Hvordan håndtere vanskelig atferd fra familiemedlem?

[AnonymBruker]

Har en søster jeg elsker høyt, men alle vet hun har en side som er veldig vanskelig. Hun skal ha ting på sin måte og hvis ikke kutter hun folk ut av livet sitt og nekter dem å treffe sine barn og lignende. Hun har en tendens til å skape konflikter rundt seg.

Hun har også en tendens til å lese folk som frekke, slik at det blir laget drama over at den og den personen ikke sa ting på riktig "måte" eller med riktig "tonefall". Det blir uhyggelig stemning over det hele når hun er overbevist om at personen var frekk. Veldig, veldig psykisk slitsomt å forholde seg til.

Så har det seg slik at jeg skal gifte meg. Bryllupet har vært planlagt i ett år og vi begge har ett barn fra før. Det har bare gått én måned, men allerede merker jeg de negative tendensene fra søsteren min. Hun leser veldig fort meg og forloveden min og evt andre som frekke og har truet flere ganger med å ikke være forlover mer og avlyse hele greien. Har sagt rett ut flere ganger at hun ikke orker å være involvert mer.

Det har skapt enormt mye uro for meg og jeg har måttet hive meg rundt flere ganger og forsøke å finne ny forlover, men da blir hun veldig lei seg. Kjenner at dette tærer på psyken min. Samtidig at jeg så gjerne vil at dette skal fungere, fordi hun er jo søsteren min. Og hun er god 95% av tiden. Det er kun denne siden her som tærer, og merker jeg går på eggeskall og er konstant nervøs for neste "utbrudd".

Så, hvordan endre tankegang eller holdning slik at jeg takler psykisk en slik atferd?

Anonymkode: b6ec4...6e5

[AnonymBruker]

Ta en ærlig samtale om hvordan du oppfatter oppførselen hennes, og om hvordan det påvirker deg. 

Velg deg en annen forlover om hun ikke endrer oppførsel. Om du har sagt klart ifra til henne hvordan hun fremstår, og hvordan det går ut over dem rundt henne, og hun ikke tar det til seg, så får hun bare bli lei seg. Det skal ikke ødelegge ditt bryllupp. 

Jeg har en tante som høres ganske lik ut. Hun blir ekstremt fort fornærmet og vonbroten, hun er et stakkars offer og alle er frekke og slemme med henne, og hun klarer komme i konflikt med absolutt alle hun møter. Forferdelig slitsomt, men vi har bare måttet kutte henne ut så godt det lar seg gjøre. 

Vanskeligere når det er søsteren din, men da er hun og kanskje mer mottagelig for å endre seg om det innebærer at du sier rett ut at hun ikke kan være forlover når hun lager så mye kvalm. 

Anonymkode: 345b9...642

[AnonymBruker]

Har dere noe dårlig oppvekst eller noe? Kan lese henne litt som tilknyttningsforstyrret. 

Anonymkode: b2fea...778

[AnonymBruker]

Har hun skrevet under på prøvingsattesten?  Hvis det er i orden kan du velge hvem som helst som vitne på selve dagen. 

Jeg hadde bare funnet noen andre så fikk hun furte. Søster eller ei. Hadde også gitt beskjed at sånn oppfører man seg ikke, drive med psykisk vold mot familien. 

Anonymkode: c1b1e...5b5

[AnonymBruker]

Hun har tydeligvis et problem. 

Snakk ærlig med henne, på et tidspunkt hun er rolig. Forklar at hun misforstår, at folk ikke er frekke selv om hun tror det. Hun må begynne å tolke folk i bedre mening. Det meste kan misforstås hvis man går inn for det, men man trenger faktisk ikke å gå inn for det. 

Ang forloveroppgaven så si at du ønsker henne som forlover, men neste gang hun trekker seg så finner du en annen. Du må kunne stole på at hun er ærlig om at hun da ikke vil, og du trenger en stabil forlover som ikke er av og på. 

Anonymkode: 6f344...016

[lillevill]

 kjenner en slik person som har kuttet ut hele sin familie og orker bare kontakt med noen få folk i gangen.  

Tror jeg hadde latt henne velge. Feks om hun sier at nå vil jeg kke være forlover. Så kan du si. Okay, Det respekterer jeg. er glad i deg og vil ikke presse deg til noe du ikke vil. Det er klart du ikke trenger å være forholder om du synes det er mye styr for deg nå. klem. 

Jeg tror det er best at du lar henne styre det og bestemme selv at hun ikke vil, og så la noen andre som er stabil i sine følelser og humør ta over, for dette skal du IKKE lide deg gjennom. Du skal glede deg over at du feirer kjærligheten.Velg en annen forlover. 

