Fortrengte minner? Masse tegn på at jeg har blitt utsatt for overgrep og føler at kroppen min "vet" at noe har skjedd men at jeg ikke husker

[AnonymBruker]

Jeg er en 19 år gammel kvinne. Vil bare beklage hvis jeg skriver litt forvirrende har litt problemer med hvordan å skrive riktig osv.

Vær så snill å ikke kom med sånn debatt om man kan fortrenge minner eller ikke, jeg vil helst ha svar fra folk som har opplevd sånn her lignende, ikke noe debatt.

Vil bare gi en sånn "trigger warning", så ikke les hvis det gjør deg ukomfortabel.

Jeg har mange tegn på at det har skjedd seksuelle overgrep i barndommen min, men har liksom ikke noe minner om at akkurat det har skjedd. Jeg føler liksom noe i kroppen, noe som ikke stemmer. Og hvis jeg tenker på onkelen min føler jeg meg plutselig kvalm og redd, som om han har gjort noe mot meg. Tørr ikke møte han, og tørr heller ikke møte min bestefar, er livredde for begge to. Mne vet ikke hvorfor, vet bare at kroppen min liksom gir en varsling om å holde seg unna de. Jeg føler at jeg tenker hele tiden på det, om det skjedde eller ikke, og føler jeg får liksom ikke til å hjelpe megselv før jeg finner ut av det.

Så tenkte å skrive litt om alle symptomene jeg har på at jeg kanskje har opplevd overgrep:

Jeg har alltid stevd sykt mye med mental helse, helt siden jeg var et barn. Når jeg var 9 år started jeg med selvskading, dette fortsatte helt til jeg var 18 år og har hundrevis av arr over hele kroppen min. Jeg har også mange diagnoser, som depresjon og angst og panikk osv. Og masse tvangstanker.

Helt siden jeg kom i puberteten har jeg gjemt kroppen min, gjemt i store klær og jakker, sånn at ingen vil se at jeg har pupper fordi er redd for at familie medlemmer skal være tiltrekket til meg eller noe sånt. 

Jeg har masse skummle drømmer, drømmer noen ganger at min bestefar voldtar meg eller holder meg gjemt i et hus på en øy der jeg ikke kan rømme.

Det er bare visse personer i familien jeg er livredd for, for eksempel er ikke redd for min far, fordi jeg VET at min far aldri har gjort noe mot meg, fordi jeg føler det i kroppen liksom, føler meg trygg rundt han. Mens hvis jeg ser for meg min onkel eller bestefar blir jeg redd, kvalm, nesten begynner å liksom mentalt lukte hvordan han luktet? Og hvis jeg er med faren min er det jo bare koselig, mens hvis jeg vet at min unkel skal komme på besøk ender det med at jeg stikker av til en venn til han drar igjen så jeg ikke trenger å se han. Har ikke sett han siden mange år siden nå fordi jeg bare gjemmer meg for han fordi kroppe er livredd han. Når jeg ser vilder av han så får jeg en rar følelse og blir kvalm. Og hvis noen ligner på han da blir jeg litt sånn redd for de også fordi det minner meg om han. Men så har jeg ingen minner om at han har gjort meg noe. Vet at jeg og han var en del sammen når jeg var veldig liten men husker jo ikke noe av de minnene, liksom eneste jeg husker er å være med han på butikken engang når jeg var sånn 9 år også kjørte han en bil og jeg var med, som er rart at jeg bare husker det fordi har jo vært rundt han fra alder 1-10 så hvor er resten av minnene liksom? fra alt før jeg var 10? liksom det er helt borte?

Noe annet rart er at når jeg var rundt 11-12 år gamme ble jeg hypersexual, altså fant masse porno osv og masse sykt ekstrem porno som falske overgrep på pornhub som jeg da skammer meg sykt over fordi å se på det er jo sykt grusomt og ekkelt men jeg så på det i den alderen også stoppet det da jeg var sånn 13. 

