oppfører meg rart

[Gjest fortvilet]

Jeg sitter nå og prøver å få ned noen følelser her for å prøve å finne ut av hvorfor jeg er som jeg er (om ikke annet å få satt ord på det)

Nå har jeg akkurat grått i kanskje 10minutter, det hele startet med at jeg bare var litt rastløs og deppa...

Mannen ligger ved siden av meg og sover (har pc'en på fanget) når jeg bestemte meg for å legge den fra meg hadde jeg den kjipe følelsen inni meg og jeg begynnte (nesten på liksom) å gråte.

Prøvde å få mannen til å våkne av det men det gjorde han ikke, han bare uffa seg i søvne! Dette gjorde meg mer "desperat" og jeg gråt på ordentlig, og bare satt i senga i mørket med en fortvilet følelse...

Det har jo ikke noen mening!!! Hvorfor gjør jeg dette???

Det er ikke første gangen! Lignende ting skjer ofte!!

Hva er feil med meg? Er jeg bare gal??

Huff! Det her har kanskje ingen sammenheng, men måtte bare få det ned, og kanskje høre andres mening rundt det! Kanskje jeg skjønner det selv hvis jeg leser det i morgen??

[Majte]

Det å bare begynne å gråte kjenner jeg meg altfor godt igjen i, noen ganger så tar det bare overhånd for noen og tårene spruter og man føler seg nedfor, det er så absolutt ingenting galt med deg pga dette.. Det er nesten altfor normalt og det er kanskje ikke godt der og da men med tiden føles det bedre å gråte, men har det skjedd noe som har vært vondt for deg eller ? Noen stenger ting inne og da kommer det jo bare når det vil og skal selv.. Men håper du klarer å skjønne hva det kan være og finne ut av det i morgen og at du sover nå.. og Nei du er så absolutt ikke gal, og ingenting er galt med deg..

Sender deg varme

[Gjest Lizzi]

En begynnende depresjon kanskje?

Har du det stressende om dagen? Trenger du å roe ned tempoet?

Stiller du for store krav til deg selv?

Vet ikke jeg... Bare tanker... Kanskje du bør ta en tur til legen din? Ikke gå for lenge å ha det sånn iallefall....

[Lilith]

Uff, jeg har det også sånn noen ganger. Henger meg på Majte og Lizzi, jeg - prøv å finne ut hvorfor du er lei deg (og husk at ingen grunner er 'dumme'!) og vurder å ta en prat med en psykolog hvis ting stikker dypt. Hvis kjæresten din på noen måte er involvert i dette, så ta også en skikkelig prat med ham - det kan hjelpe å bare prate ut om ting, og det kan også hjelpe deg til å forstå deg selv bedre. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Ikke for å være veldig negativ nå, men det er da ikke uvanlig å få seg en knekk innimellom. Jeg har hatt det slik hele livet jeg, gråter fordi jeg føler tomhet og føler innimellom presset på meg er for stort. Har hatt verre anfall også, men det gjelder å bli kjent med slike sider ved seg selv også. Skjønne hvor grensen går.

Men jeg oppsøker ikke lege/psykolog for den minste knekk. En undersøkelse for ikke lenge siden viste at hver fjerde nordmann hadde hatt en slik knekk i løpet av siste år. Det er svært få psykologer med ledig kapasitet, og det er ikke plass til alle disse.

Håper det går bra med deg trådstarter. Du skal ta dette alvorlig, og kjenne på hvordan du var i denne situasjonen. Men ikke nødvendigvis legg mer i det enn det er. Ikke grav deg ned i negativ tenkning fordi du har hatt en knekk.

[Gjest Gjest]

Ååh, sånn har jeg også hatt det!! Til sine tider lurte jeg på hva som feilet meg, dette kunne jo ikke være normalt!

