Hvorfor ikke 50/50

[AnonymBruker]

Dere som er skilt/gått fra hverandre og har mindreårige barn....

Hva er grunnen til at dere ikke har 50/50 fordeling på samvær?

 

Anonymkode: 6e87f...cea

[AnonymBruker]

Vi har 60/40. Passer best med fars jobb da han pendler til Oslo noen dager. 

Anonymkode: fe15b...371

[AnonymBruker]

Hos oss har far Asperger og blir veldig sliten av å ta vare på barnet i mer enn fire dager i strekk. 

Anonymkode: c4edc...b2a

[AnonymBruker]

Det kan jo være mange ulike grunner. 

Noen jeg kjenner bor såpass langt fra hverandre at det ville vært helt håpløst for ungene å ha normale liv. Som i at både skole, fritidsting, venner, osv, ville vært umulig å gå på de ukene de var hos ulike foreldre. 

Noen har en forelder som ikke er like egnet som den andre. En jeg kjenner har en ekskone som roter såpass mye økonomisk og praktisk at ungene ofte ikke har fått mat og sånt hjemme hos henne, og han har nå fått hovedomsorgen. 

Og så er det noen som rett og slett vil skåne ungene fra å bli drasset hit og dit, og synes det er til barnas beste om de får bo ett sted, og så heller være på besøk hos den andre forelderen i helger og ferier.

Anonymkode: 14851...264

[AnonymBruker]

Fordi barnet er så stort at venner er viktigst, og de bor her jeg bor. Far har annenhver helg, og jeg tror faktisk han ser barnet totalt like mye som meg, siden barnet ikke farter rundt der, men stort sett er hjemme.

Anonymkode: 4cdd3...0e1

[AnonymBruker]

Pappaen synes det er mer enn nok å ha ansvaret for barnet sitt annenhver helg. Jeg kunne fint hatt 50/50. 

Anonymkode: 601c5...dca

[AnonymBruker]

1) fordi barna selv vil bo hos meg (mor), og de synes det var slitsomt å bytte hjem annenhver uke. 
2) fordi far har en jobb som gjør at han ikke rekker å hente i skole/barnehage, og uansett er avhengig av meg eller andre rundt seg for å hente de. 
3) fordi far engasjerer seg lite når han har de. Er mer opptatt av telefonen sin, og setter alltid jobb først (som også er hovedgrunnen til at det ble slutt mellom oss). 
 

Han har de annenhver helg, og hver mandag for da har han fri fra jobb. 

Anonymkode: 1a54b...51f

[AnonymBruker]

Jeg er av den konservative fløyen som mener at det å ha ett fast bosted er et gode, selv om det blir skjev balanse mellom samvær med foreldrene. Opplever at 50/50 er et gode for noen men at det i flere tilfeller handler om foreldrenes behov og ikke ungenes. Forskning er motstridende. Å se den ene forelderen alt for lite er jeg enig i at er uheldig om det er en interessert forelder og en god tilknytning. Dette med en fast base handler ikke om at den ene forelderen er dårligere enn den andre. Det handler ei heller om en mannsfientlighet som enkelte forfekter. Det handler nok også om at da jeg ble skilt var ungene mine små. Ett og fire år. Hadde de vært ni og tolv og vi bodde nært og hadde lik tilknytning til barna ville vi kanskje falt på en 50/50-ordning. Her jobber far kveld og det var også styrende. Ordningen med annenhver helg fungerer godt for oss. Barna har fått et valg om å utvide samvær fordi vi nå bor nærmere hverandre og venner kan opprettholdes fra begge hjem. Det ene barnet har begynt å være hos far også en dag i uka mens det andre barnet ikke ønsker dette. 

Anonymkode: 12e71...e81

[AnonymBruker]

Synes det er trist å høre fedre som ikke "kan" ta vare på sine egne barn... fordi de har så travel jobb.  ....

Anonymkode: 6e87f...cea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det kan jo være mange ulike grunner. 

Noen jeg kjenner bor såpass langt fra hverandre at det ville vært helt håpløst for ungene å ha normale liv. Som i at både skole, fritidsting, venner, osv, ville vært umulig å gå på de ukene de var hos ulike foreldre. 

Noen har en forelder som ikke er like egnet som den andre. En jeg kjenner har en ekskone som roter såpass mye økonomisk og praktisk at ungene ofte ikke har fått mat og sånt hjemme hos henne, og han har nå fått hovedomsorgen. 

Og så er det noen som rett og slett vil skåne ungene fra å bli drasset hit og dit, og synes det er til barnas beste om de får bo ett sted, og så heller være på besøk hos den andre forelderen i helger og ferier.

Anonymkode: 14851...264

Det kan man jo lett løse med å bo i samme hus.

Hvorfor voksne tror at det er mulig å skille seg fra å være felles foreldre er meg en gåte. Man skiller seg som kjærester. Som foreldre er man nødt ti lå holde sammen livet ut eller feile i oppgaven "ta vare på ungene".

At skilte par bodde i samme hus eller gate til ungene var 18 burde være normalen, burde være det samfunnet forventet av voksne folk.