Jeg er aseksuell som noen ganger kan komme fra trauma og overgrep. Altså jeg føler ikke sex-lyst, heller ikke attraksjoner. 

Husker såvidt ingenting fra barndommen. Føler som at plutselig når jeg var sånn 14 så ble jeg "conscious" og før det var bare en sånn rar blurry tåkete drøm med få minner om noe som helst.

Har sånne korte øyeblikk hvor jeg får opp noen minner fra spesifike romm i hus, også får jeg plutselig angst og magen begynner å gjøre sykt vondt. Liksom plutselig forje uke husket jeg å ligge naken i en seng i syden når jeg var 4 år gammel. Vil jo tro jeg lo naken fordi det var varmt men er usikker. Også noen dager siden begynte jeg å huske et annet romm og et hus og ble plutselig livredd og følte det hadde skjedd noe inni det rommet og følte plutselig en slags lukt eller følelse av noe. Vet ikke hvorsan å forklare det.

Også husker jeg når jeg var kanskje 9-10 år gammel så var det en gammel man på nettet som fikk meg til å sende videoer av megselv til han i flere uker, og trodde det var helt greit og normalt. Trodde den gammle mannen var snill og tenkte ikke det var rart engang. Og så er det rart fordi når jeg tenker tilbake på det så har hjernen min liksom gjort sånn at jeg ikke bryr meg, og ikke er sint på han? Mest sansylig så ligger det videoer av meg fortsatt i den mannen sin mobil, men klarer liksom ikke bry meg. Fikk tilogmed synd på han. Er ikke det sykt rart? Liksom logisk burde jeg jo være sykt sint? Kroppen lar meg liksom ikke.

Jeg er forvirret og redd, og føler jeg aldri kommer til å klare å fungere uten å finne ut av hva som faktisk har skjedd med meg i barndommen. Er så oppgitt. Sliter sykt mye med mental helse og det stopper aldri.

 

 

Anonymkode: bdf9b...de1

[Silva Pluvialis]

Dette er ikke lett å bære på alene. Har du snakket med noen om dette? En lege, en psykolog, eller et NOK-senter? Uansett er det ikke noe i veien for å kontakte NOK, for eksempel, i første omgang. Ikke gå med det alene. Det er helt forjævlig. Snakk med noen.❤️

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke så vanlig med blackout etter traumer som man trodde før. En kan riktignok fortrenge og fornekte, men ikke glemme som i en total blackout. Så dine vage vibber handler mest sannsynlig om de mentale problemene du sliter med i bunn. Det er nemlig svært vanlig å mistenke at en har blitt utsatt for noe traumatisk i fortiden når man er svært mentalt syk. Vi søker årsaker og forklaringer. Jeg ville uansett ha snakket med en psykiater/psykolog om jeg var deg. En psykolog vil neppe anbefale deg å grave etter en fortid som kanskje ikke en gang er der. Og ikke en gang om du har en mørk fortid med vonde erfaringer, så er det nødvendigvis lurt å grave det frem nå. Det viktigste er her og nå og framover. Livet er for kort til å leve i fortiden.

Svaret mitt er forresten basert på egne erfaringer. Jeg tenkte mye likt deg da jeg var i 20-årene. Søkt stadig etter forklaringer, men måtte til slutt innse at alt nok var inni hodet mitt. Nå er jeg over 40 år og mye tryggere. Har også hatt noen år med terapi som har gjort meg klokere🙂

Anonymkode: 250cc...685

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det er faktisk ikke så vanlig med blackout etter traumer som man trodde før. En kan riktignok fortrenge og fornekte, men ikke glemme som i en total blackout. Så dine vage vibber handler mest sannsynlig om de mentale problemene du sliter med i bunn. Det er nemlig svært vanlig å mistenke at en har blitt utsatt for noe traumatisk i fortiden når man er svært mentalt syk. Vi søker årsaker og forklaringer. Jeg ville uansett ha snakket med en psykiater/psykolog om jeg var deg. En psykolog vil neppe anbefale deg å grave etter en fortid som kanskje ikke en gang er der. Og ikke en gang om du har en mørk fortid med vonde erfaringer, så er det nødvendigvis lurt å grave det frem nå. Det viktigste er her og nå og framover. Livet er for kort til å leve i fortiden.