Etter at jeg fikk barn og sluttett med all hormonprevansjon har jeg faktisk blitt mye bedre. Fokuset dreier seg nå om barna og ikke meg selv. I tillegg ble jeg henvist til legehjelp pga. senvirkninger etter å ha vokst opp med en psykisk syk mor. Trodde aldri jeg skulle til psykolog, men det gjorde jeg og fikk renska opp i fortida mi. Grusomt mens det stod på, men det hjalp. Ser ikke for meg at jeg trenger flere timer hos psykolog, har gjennomgått alt det fæle.

Så det er faktisk veldig sjelden jeg griner lenger, jeg som grein flere ganger i uka før jeg fylte 30... Føler med deg, men tror du er helt normal! Eneste kan være at du trenger noen til å høre litt mer på deg utenom samboeren.

[Ciara]

Har du det sånn ofte?

Jeg er stort sett i veldig godt humør, men med jevne mellomrom må jeg bare gråte - kanskje en gang i måneden. De dagene er jeg så lei meg at jeg ikke gjør noe, selv om jeg ikke kan sette fingeren på hva som er galt. Jeg tror det bare er at det er masse småfrustrasjoner, bekymringer, sårende kommentarer etc som baller på seg og som jeg trenger å få utløp for. Når jeg så har grått meg ferdig, så og si, føles det meste greit igjen.

Men det behøver jo ikke å være slik for deg, da. Håper du finner ut av det

[Gjest Pet]

Livet, heter det.

[Gjest synseren]

Av og til føler vi oss bare triste og leie. Tror det er menneskelig å deppe innimellom . Hvis det varer lenge ville jeg oppsøkt lege. Kanskje du følte deg opplagt når du våknet i morges? Håper det !!

Vi kunne vel alle ønske å føle oss glade og opplagte hele tiden, men det tror jeg ikke er menneskelig. Selv om vi nok til en viss grad kan styre hvordan vi har det.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg var bedre i dag tidlig... Men tror det var litt fordi mannen til slutt våknet og la seg tett inntil meg og holdt meg til jeg sovnet.

Det som jeg syns var mest rart er at jeg gråter falskt hvis dere skjønner... Sånn akkurat som jeg later som jeg gråter til jeg til slutt gjør det! Men jeg er veldig deppa når jeg gjør det... Så det er ikke sånn at jeg er i godt humør også bestemmer meg for å gråte...

Huff... håper det går bedre i natt!

[Brunhilde]

For å være helt ærlig syns jeg det virker som om du bruker gråten for å få en eller annen form for bekreftelse fra mannen din!

Kanskje du skal prøve å finne ut hvilke forventninger du har til forholdet deres og om disse blir innfridd?

Syns krokodilletårer er plagsomme - og forstår godt at mannen din "uffet" seg i søvne, spesielt om dette er noe du bruker mot ham ofte. Jeg får nemlig inntrykk av, ut fra det du skriver, at du gråter og slutter når han holder om deg. Emosjonell utpressing kaller jeg slil oppførsel!

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Tenkte jeg skulle få med at han ofte prater i søvne, og når han uffer seg kommer det alltid forskjellige fraser som handler om jobben (også i dette tilfellet)! Så tror nok det heller kommer derfra!

Hvorvidt det er snakk om bekreftelse eller hva aner jeg ikke noe om, derfor jeg prøver å finne ut hva det kan være, men det at jeg ble lei meg hadde ikke noe med han å gjøre!

[Lilith]

Tenkte jeg skulle få med at han ofte prater i søvne, og når han uffer seg kommer det alltid forskjellige fraser som handler om jobben (også i dette tilfellet)! Så tror nok det heller kommer derfra!

Hvorvidt det er snakk om bekreftelse eller hva aner jeg ikke noe om, derfor jeg prøver å finne ut hva det kan være, men det at jeg ble lei meg hadde ikke noe med han å gjøre!

←

Jeg har også gjort som deg, trådstarter - snufset litt sånn 'i smug' og håpet at han skulle oppdage det og trøste meg ... Kan gjerne kalle det emosjonell utpressing for min del - jeg kunne jo bare ha vekket ham - men jeg ser ikke poenget. Å søke trøst fra sin kjære når man er deprimert og nede er vel bare naturlig.