Anonymkode: 98b55...295

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Synes det er trist å høre fedre som ikke "kan" ta vare på sine egne barn... fordi de har så travel jobb.  ....

Anonymkode: 6e87f...cea

Det er ikke jobben som står i veien for min eks, han synes bare det er alt for slitsomt. 

Anonymkode: 601c5...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det kan man jo lett løse med å bo i samme hus.

Hvorfor voksne tror at det er mulig å skille seg fra å være felles foreldre er meg en gåte. Man skiller seg som kjærester. Som foreldre er man nødt ti lå holde sammen livet ut eller feile i oppgaven "ta vare på ungene".

At skilte par bodde i samme hus eller gate til ungene var 18 burde være normalen, burde være det samfunnet forventet av voksne folk.

Anonymkode: 98b55...295

Jeg hadde ikke orket å ligge våken og høre eksen ha sex med den nye dama si i samme hus som meg i hvert fall.

Anonymkode: 601c5...dca

[Daria]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er av den konservative fløyen som mener at det å ha ett fast bosted er et gode, selv om det blir skjev balanse mellom samvær med foreldrene. Opplever at 50/50 er et gode for noen men at det i flere tilfeller handler om foreldrenes behov og ikke ungenes. Forskning er motstridende. Å se den ene forelderen alt for lite er jeg enig i at er uheldig om det er en interessert forelder og en god tilknytning. Dette med en fast base handler ikke om at den ene forelderen er dårligere enn den andre. Det handler ei heller om en mannsfientlighet som enkelte forfekter.

Jeg er veldig enig i dette, basert på egne erfaringer som skilsmissebarn. Foreldrene mine ble skilt da jeg var 10 og vi hadde "en dag i uka og annenhver helg"-samværet som var vanlig på 90-tallet. Først med fast bosted hos mamma, så hos pappa i tenårene, av så mange grunner. Jeg var alltid glad for å slippe 50/50, ikke minst fordi jeg - da og nå - ser fordelen ved ett fast bosted. Jeg følte ikke at jeg så lite til noen av foreldrene mine, de var alltid 100% foreldre, samarbeidet godt og stilte opp uansett hvem som egentlig hadde samvær. Det er noe av det jeg har stusset mest på når jeg hører mange snakke om 50/50 - at de tilsynelatende har 100% barnefri annenhver uke og at den som har samværsuke har ansvar for å følge opp alt av fritidsaktiviteter, bursdager, foreldremøter osv. 50/50 funker sikkert strålende for mange, men jeg tror ikke det skal eller bør være målet eller det eneste riktige for alle.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan man jo lett løse med å bo i samme hus.

Hvorfor voksne tror at det er mulig å skille seg fra å være felles foreldre er meg en gåte. Man skiller seg som kjærester. Som foreldre er man nødt ti lå holde sammen livet ut eller feile i oppgaven "ta vare på ungene".

At skilte par bodde i samme hus eller gate til ungene var 18 burde være normalen, burde være det samfunnet forventet av voksne folk.

Anonymkode: 98b55...295

Jah, for det hadde ikke medført skyhøye forekomster av depresjoner og aggresjon hos noen, nei... 

For noen kan det virke, men ikke for andre. 

Det vil da bli tilnærmet lik umulig for disse menneskene (for de er mennesker, ikke bare foreldre) å inngå nye kjærlighetsforhold. 

Og nei, det vil IKKE være i barnets interesse å ha foreldre som krangler så busta fyker over hvem som skal gjøre hva med denne boligen, renhold, vedlikehold, hagearbeid, interiør, osv osv osv. 

Anonymkode: 14851...264

[AnonymBruker]

Den 50/50 ordningen er vel sjelden best for barna. Vet om flere par som kranglet om barnefordelingen ved skilsmisse/brudd, der begge hevdet de hadde like mye rett på å ha barna, derav 50/50. Ikke et ord om hva som var til det beste for barna. 
Vet for eksempel om en far som kranglet seg til 50/50, for så å overlate mesteparten av ansvaret til moren sin de ukene han hadde barna. Sikkert ikke noe sjeldent tilfelle. 
Folk blir smålige i slike situasjoner. 

Anonymkode: cb678...401

[AnonymBruker]

Fordi det er helt umenneskelig og ufattelig egoistisk å kreve at barna ikke skal få ha et hjem, men i stedet måtte krekse frem og tilbake mellom to ulike husstander hele barndommen og ungdomstiden frem til de er gamle nok til å flytte for seg selv. 

Anonymkode: 6f7b0...382

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Synes det er trist å høre fedre som ikke "kan" ta vare på sine egne barn... fordi de har så travel jobb.  ....

Anonymkode: 6e87f...cea

Vel, til tider hadde jeg også trøbbel med å ha datteren min 50/50 pga jobben. 

Jeg er kvinne og mor. Kan ikke legge ned firmaet mitt fordi jeg blir skilt, så enkelt er det. Dårlig gjort med tanke på de ansatte. Og dårlig gjort med tanke på datteren min, hun bør jo helst ha mat på bordet og et sted å bo. 

Anonymkode: f9577...5a9