Svaret mitt er forresten basert på egne erfaringer. Jeg tenkte mye likt deg da jeg var i 20-årene. Søkt stadig etter forklaringer, men måtte til slutt innse at alt nok var inni hodet mitt. Nå er jeg over 40 år og mye tryggere. Har også hatt noen år med terapi som har gjort meg klokere🙂

Anonymkode: 250cc...685

Å si at man IKKE KAN glemme traumer er jo helt syk ting å si. Jeg har andre traumer også (som ikke er seksuelle overgrep, men sykdom og sykehus da min søster var alvorlig syk som min far måtte fortelle meg om fordi jeg hadde blockert det ut av hjernen). Så jeg vet det er absolutt mulig, og det har blitt bevist av så mange som sliter med det samme og å si det ikke er mulig er jo sykt dårlig gjort til alle som faktisk har traumer de har blacked out. Jeg skrev jo å ikke komme med en sånn her debatt, vil ha svar fra de som faktisk har opplevd fortrengte minner. Leste en annen post for lenge siden der mange folk hadde samme opplevelse med forttrengte minner, håper jo på å kanskje få noen svar jeg også siden jeg føler meg veldig alene og aldri snakker om noe av dette før.

Å være livredd for din egen onkel som er på besøk i 3 dager, til det punktet du låser degselv inni ditt eget rom i de 3 dagene uten mat, uten tilgang til en do så du må tisse i plastikk poser, bare for å unngå å se eller være nær han er ikke en normal reaskjon... og det er sånn min kropp reagerer.. 

Anonymkode: bdf9b...de1

[AnonymBruker]

Kan fortelle litt om min egen opplevelse

 

Da jeg ble rundt 10-11 år så ble jeg bevisst på en del minner jeg egentlig hadde gått rundt med, men da ble jeg moden nok til å forstå hva det var. Jeg husker en mann som vinket meg opp på rommet, jeg husker han fikk meg til å suge han gjentatte ganger, husker han viste meg hvordan et kondom fungerer, husker I detalj hvordan rommet så ut og hva slags klær han gikk i, husker han var en nær relasjon men ikke hvilken relasjon da vi på det tidspunktet hadde kuttet all kontakt. Jeg husker veldig mye fra min barndom, mulig nettopp pga traume. Min samboer som ikke har noen traume husker nesten ingenting, kun glimt av ting han har sett på bilder. Jeg var kun 3 år når mine overgrep skjedde, og rundt 4-5 når de sluttet. 

Ved ungdomsårene begynte hjernen å prosessere dette, og jeg fikk offerskyld og ble deprimert, men samtidig var jeg usikker på om alle minnene mine var faktiske minner eller om det var noe hjernen hadde kokt i hop. Jeg endte med å drikke meg full når jeg var 14 år og spørre mamma. Fikk det bekreftet og ble sendt til psykolog. Har i ettertid hatt enkelte problemer med nærhet eller følelsen av å føle meg fanget. Dette har bedret seg ettersom jeg har blitt eldre men sliter fortsatt med blowjobs. 

Det høres ut som du har overbevist deg selv litt at et overgrep har skjedd, og at kroppen din derfor reagerer i enkelte tilfeller. For sannheten er at ved slike traumer så gjør hjernen det den kan for å huske slikt, det er en del av forsvaret, det er vanskelig å beskytte seg mot noe man ikke husker. Men det betyr ikke at du ikke trenger hjelp eller at du har det bra.. Tror du bør skaffe deg hjelp til å håndtere følelsene dine og komme deg ut av dette tankemønsteret. Nå kan jo ikke jeg si noe fra eller til om du faktisk har opplevd overgrep, men som oftest så er det noe hjernen husker, hvis ikke du har vært påvirket av alkohol eller rusmidler, og selv da så har man som regel en viss idé, men mye vanskeligere å være sikker.. 

