kan skimte gatelyktene og alt det våte løvet som ligger klistret rundt om kring. Det måtte være som å få være i himmelen. Hvor enn du lot meg få gå med deg.

[Gjest Gjest]

Hadde ikke vært meg imot. Skjønt skrevet.

[Gjest Gjest]

Jeg går rundt å håper.

[Gjest Gjest]

Så hvor hen bor du da?

[Gjest Gjest]

Det er en fin tanke og jeg tror på mirakler. For som deg så har også jeg fantasert om uidentifiserte og anonyme. Sånn som jeg er for deg nå. Jeg vet hva du håper på, og jeg håper sammen med deg på at du finner det.

http://heim.ifi.uio.no/~annl/poesi/spor.htm

[Gjest Gjest]

[Gjest Gjest]

I utgangspunktet er han vel ikke anonym... Men kanskje nå ja. Håpe på romantikk, kjærlighet, forelskelse, spenning...

[Gjest Gjest]

Jo fler jeg møter, jo færre blir det av henne. Hun har noe religiøst ved seg. Evulusjoner og tilfeldigheter kunne aldri lage noe så vakkert som henne. Hun gir ting mening og fyller drømmer jeg ikke visste jeg hadde. Jeg savner henne.

[Gjest Gjest]

Håper du finner henne, får henne og beholder henne. Kanskje er det slik at når drømmen blir virkelighet så er det vanskelig å leve opp til drømmen... Det er lov å drømme og å prøve å realisere drømmen Og la oss håpe at vi kan leve med og i drømmen.

Kanskje vi drømmer om en imaginær person? Eller kanskje vi drømmer om de vi aldri fikk?

Kanskje det ville vært lettere om vi kunne ta på oss en maske slik som på nett og faktisk få snakket med person det gjelder uten å være ukomfortabel. Kommunikasjon er jo ofte et stikkord.

Men først og fremst kanskje vi skulle finne ut akkurat hva vi selv vil først?

[Gjest Gjest]

Det er lett å realisere drømmer. De må bare ikke være urealistiske. Det er ikke ofte jeg drømmer at jeg er en elefant for eksempel. Men jeg drømmer ofte at jeg er meg og at jeg gjør virkelige, hverdagslige ting. Jeg har drømt om henne også. Det liker jeg godt. Alikevel kan de aldri måle seg med henne i virkeligheten - hvor enn realistiske disse drømmene mine er. For hun er bedre i kjøtt og blod. Virkelig. Det er en realitet jeg vet.

Du må gi meg litt tid vedrørende aldri, så vil jeg svare deg så fort jeg vet. Men det kan ta sin tid. Muligens en evighet.

Jeg er ikke så opptatt av det å få. Men jeg vil gjerne få beholde. Jeg vil at det skal koste noe. Det skal ikke være en selvfølge. Og det er det ikke, dersom det betyr noe. Dèt betyr noe for meg.

Men mest av alt drømmer jeg, håper jeg og ønsker jeg at hun skulle kunne føle seg komfortabel med meg. Og det er heller ikke uoppnålig, bare hun fikk prøve seg, tror jeg.

[Gjest Gjest]

Så bra. Jeg ønsker deg lykke til. La henne prøve seg og se. Det er den eneste måten å få klarhet i tingene på. Innimellom tenker jeg at kanskje noe av det vi skriver her kunne vært oppklarende for den andre parten. Det er ikke alt man kan eller vil si direkte.

Undrer forresten veldig på hvor du befinner deg hen i verden;)

[Gjest Gjest]

Tror jeg er betatt, kanskje forelsket...

Men hva hjelper det når jeg mest av alt er frustrert? Frustrert over at livet ikke er som jeg vil. Over at jeg ikke vet hva jeg vil. At vi ikke passer sammen. At jeg er utålmodig. Over at han ikke tar kontakt. Over alt egentlig.

Kanskje er det bare bekreftelsen jeg vil ha? Kanskje vil jeg bare føle meg attraktiv? Kanskje er det kiipt å være den som gir mest, innrømmer mest? Kanskje vil jeg bare erobre? Vise at jeg kan?

Samtidig tør jeg ikke la meg selv bli ordentlig forelsket. Tenk om jeg blir såret. Tenk om han ikke vil.

Hvordan skal jeg vite hva jeg tenker og vil og føler? Og hva når han først virker interesert, men så blir veldig laid back? Gutter er fra mars og kvinner fra venus.

Hater å ikke vite hva jeg har å forholde meg til. Dette er ikke et spill for meg.

Hvordan kan jeg vite hva han vil?

←

He he! Dette her høres ut som Ninakanin.

[Gjest Gjest]

Det har du nok rett i. Dette er en arena for tankespinn hos meg. Bare små om og hvis, hvordan og hvorfor som får vinger. Det er godt å slippe de fri, selv om de sikkert ikke gjør noen nytte for andre enn meg. Men jeg og frustrasjon er gamle bekjente nå. Kansje gjorde jeg best i å forstå at jeg sannsyligvis aldri vil kunne finne ordene jeg leter. Ikke alene. Det er da jeg kunne trenge litt hjelp.

Alikevel er det ikke så viktig for meg. Jeg krever ingen opplaring. Jeg krever ingen ting. Krever er et ord jeg ikke liker. Hvem var det som sa at usikkerhet ikke er annet enn respekt for sannheten? (Jan Størksen?) Uansett syns jeg det var godt sagt.

Men du - oppklarende eller ikke.. For meg ville det først og fremst være ubeskrivelig herlig å i det hele tatt føre en samtale med henne. Bare prate. Bare lytte. Det var høyst verdsatt. Elsker er et sterkt ord og ett jeg ikke bruker i utide. Jeg bruker det lett her. Jeg elsket det. Samtalene. Tankene. Hvert et ord. De fikk vinger og jeg lettet med de. Beviset er at jeg fremdeles ikke har landet. Det var litt motstand. Litt AHA! Litt å bryne seg på. Hvem vil vel leve enkelt?

Innimellom har jeg også tenkt hva du innimellom tenker. Det ville være fint Men hvor realistisk ville det være? Her?

Da vi ikke kjenner hverandre, og da jeg alikevel har for vane å være ærlig, svarer jeg heller vagt og sier osl-området

[Gjest Gjest]

He he! Dette her høres ut som Ninakanin.

←