Så jævlig lei tenåringer

[AnonymBruker]

Har tre tette barn. Synes tenåringsperioden er et helvets herk. Føler jeg hadde mer å gi, mer overskudd og energi da eldste kom i tenårene. Mer tålmodighet og optimisme.

Nå som yngste også står med begge beina oppi dette, får jeg oftere lyst til å… skrike. Hyle. Protestere. Liksom,

«NEI, JEG ORKER IKKE DETTE HER MED DEG OGSÅ!!!»

Holder det selvsagt inni meg, men det eneste jeg ser frem til er å få spetaklene ut i livet. (De ligger an til å klare seg greit både faglig og sosialt, de oppfører seg bedre ute blant folk)

Er dette normalt? 

Anonymkode: 6256c...a49

[AnonymBruker]

Ja!

Hvis ikke, hadde det blitt veldig brutalt for oss foreldre at de forlater redet. Etter en tenåringsperiode gleder man seg til at de skal flytte ut. 

Anonymkode: 6c8f2...353

[AnonymBruker]

Å teste deg er jo slik de lærer hvor grensene går, hva som er akseptabelt, å vise hensyn, at de selv ikke er verdens navle og hva mennesker tåler. Det er en sunn og naturlig del av utviklingen. Det er jammen bra de prøver ut dette på foreldrene sine og ikke på en utenforstående som ikke hadde tålt det. Men ja tenåringsperioden er noe herk. Det verste er at man manipulert rundt når de er blitt så flinke til å argumentere. Jeg misunner dem heller ikke; det er et hardt hiearki i ungdomsmiljøene. 

Anonymkode: b7e14...92a

[AnonymBruker]

Tenåringer er krevende, ingen tvil om det. Samtidig har man stått i arbeid på hjemmefronten i mange år og det har kanskje vært lite egentid.

Så på tide å reflektere litt over hvor mye egentid man egentlig har, og innvilge seg noen timeouts og pleie seg selv litt mer.  For å få overskudd til å håndtere en krevende fase i livet.
Samtidig er det både lov/ sunt å vise og kommunisere rundt følelser over for de håpefulle, som kan være ganske egoistiske. 

Anonymkode: d6e18...98f

[AnonymBruker]

Hvis du er venner med barna dine vil de være snille med deg. 

Om du hele tiden prøver å styre skuta vil de gjøre ungdomsopprør, slik er det bare.

 

Enten det, eller så har jeg bare vært en lett tenåring og hatt lette tenåringer. Jeg er dog ikke beslektet til alle barna mine, så det hadde vært flaks i så fall.

Anonymkode: da66f...804

[AnonymBruker]

Mye enklere for overklassen i Storbritannia. Der sender de unga på kostskole. 

Anonymkode: 3572f...291

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Er der selv. Jeg blir så lei og sliten av de til tider at jeg får lyst til å kaste de ut. Det som provoserer meg mest er nok at de er veldig selvsentrerte. 

Anonymkode: 5caae...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner deg godt. Er der selv. Jeg blir så lei og sliten av de til tider at jeg får lyst til å kaste de ut. Det som provoserer meg mest er nok at de er veldig selvsentrerte. 

Anonymkode: 5caae...e70

det er sikkert du óg.

Forelder skaper barn.

Anonymkode: da66f...804

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg skjønner deg godt. Er der selv. Jeg blir så lei og sliten av de til tider at jeg får lyst til å kaste de ut. Det som provoserer meg mest er nok at de er veldig selvsentrerte. 

Anonymkode: 5caae...e70

Som jeg skulle sagt det selv, SELVSENTRERTE!

Anonymkode: 6256c...a49

[AnonymBruker]

Du skulle oppdratt de bedre da

Anonymkode: 6c76c...667

[nisselue]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Har tre tette barn. Synes tenåringsperioden er et helvets herk. Føler jeg hadde mer å gi, mer overskudd og energi da eldste kom i tenårene. Mer tålmodighet og optimisme.