Anonymkode: 6dedf...a72

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (På 3.3.2022 den 2.04):

Dette er ikke lett å bære på alene. Har du snakket med noen om dette? En lege, en psykolog, eller et NOK-senter? Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og jeg startet først med å fortelle DPS, så NOK, og så ble en jurist koblet på etter hvert. Sistnevnte er nok litt enklere hvis man har minner, noe jeg har. Uansett er det ikke noe i veien for å kontakte NOK, for eksempel, i første omgang. Ikke gå med det alene. Det er helt forjævlig. Snakk med noen.❤️

Takk for svaret ditt  jeg er så redd for å snakke om det itilfelle det ikke stemmer, og at kanskje jeg bare lyver til megselv. Da hadde jeg følt så mye skam og følt meg som en grusom person som finner opp noe som ikke er sant. Føler jeg først må finne ut av sannheten før jeg får hjelp  fordi folk der ute som fortjener hjelp mer enn meg, som kanskje bare er en løyner.

AnonymBruker skrev (På 3.3.2022 den 6.14):

Kan fortelle litt om min egen opplevelse

 

Da jeg ble rundt 10-11 år så ble jeg bevisst på en del minner jeg egentlig hadde gått rundt med, men da ble jeg moden nok til å forstå hva det var. Jeg husker en mann som vinket meg opp på rommet, jeg husker han fikk meg til å suge han gjentatte ganger, husker han viste meg hvordan et kondom fungerer, husker I detalj hvordan rommet så ut og hva slags klær han gikk i, husker han var en nær relasjon men ikke hvilken relasjon da vi på det tidspunktet hadde kuttet all kontakt. Jeg husker veldig mye fra min barndom, mulig nettopp pga traume. Min samboer som ikke har noen traume husker nesten ingenting, kun glimt av ting han har sett på bilder. Jeg var kun 3 år når mine overgrep skjedde, og rundt 4-5 når de sluttet. 

Ved ungdomsårene begynte hjernen å prosessere dette, og jeg fikk offerskyld og ble deprimert, men samtidig var jeg usikker på om alle minnene mine var faktiske minner eller om det var noe hjernen hadde kokt i hop. Jeg endte med å drikke meg full når jeg var 14 år og spørre mamma. Fikk det bekreftet og ble sendt til psykolog. Har i ettertid hatt enkelte problemer med nærhet eller følelsen av å føle meg fanget. Dette har bedret seg ettersom jeg har blitt eldre men sliter fortsatt med blowjobs. 

Det høres ut som du har overbevist deg selv litt at et overgrep har skjedd, og at kroppen din derfor reagerer i enkelte tilfeller. For sannheten er at ved slike traumer så gjør hjernen det den kan for å huske slikt, det er en del av forsvaret, det er vanskelig å beskytte seg mot noe man ikke husker. Men det betyr ikke at du ikke trenger hjelp eller at du har det bra.. Tror du bør skaffe deg hjelp til å håndtere følelsene dine og komme deg ut av dette tankemønsteret. Nå kan jo ikke jeg si noe fra eller til om du faktisk har opplevd overgrep, men som oftest så er det noe hjernen husker, hvis ikke du har vært påvirket av alkohol eller rusmidler, og selv da så har man som regel en viss idé, men mye vanskeligere å være sikker.. 

