Hva gjør dere når halvtåringen sutrer/er frustrert?

[AnonymBruker]

Min unge er snart 7 mnd. Og hun er veldig mye frustrert for tida. Ligge for seg selv på gulvet? Nope. Vente på at grøtskjeen skal komme tilbake til munnen? Krise. Mamma må på do? Hyl og skrik. Vaske seg, skifte bleie, helt krise.

skjønner det er helt naturlig altså, og det blir nok mye av det framover. Men man MÅ jo få vaska seg, den skjeen kan ikke være i munnen hele tida, og jeg må få laga mat, gått på do, osv. Hun må ligge litt for seg selv da. Mannen min mener det beste er å bare la henne sutre og klage uten å gjøre så mye med det. Og ta henne opp hvis det eskalerer til ordentlig gråt. At dette er den beste måten å venne henne til å være for seg selv. Er det det?

Det er vel særlig spisesituasjonen som er mest krise. De første skjeene går bra. Men så blir det mye frustrasjon etter litt. Og det er er skikkelig sutring og gråt hver gang vi er ferdig og jeg rydder bort skåla (selv om jeg er sikker på at hun er forsynt), og ikke minst når jeg vasker henne etterpå. Men hun roer seg alltid når jeg tar henne opp og vi er ferdig med situasjonen. Men er jo slitsomt å stå i 3 ganger om dagen..selv om jeg skjønner at det "må man bare"

Jeg er syk nå, så kjenner jeg mangler litt ekstra energi til å takle all sutringa 🤪

Men, hva gjør dere egentlig sånn konkret når babyen er frustrert? Lar dere dem ligge og være frustrert i fred? Snakker med dem og forklarer at de må vente litt? Eller ta dem opp med en gang for å unngå så mye sutring som mulig? 

 

Anonymkode: cd2bb...051

[AnonymBruker]

I den alderen tar de ikke skade av å måtte sutre litt. 

De MÅ jo vaskes, selv om de ikke liker det. (mine har hørtes ut som de blir torturert til døde når man tørker forsiktig med en myk, lunken klut..)

Jeg har latt mine sutre. Har det eskalert til hysterigråt, har jeg selvsagt tatt opp og trøstet. Ellers har jeg prøvd å synge, prate rolig til, og da anerkjent følelser som "Ja, mamma SER at du er opprørt, du synes det er DUMT å vente, ja, det skjønner jeg, det kan være kjedelig å vente". 

Men det er noe man må lære. Før eller siden MÅ unger lære å vente, og når de ikke lenger er knøttsmå babyer, kan man øve på det. 

Så mine har pent måttet sitte i stolen sin og sutre mens jeg tar ut av oppvaskmaskinen og rydder på plass på kjøkkene, leke på gulvet mens jeg kapper grønnsaker, osv. 

Anonymkode: 0096d...595

[mingus]

Min er bare 1 mnd da, så ikke helt det samme, men kjenner meg igjen i frustrasjonen, skulle ønske jeg hadde 4 armer så jeg kunne holdt henne mens jeg gjorde alt jeg må.. lage seg en skive, kle på 3 åringen, gå på do, fyre i peisen.. lar henne bare ligge i nestet og snakker til henne så hun hører stemmen min og vet jeg ikke har forlatt henne, gauler fra kjøkkenet så hun fortsatt hører meg, tar med på do så hun ligger der i do-nestet og griner litt der..  ting får bare ta tid og det får bare være mye bråk akkurat der og da, så blir det ekstra mye klem og kos når jeg har hendene fri igjen 🙂 man må jo spise og gå på do, og ha det varmt i hus! Og eldstemann trenger jo også hjelp til ting, så da må hun bare vente, det er jo ikke så lenge selv om gråten får det til å høres ut som det!

[mingus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Men det er noe man må lære. Før eller siden MÅ unger lære å vente, og når de ikke lenger er knøttsmå babyer, kan man øve på det.

Anonymkode: 0096d...595

Avogtil må bittesmå babyer og vente litt, det er jo ikke snakk om alene og lenge, men noen ting må jo ordnes selv om det ikke passer så godt for babyen. Tenker spesielt på økedøgn, jeg har ikke sjans å amme så mye hvis jeg ikke mater meg selv først 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

I den alderen tar de ikke skade av å måtte sutre litt. 

De MÅ jo vaskes, selv om de ikke liker det. (mine har hørtes ut som de blir torturert til døde når man tørker forsiktig med en myk, lunken klut..)