 

Endret 3. mars 2022 av lillevill

[AnonymBruker]

Du må bare svare henne når hun sier at hun ikke ønsker å være med mer at "det er selvsagt helt greit. Når du ikke klarer å oppføre deg voksent ønsker heller ikke vi at du er en del av dette. Din adferd skaper drama og du må ta ansvar for den. Vi ønsker deg velkommen tilbake når du har bestemt deg for å være en god voksen, men frem til da vil vi ikke svare på dine henvendelser. De bør du ta med fastlege/psykolog:"

Og si det i en rolig, bestemt tone, slik man snakker med fol ksom sliter psykisk og har valgt å kave seg opp. 

Og så gjennomfører dere. Snak med henne og svar henne kun når hun velger å opptre ok. Ignorer henne og lat som hun ikke har snakket når hun er ufin. Ikke svar på spørsmål - ikke svar på kritikk - ikke svar på anklager. Snakk om noe annet, som om hun var stille.

Spør hun, i et våkent øyeblikk hvorfor? Svar "ingen som brydde seg om meg ville jo sagt noe slikt til eller om meg. Så jeg vet at der var det sykdommen din, ikke deg, som snakket. Den er det psykologen din som håndterer, ikke meg"

Anonymkode: 33282...36e

[AnonymBruker]

Jeg har en søster som høres veldig lik ut. Har ført til en del tårer oppigjennom, men nå har jeg kommet dit at jeg ikke regner med henne i noe. Er hun der, og i hyggelig humør er det koselig, klikker hun og blir ufin/urimelig, vel da fjerner jeg meg, og gir beskjed om at dette ikke har en plass i livet mitt lengre. Følelsesmessig har jeg nok i stor grad kuttet henne ut. 
 

Hun lagde også drama i bryllupet vårt, nektet først å komme fordi hun syntes det var teit, så skulle hun på konsert istedet, så skulle hun plutselig komme (for konserten ble avlyst) men da ble hun fornærmet fordi hun ikke hadde plass ved «hovedbordet». Altså, kjerring uten sidestykke i mitt liv i hvert fall. Men ja, tenker at hun har problemer, og bør holdes på en emosjonell god armlengdes avstand. 
 

Forventer du ikke noe blir du heller ikke så skuffet. Det har hjulpet meg i hvert fall.

Anonymkode: 5c4d2...602

[nisselue]

Her hadde jeg valgt å gå rundt personen. Det man gjør med slike personer er å legge opp livet og hendelser slik at ingenting er avhengig av dem. Man inkluderer dem likevel, men legg opp til at ikke du er avhengig av deres innfall på noen måte. Det vil si at dersom en slik person skal være forlover må du finne en back-up forlover. En som forstår situasjonen som sier seg villig til å ta plassen på minutters varsel. Da kan din søster ha så mye nykker hun bare vil og ditt bryllup går greit uansett. Mulig hun lager litt oppstyr når hun ser at en back-up er tilgjengelig, men det får da bare gå. Har hun bestemt seg for å ødelegge bryllupet er det eneste du kan gjøre å fysisk fjerne henne fra stedet. Jeg regner med at det ikke er slike tiltak som er nødvendig.

Det er mulig hun gjør det med vilje for å ødelegge, men sjansen er stor for at det er noe annet. Så sånn for din egen mentale helse er det verdt å tenke på slike personer man ikke kan kutte ut av ens eget liv som at de ikke vet bedre. Litt som barn, egentlig. De kan gjøre og si mye rart og man legger opp enhver ting som skal gjøres for at det skal gå uansett hva som måtte skje rundt barna. De kan si uhøflige ting, men de vet ofte ikke bedre. De kan gjøre de rareste ting, men de vet ofte ikke bedre.

Så gi henne muligheten til å være forlover men sørg samtidig for at ditt bryllup ikke er avhengig av henne. Det samme bør gjøres med julefeiringer, bursdager og absolutt alt annet hvor hun har noe som helst ansvar som vedrører deg og ditt.

[AnonymBruker]

Får denne elendige oppførselen noen sinne konsekvenser for henne, eller blir hun alltid behandlet som en bortskjemt unge.?

Anonymkode: 66ac3...e5c

[nisselue]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Får denne elendige oppførselen noen sinne konsekvenser for henne, eller blir hun alltid behandlet som en bortskjemt unge.?

Anonymkode: 66ac3...e5c

Problemet med slike er ofte at konsekvenser er noe som viser at det er noe feil med noen andre. Altså er det ikke en læringsmulighet men nok et tegn på at de har behov for å være slik de er. Hvordan skal ellers de som har de faktiske problemene lære?
Man kan bare strekke seg så langt før man begynner å gå rundt personen i stedet for å prøve å gå igjennom.