Anonymkode: 6dedf...a72

beklager veldig at alt det skjedde med deg, høres grusomt ut. håper det går bedre nå.

vet ikke akuratt hvordan jeg skulle hatt "overbevist" meg selv om noe sånt, når alle disse symptomene startet før jeg engang tenkte at jeg kanskje har vært overgrepet. All frykten og angsten kom jo flere år før. Kjønte aldri hvorfor jeg er så redd for min onkel og bestefar før jeg begynnte å tenkte at jeg kanskje ble overgrepet i barndommen. har vært livredd for de mange, mange år.

og for mange så er det helt motsatt en det du sier, for mange så er det sånn at istedenfor å huske det klart å tydelig, så glemmer man det helt fullstending, fordi hjernen vet man kommer ikke til å takkle det. det er det mange med traumer som opplever. noen husker det ikke før de er 40 år eller til og med eldre. 

Anonymkode: bdf9b...de1

Endret 5. mars 2022 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

hvordan sletter jeg posten

Anonymkode: bdf9b...de1

[LivetErEnLek]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

hvordan sletter jeg posten

Anonymkode: bdf9b...de1

Du får i utgangspunktet ikke slettet posten når du har skrevet som anonym. Men du kan ta kontakt med en moderator og høre om de kan hjelpe deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er en 19 år gammel kvinne. Vil bare beklage hvis jeg skriver litt forvirrende har litt problemer med hvordan å skrive riktig osv.

Vær så snill å ikke kom med sånn debatt om man kan fortrenge minner eller ikke, jeg vil helst ha svar fra folk som har opplevd sånn her lignende, ikke noe debatt.

Vil bare gi en sånn "trigger warning", så ikke les hvis det gjør deg ukomfortabel.

Jeg har mange tegn på at det har skjedd seksuelle overgrep i barndommen min, men har liksom ikke noe minner om at akkurat det har skjedd. Jeg føler liksom noe i kroppen, noe som ikke stemmer. Og hvis jeg tenker på onkelen min føler jeg meg plutselig kvalm og redd, som om han har gjort noe mot meg. Tørr ikke møte han, og tørr heller ikke møte min bestefar, er livredde for begge to. Mne vet ikke hvorfor, vet bare at kroppen min liksom gir en varsling om å holde seg unna de. Jeg føler at jeg tenker hele tiden på det, om det skjedde eller ikke, og føler jeg får liksom ikke til å hjelpe megselv før jeg finner ut av det.

Så tenkte å skrive litt om alle symptomene jeg har på at jeg kanskje har opplevd overgrep:

Jeg har alltid stevd sykt mye med mental helse, helt siden jeg var et barn. Når jeg var 9 år started jeg med selvskading, dette fortsatte helt til jeg var 18 år og har hundrevis av arr over hele kroppen min. Jeg har også mange diagnoser, som depresjon og angst og panikk osv. Og masse tvangstanker.

Helt siden jeg kom i puberteten har jeg gjemt kroppen min, gjemt i store klær og jakker, sånn at ingen vil se at jeg har pupper fordi er redd for at familie medlemmer skal være tiltrekket til meg eller noe sånt. 

Jeg har masse skummle drømmer, drømmer noen ganger at min bestefar voldtar meg eller holder meg gjemt i et hus på en øy der jeg ikke kan rømme.

Det er bare visse personer i familien jeg er livredd for, for eksempel er ikke redd for min far, fordi jeg VET at min far aldri har gjort noe mot meg, fordi jeg føler det i kroppen liksom, føler meg trygg rundt han. Mens hvis jeg ser for meg min onkel eller bestefar blir jeg redd, kvalm, nesten begynner å liksom mentalt lukte hvordan han luktet? Og hvis jeg er med faren min er det jo bare koselig, mens hvis jeg vet at min unkel skal komme på besøk ender det med at jeg stikker av til en venn til han drar igjen så jeg ikke trenger å se han. Har ikke sett han siden mange år siden nå fordi jeg bare gjemmer meg for han fordi kroppe er livredd han. Når jeg ser vilder av han så får jeg en rar følelse og blir kvalm. Og hvis noen ligner på han da blir jeg litt sånn redd for de også fordi det minner meg om han. Men så har jeg ingen minner om at han har gjort meg noe. Vet at jeg og han var en del sammen når jeg var veldig liten men husker jo ikke noe av de minnene, liksom eneste jeg husker er å være med han på butikken engang når jeg var sånn 9 år også kjørte han en bil og jeg var med, som er rart at jeg bare husker det fordi har jo vært rundt han fra alder 1-10 så hvor er resten av minnene liksom? fra alt før jeg var 10? liksom det er helt borte?