Nå som yngste også står med begge beina oppi dette, får jeg oftere lyst til å… skrike. Hyle. Protestere. Liksom,

«NEI, JEG ORKER IKKE DETTE HER MED DEG OGSÅ!!!»

Holder det selvsagt inni meg, men det eneste jeg ser frem til er å få spetaklene ut i livet. (De ligger an til å klare seg greit både faglig og sosialt, de oppfører seg bedre ute blant folk)

Er dette normalt? 

Anonymkode: 6256c...a49

Der jeg kommer fra betyr dette "Har tre dumme/mindre intelligente barn".

Det kan føles slik med tenåringer i huset

[AnonymBruker]

nisselue skrev (1 minutt siden):

Der jeg kommer fra betyr dette "Har tre dumme/mindre intelligente barn".

Det kan føles slik med tenåringer i huset

😂😂😂

Anonymkode: 6256c...a49

[AnonymBruker]

Tenåringstiden er slitsom ja. Har to tenåringer og i perioder er det ganske så utmattende. 

Det handler ikke om oppdragelse, til de som tror det. Tenåringer prøver seg, tester grenser. Det skal de gjøre. Legg til hormoner som gjør at de blir sure, grinete. De er flaue for alt foreldre gjør. De tror de vet best i alle situasjoner. Du kan jo bli smårar av diskusjonene til tider. 

Jeg prøver så hardt jeg kan og ta det med et smil. Men innimellom så blir jeg irritert av at alt skal diskuteres. 

Og tenåringer er veldig selvsentrerte. Det er oppskriften de følger. 

Anonymkode: af9af...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du skulle oppdratt de bedre da

Anonymkode: 6c76c...667

Å dine foreldre skulle oppdratt deg bedre 

Anonymkode: 86449...164

[AnonymBruker]

Min mor sa en gang da jeg var ung at ungdommer gjør opprør hvis de føler at de har noe å gjøre opprør mot. Dette har jeg tenkt på fra jeg ble mor for første gang, og har lagt mye arbeid i å få ungene mine til å føle seg sett og forstått, selv om de selvfølgelig ikke "får alt som de vil". Jeg er en relativt streng mor, har tydelige grenser og forventer at de oppfører seg bra (innenfor rammene man kan forvente alt etter alder), men har hele tiden hatt en åpen dialog. De har kunnet si til meg hvis de synes jeg er for stren eller at jeg er urettferdig, og jeg har innimellom justert meg. Alternativt forklart hvorfor jeg ikke har justert meg. 

Jeg har også snakket mye med dem om den emosjonelle tornadoen som puberteten er, og gitt rom for følelsene deres. Det er lov å være forbannet uten å vite hvorfor, men det er ikke lov å være slem. Uten unntak har de brutt sammen i gråt og fortvilelse over eget sinne når de blir møtt med forståelse og aksept. De VIL jo ikke være sånn. 

Nå er yngste (av tre) også gjennom "de tøffe årene", og vi har så langt ikke hatt store utfordringer. De gjorde aldri opprør, og er veltilpasset og er flinke til å regulere det meste av følelser. 

Det har jo krevd konstant fokus i mange år, men jeg synes absolutt at det har vært verd det. 

Å begynne når barnet er 12 tror jeg er nytteløst, da har snøballen begynt å rulle. 

Anonymkode: eb723...3c0

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har tre tette barn. Synes tenåringsperioden er et helvets herk. Føler jeg hadde mer å gi, mer overskudd og energi da eldste kom i tenårene. Mer tålmodighet og optimisme.

Nå som yngste også står med begge beina oppi dette, får jeg oftere lyst til å… skrike. Hyle. Protestere. Liksom,

«NEI, JEG ORKER IKKE DETTE HER MED DEG OGSÅ!!!»

Holder det selvsagt inni meg, men det eneste jeg ser frem til er å få spetaklene ut i livet. (De ligger an til å klare seg greit både faglig og sosialt, de oppfører seg bedre ute blant folk)

Er dette normalt? 