[AnonymBruker]

Kan skrive under på at folk ofte er veldig frekke. 😅😅 Jeg er nok litt lik din søster (jeg lager ikke drama, men trekker meg unna når folk er frekke eller ufølsomme og stoler ikke lenger på disse menneskene med mindre de rydder opp). Min ene søster derimot skjønner ikke at folk er frekk og ser verden på en annen måte.
 

Jeg hadde akkurat en opplevelse der min svigerinne skrev noe på en gruppechat som jeg følte veldig frekt og rettet mot meg. Noen spurte meg om noe i en gruppe, jeg svarte og da skrev hun noe som føltes som et stikk i hjertet. Jeg snakket med min søster om dette som ikke skjønte hvordan jeg kunne tolke det frekt og at svigerinnen mente det bare godt, det var jeg som var for følsom osv. Når jeg forklarte hvorfor jeg ble såret skjønte hun meg litt, men var veldig på å forsvare svigerinnen som hun var helt sikker på at ikke mente det sånn hun skrev det…

Så snakket jeg med min andre søster og en annen svigerinne og mamma - som alle kontaktet meg fordi de synes svigerinnen skrev veldig frekt og de skjønte det var veldig sårende for meg og ville vise meg støtte.  
 

Så hvem har egentlig rett her? Min ene søster synes jeg var for sensitiv, mens vi var 4 som synes svigerinnen sa noe veldig sårende og ufølsomt. 
 

(jeg lager ikke noe drama av det, var bare et innspill fra en «sensitiv person») 

 

Ville tatt en prat med søsteren din. Det kan godt være at folk har vært frekk mot henne uten at du opplever det sånn, TS. Uansett er det søsteren din. Ville pratet om det uansett.  

Anonymkode: e0619...3a1

[AnonymBruker]

Høres ut som min søster, "den store manipulatoren".

Hun sitter på de riktige svarene og de som ikke er akkurat slik som henne er det noe feil med.

Null selvinnsikt😐

Anonymkode: 4fd8f...b78

[AnonymBruker]

Typiske kjennetegn på paraniod personlighetsforstyrrelse (diagnostiske kriterier i DSM-5) er at personen:

- mistenker, uten tilstrekkelig grunn, å bli utnyttet, skadet eller bedratt av andre

- er overdrevent opptatt av om venner og bekjente er til å stole på

- nøler med å betro seg til andre av frykt for at det vil bli brukt mot vedkommende

- leser skjulte nedvurderende eller truende meninger inn i harmløse bemerkninger eller hendelser

- bærer stadig nag og kan vanskelig tilgi fornærmelser eller krenkelser

- er krenkbar og reagerer raskt med sinne eller motangrep

- er overdrevent sjalu

 

Anonymkode: ff71b...f0e

[AnonymBruker]

Du burde aldri ha bedt henne være forlover når du vet hvordan hun oppfører seg.

Hun kommer aldri til å endre oppførsel så lenge folk som kjenner henne går på eggeskall rundt henne. 

La henne bli sur og trekke seg i protest. (Har hun ikke allerede gjort det?) Slutt å involvere henne i planleggingen.

 

 

Anonymkode: 3aa52...fe8

[nisselue]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du burde aldri ha bedt henne være forlover når du vet hvordan hun oppfører seg.

Hun kommer aldri til å endre oppførsel så lenge folk som kjenner henne går på eggeskall rundt henne. 

La henne bli sur og trekke seg i protest. (Har hun ikke allerede gjort det?) Slutt å involvere henne i planleggingen.

 

 

Anonymkode: 3aa52...fe8

Problemet er jo at slike folk ikke trekker seg i protest. Dersom de trekker seg forsvinner også det fokus de vil ha så det vil aldri skje. De vil true og lage masse styr om det, men du blir rett og slett ikke kvitt de som holder på sånn. Det er vel nesten aldri slik at det er noe spesifikt de vil ha i saken heller. De vil ha dramaet og oppmerksomheten. Ergo er det intet problem de ser som kan løses. For dem blir det først et problem når de ikke er midtpunktet. Bryllup er jo da en spesielt vanskelig affære. Så la henne akke og oje seg litt mens man ikke legger noe avgjørende for bryllupet på hennes skuldre. Da skulle alt bli så bra det kan bli med det utgangspunktet man har.

[AnonymBruker]

Høres ut som min bror. Vi har syke foreldre. Han har vært sur i hele 2 år fordi de har valgt å tilbringe litt mer tid der de er fra og ikke nærmere ham. Og meg. Jeg har måttet ta vare på dem på avstand og reist mange kilometer frem og tilbake. Han ville ikke hjelpe eller besøke. I februar ble faren akutt syk og flyttet nærmere oss,altså i deres eget hus. Nå er broren sur for alt mulig. Han besøker dem men ikke i nærheten hva de trenger. Han bringer dem ikke hva de spør om men gjør hva de ikke trenger. 

Anonymkode: a68a9...df2