Jeg har latt mine sutre. Har det eskalert til hysterigråt, har jeg selvsagt tatt opp og trøstet. Ellers har jeg prøvd å synge, prate rolig til, og da anerkjent følelser som "Ja, mamma SER at du er opprørt, du synes det er DUMT å vente, ja, det skjønner jeg, det kan være kjedelig å vente". 

Men det er noe man må lære. Før eller siden MÅ unger lære å vente, og når de ikke lenger er knøttsmå babyer, kan man øve på det. 

Så mine har pent måttet sitte i stolen sin og sutre mens jeg tar ut av oppvaskmaskinen og rydder på plass på kjøkkene, leke på gulvet mens jeg kapper grønnsaker, osv. 

Anonymkode: 0096d...595

Ts her

Ja, det er samme som jeg gjør. Prater til mens jeg gjør det jeg må. Når det er skikkelig krisedager har jeg henne i bæresele på ryggen mens jeg gjør det jeg må.

Men mannen mente man bare skulle overse sutringa.. den er jeg litt mer usikker på. 

Så hva er den beste måten å lære seg å vente på? Atferdsanalytisk vil jo det å overse sutring være riktig, da kan man bli kvitt den "negative atferden"...

Anonymkode: cd2bb...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ts her

Ja, det er samme som jeg gjør. Prater til mens jeg gjør det jeg må. Når det er skikkelig krisedager har jeg henne i bæresele på ryggen mens jeg gjør det jeg må.

Men mannen mente man bare skulle overse sutringa.. den er jeg litt mer usikker på. 

Så hva er den beste måten å lære seg å vente på? Atferdsanalytisk vil jo det å overse sutring være riktig, da kan man bli kvitt den "negative atferden"...

Anonymkode: cd2bb...051

Å overse ville jeg ikke gjort, nei. Prate til, så de vet at du hører dem og ser dem. Å overse vil føre til høyt stress hos en så liten en. Og man kan jo tenke seg selv, hvordan det er om man fortvilet prøver å formidle ubehag, men så blir man fullstendig ignorert. 

Anonymkode: 0096d...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her

Ja, det er samme som jeg gjør. Prater til mens jeg gjør det jeg må. Når det er skikkelig krisedager har jeg henne i bæresele på ryggen mens jeg gjør det jeg må.

Men mannen mente man bare skulle overse sutringa.. den er jeg litt mer usikker på. 

Så hva er den beste måten å lære seg å vente på? Atferdsanalytisk vil jo det å overse sutring være riktig, da kan man bli kvitt den "negative atferden"...

Anonymkode: cd2bb...051

Jeg er litt uenig meg mannen din (hvis jeg forstår det riktig)

babyen sutrer pga. noe, og må ikke avslæres. den er for liten til det. 

det kan være for lite søvn, inntrykk som må bearbeides, utvikling som skjer o.l. 

selv om hverdagen er tilsynelatende lik for oss så får jo babyen nye ferdigheter som forandrer verden litt hele tiden. Som skarpere syn, mulighet til å snu seg og se alt på en annen måte, tenner. Alt dette påvirker behovet for nærhet og trygghet. De kan jo også ha perioder med tilknytning/separasjonsangst osv. 

Jeg tenker at sutringen ikke må avlæres ettersom den er eneste måten baby kan utrykke sine behov på. Og den går over av seg selv. 

Men jeg er enig i at Du må få dekket dine behov. Så hvis du må noe så får du bare gjøre det greiest mulig for babyen. Om det er å rope fra rommet du er i, så baby hører deg. eller å ta med deg babyen så den kan ligge på gulvet i samme rom - så gjør du det. 
og er babyen ekstra grinete, så bær han eller henne i bæresele den dagen. 
 

Det går over, og jo mer støtte og trygghet babyen får - jo tryggere barn får du på sikt. 
 

men Må du noe og babyen må vente litt tar hun/han ikke skade av det. Men da er det en nødvendighet og ikke en «avlæring av en uvane.» 

sutring kan man i større grad avlære et barn med bedre språkferdigheter. Der du vet årsaken til sutringen. 
 

 

Anonymkode: 6992e...4df

[Heln]

Jeg er enig med mannen din. Suttring kommer barnet til å drive med de neste 8+ årene, hvis jeg var opptatt med noe når min var så gammel så avbrøt jeg ikke ved hver minste lyd. Så er det jo selvfølgelig forskjell på de små hvor fort de kjeder seg etc, og det vil også gå i perioder. Tror ikke 2åringen har sagt et eneste ord uten sutrestemmen i dag, for i dag er det bare en sånn dag 😅