Dere med autistiske barn

[AnonymBruker]

Jeg har en 3 åring som er autistisk og han mangler språk. Jeg er veldig bekymret for ham og hans framtid. 

Derfor lurer jeg på om dere som har barn med autisme kan dele litt erfaringer: hvor gammel er barnet? Hva er utfordringene dere har? Hva slags hjelp får dere fra de offentlige? Andre ting dere vil dele? 

Anonymkode: 5cec6...5c6

[AnonymBruker]

Hei. Har en 4 åring med autisme. Fikk diagnose for ca 1,5 år siden. Han har ikke noe særlig språk enda og er ganske asosial med andre barn. Det er hovedutfordringene hans. 
Han lever ikke i sin egen verden, er veldig enkel å få kontakt med, men foretrekker voksne over andre barn. Han får sakte men sikkert til å si enkeltord, men bruker de ikke spontant. Jobber masse med språket hjemme og i barnehagen. 
En annen utfordring er at han kan stikke av, så vi må passe på han hele tiden. De store følelsesutbruddene og meltdowns er blitt veldig mye bedre siste 6 måneder, så det er mindre utfordrende nå. 
 

av hjelp har han Spesped i barnehagen noen timer per uke, pluss assistent som følger han opp 1 til 1 nesten hele barnehageuken. I vår kommune har vi Eibi som vi også får. Det er mange som er kritiske til Eibi og jeg har satt meg godt inn i kritikken, men vi kjenner oss ikke igjen. Han har hatt masse utbytte av det halve året vi har hatt det, og han elsker det. 
 

Klart man er bekymret for barna sine. Det tror jeg man er helt uavhengig av diagnose. Men diagnosen fører nok til litt annerledes bekymringer. Vi har det veldig bra sammen som familie, og for meg er det det viktigste. Ville ikke endret noe egentlig. 

Anonymkode: 830c4...713

[AnonymBruker]

Mitt barn begynte å snakke ordentlig ved 4-årsalderen. Nå er han 8 år. Han sliter mest med det sosiale. Han har problemer med kommunikasjon, følelser, impulskontroll, sinne osv., og disse utfordringene gjør at han har dårlig selvbilde.

Fikk ingen hjelp eller støtte i Norge. Ble bare meldt til barnevernet, ingen hjelp å få. Nå bor vi i utlandet, og barnet får hjelpetiltak her i skolen, han har spesialpedagog to ganger i uka, og så får han studere i mindre gruppe når han har det vanskelig. Men stort sett i vanlig klasse. 

Anonymkode: 592eb...292

[AnonymBruker]

Jeg har ikke autistisk barn, men jeg er autistisk selv. hva mener du med "mangler språk"? altså at han ikke kan snakke? hvorfor ikke la han kommunisere på andre måter, som med tegninger eller farger? å snakke er ikke eneste måten til å kommunisere på.

Anonymkode: ee6e7...9f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har ikke autistisk barn, men jeg er autistisk selv. hva mener du med "mangler språk"? altså at han ikke kan snakke? hvorfor ikke la han kommunisere på andre måter, som med tegninger eller farger? å snakke er ikke eneste måten til å kommunisere på.

Anonymkode: ee6e7...9f1

Mange autistiske barn har ikke fungerende språk og det kan ta lang tid før de får det.

Anonymkode: 5756e...9c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3/4/2022 den 17.34):

Hei. Har en 4 åring med autisme. Fikk diagnose for ca 1,5 år siden. Han har ikke noe særlig språk enda og er ganske asosial med andre barn. Det er hovedutfordringene hans. 
Han lever ikke i sin egen verden, er veldig enkel å få kontakt med, men foretrekker voksne over andre barn. Han får sakte men sikkert til å si enkeltord, men bruker de ikke spontant. Jobber masse med språket hjemme og i barnehagen. 
En annen utfordring er at han kan stikke av, så vi må passe på han hele tiden. De store følelsesutbruddene og meltdowns er blitt veldig mye bedre siste 6 måneder, så det er mindre utfordrende nå. 
 

av hjelp har han Spesped i barnehagen noen timer per uke, pluss assistent som følger han opp 1 til 1 nesten hele barnehageuken. I vår kommune har vi Eibi som vi også får. Det er mange som er kritiske til Eibi og jeg har satt meg godt inn i kritikken, men vi kjenner oss ikke igjen. Han har hatt masse utbytte av det halve året vi har hatt det, og han elsker det. 
 