Anonymkode: 6256c...a49

Kan trøste deg med at de er like lei av deg også. 

Du er egentlig ikke bra før de får noe les: penger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

det er sikkert du óg.

Forelder skaper barn.

Anonymkode: da66f...804

Nei, overhodet ikke. Men, jeg var slik som tenåring til en viss grad. Du forstår at tenåringer etter hvert blir voksne, ikke sant?

Anonymkode: 5caae...e70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Min mor sa en gang da jeg var ung at ungdommer gjør opprør hvis de føler at de har noe å gjøre opprør mot. Dette har jeg tenkt på fra jeg ble mor for første gang, og har lagt mye arbeid i å få ungene mine til å føle seg sett og forstått, selv om de selvfølgelig ikke "får alt som de vil". Jeg er en relativt streng mor, har tydelige grenser og forventer at de oppfører seg bra (innenfor rammene man kan forvente alt etter alder), men har hele tiden hatt en åpen dialog. De har kunnet si til meg hvis de synes jeg er for stren eller at jeg er urettferdig, og jeg har innimellom justert meg. Alternativt forklart hvorfor jeg ikke har justert meg. 

Jeg har også snakket mye med dem om den emosjonelle tornadoen som puberteten er, og gitt rom for følelsene deres. Det er lov å være forbannet uten å vite hvorfor, men det er ikke lov å være slem. Uten unntak har de brutt sammen i gråt og fortvilelse over eget sinne når de blir møtt med forståelse og aksept. De VIL jo ikke være sånn. 

Nå er yngste (av tre) også gjennom "de tøffe årene", og vi har så langt ikke hatt store utfordringer. De gjorde aldri opprør, og er veltilpasset og er flinke til å regulere det meste av følelser. 

Det har jo krevd konstant fokus i mange år, men jeg synes absolutt at det har vært verd det. 

Å begynne når barnet er 12 tror jeg er nytteløst, da har snøballen begynt å rulle. 

Anonymkode: eb723...3c0

Jeg hadde ei venninne som minner om deg i dette innlegget. Har fasiten på problemene, peker eksakt på hva vi andre gjør feil, og mener selv å ha fått det til perfekt.

Henne styrer jeg unna, blir matt bare jeg møter på henne i matbutikken…

Anonymkode: 6256c...a49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenåringstiden er slitsom ja. Har to tenåringer og i perioder er det ganske så utmattende. 

Det handler ikke om oppdragelse, til de som tror det. Tenåringer prøver seg, tester grenser. Det skal de gjøre. Legg til hormoner som gjør at de blir sure, grinete. De er flaue for alt foreldre gjør. De tror de vet best i alle situasjoner. Du kan jo bli smårar av diskusjonene til tider. 

Jeg prøver så hardt jeg kan og ta det med et smil. Men innimellom så blir jeg irritert av at alt skal diskuteres. 

Og tenåringer er veldig selvsentrerte. Det er oppskriften de følger. 

Anonymkode: af9af...39d

Det er jo normalt å diskutere ting i familien, da.

De fleste tenåringer diskuterer egentlig på det som objektivt er urettferdig eller liknende. Ingen - uansett alder - liker eller respekterer strenge og urettferdige foreldre.

Anonymkode: da66f...804

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, overhodet ikke. Men, jeg var slik som tenåring til en viss grad. Du forstår at tenåringer etter hvert blir voksne, ikke sant?

Anonymkode: 5caae...e70

Ja, men en tenårings verdier er formet av slik de har vokst opp. Barn som får diskutere og oppleve konsekvensene av egne valg, blir ofte uavhengige og ressurssterke tenåringer som tar gode valg (ikke prater i timen, kommer inn til riktig tid, tar ansvar etc). De barna som blir fortalt "gå hit, gjør dette", "dette skal ikke diskuteres" vokser opp til å bli stae og utrygge tenåringer - og blir bare sintere på foreldrene som ikke respekterer at de er selvstendige individer, som kan stoles på.

Anonymkode: da66f...804