Klart man er bekymret for barna sine. Det tror jeg man er helt uavhengig av diagnose. Men diagnosen fører nok til litt annerledes bekymringer. Vi har det veldig bra sammen som familie, og for meg er det det viktigste. Ville ikke endret noe egentlig. 

Anonymkode: 830c4...713

Jeg har lest en del om autisme nå og sitter her og tenker om alle utfordringene ungen min kommer til å ha og er så bekymret at jeg får panikk. Kommer han til å klare seg? Kommer han til å leve et selvstendig liv? Jeg vet at man burde ta en dag om gangen men jeg klarer det ikke akkurat nå.

Diagnosen virker veldig skummel for meg. 

Ts

Anonymkode: 5cec6...5c6

[AnonymBruker]

Først en klem til deg! Jeg forstår at dette kom som et sjokk for deg og at du er ganske fortvilet. De aller fleste som jobber med dette vil være forsiktig med å si så mye i begynnelsen, for foreldre er ofte sjokkert og lei seg når deres barn får en slik diagnose. Jeg tenker at ofye er uvitenheten like så ille for foreldrene, som sikkert har 1000 spm., men ikke får noen skikkelige svar. Jeg jobber med dette til daglig og har mer enn 15 års erfaring. Skal prøve å formidle med et så hverdagslig språk som mulig, og ikke bruke mange fremmedord og innviklede fraser. Husk at de aller, aller fleste med autisme kan lære seg ting, og leve fullverdige liv.

 

Autismespekterforstyrrelser (ASF) er et veldig vidt spekter. Noen med ASF er svært høytfungerende (tidl. Asperger syndrom, Atypisk autisme bl.a.), og man kan (nesten) ikke merke at de har autisme med mindre man kjenner de godt. De lever helt normale liv med utdanning, jobb og familie.

Så har man dem som synes sosiale settinger er vanskelig. De kan ha utfordringer med kommunikasjon, aggresjon, frustrasjon, være veldig rigide, kan ha tvangstanker og eller tvangshandlinger, depresjon og angst. Disse kan ha selvstendige liv, men ofte få utfordringer med å etablere nære relasjoner og dermed få egen familie. De kan være avhengige av å gå i terapi/ behandling og medisiner får å kunne opprettholde et tilnærmet normalt liv med jobb og hjem.

Så har man de som har lite eller inget språk, og store utfordringer med det sosiale. (Barneautisme) Noen av de kan læres opp til å si og forstå ord og fraser så de kan kommunisere med andre på et vis. De kan Noen ganger virke å være 'i sin egen verden' og vanskelige å få kontakt med. Disse kan bli avhengig av å ha hjelp og støtte til mye i dagliglivet, gjerne bo i døgnbemannet bolig der de kan få hjelp når det trengs. De trenger gjerne medisiner og terapi. Mange får gjerne jobb i en vernet bedrift der de føler seg nyttig og har noe å gå til, får gode venner og et verdig liv. Innimellom alle disse er det selvsagt mange forskjellige grader av ASF.

Anonymkode: 289e7...9a7

[Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har lest en del om autisme nå og sitter her og tenker om alle utfordringene ungen min kommer til å ha og er så bekymret at jeg får panikk. Kommer han til å klare seg? Kommer han til å leve et selvstendig liv? Jeg vet at man burde ta en dag om gangen men jeg klarer det ikke akkurat nå.

Diagnosen virker veldig skummel for meg. 

Ts

Anonymkode: 5cec6...5c6

Det er viktig å huske på at har du møtt èn autist, så har du møtt èn autist. Mennesker på spekteret er like forskjellige som alle oss andre, selv om de har en del felles ting de strever med. Jeg har jobbet mye med autister, både barn og voksne, og de har hatt veldig forskjellig funksjonsnivå.

De fleste av dem er språksterke, og snakker mye! Spesielt om særinteressene sine. Andre utvikler språk, men mister det igjen, og noen utvikler ikke språk i det hele tatt. Det er store individuelle forskjeller. 
Om han klarer å leve et selvstendig liv, er umulig å svare på nå. Kanskje, kanskje ikke. Det kommer an på mange ting. Han kommer uansett til å klare seg, uansett om han trenger mye eller lite støtte.

Dere kommer til å få veiledning som er adekvat for deres barn, og oppfølging som skal sørge for en god utvikling hos barnet deres.