Noe annet rart er at når jeg var rundt 11-12 år gamme ble jeg hypersexual, altså fant masse porno osv og masse sykt ekstrem porno som falske overgrep på pornhub som jeg da skammer meg sykt over fordi å se på det er jo sykt grusomt og ekkelt men jeg så på det i den alderen også stoppet det da jeg var sånn 13. 

Jeg er aseksuell som noen ganger kan komme fra trauma og overgrep. Altså jeg føler ikke sex-lyst, heller ikke attraksjoner. 

Husker såvidt ingenting fra barndommen. Føler som at plutselig når jeg var sånn 14 så ble jeg "conscious" og før det var bare en sånn rar blurry tåkete drøm med få minner om noe som helst.

Har sånne korte øyeblikk hvor jeg får opp noen minner fra spesifike romm i hus, også får jeg plutselig angst og magen begynner å gjøre sykt vondt. Liksom plutselig forje uke husket jeg å ligge naken i en seng i syden når jeg var 4 år gammel. Vil jo tro jeg lo naken fordi det var varmt men er usikker. Også noen dager siden begynte jeg å huske et annet romm og et hus og ble plutselig livredd og følte det hadde skjedd noe inni det rommet og følte plutselig en slags lukt eller følelse av noe. Vet ikke hvorsan å forklare det.

Også husker jeg når jeg var kanskje 9-10 år gammel så var det en gammel man på nettet som fikk meg til å sende videoer av megselv til han i flere uker, og trodde det var helt greit og normalt. Trodde den gammle mannen var snill og tenkte ikke det var rart engang. Og så er det rart fordi når jeg tenker tilbake på det så har hjernen min liksom gjort sånn at jeg ikke bryr meg, og ikke er sint på han? Mest sansylig så ligger det videoer av meg fortsatt i den mannen sin mobil, men klarer liksom ikke bry meg. Fikk tilogmed synd på han. Er ikke det sykt rart? Liksom logisk burde jeg jo være sykt sint? Kroppen lar meg liksom ikke.

Jeg er forvirret og redd, og føler jeg aldri kommer til å klare å fungere uten å finne ut av hva som faktisk har skjedd med meg i barndommen. Er så oppgitt. Sliter sykt mye med mental helse og det stopper aldri.

 

 

Anonymkode: bdf9b...de1

Jeg har det på samme måte. Selv med mange år med psykolog har det ikke kommet noen flere minner. 

Jeg tror det er noe med begge foreldrene mine og hvordan de har fungert. Det har vært vold, om å gjøre å ydmyke meg, pushe mine grenser, null respekt for meg, ingen privatliv gjennom barndommen. 

Både jeg og min søster har slike reaksjoner som tyder på at noe vi ikke husker har skjedd. Hun har blitt aseksuell, tør aldri å være naken - ikke en gang alene. Jeg er fremdeles utagerende seksuelt og har lite grenser. 

Mitt beste tips for å gå videre er å få behandling for ptsd. Jeg har desverre ingen råd for å få tak I minner som er fortrengt. 

Anonymkode: 817a8...ddf

[Skriblerinna]

Kjære deg ❤️ Du er altfor sårbar rundt dette til å søke hjelp på KG. Det gjør ingenting at tråden finnes her, du trenger ikke å følge den lenger. Du er anonym, så ingen knytter innholdet til deg heller. 
 

Søk hjelp fra profesjonelle. Mennesker her inne er ikke kvalifisert eller nok innsatt i din problematikk til å bedømme om noe har skjedd deg eller ikke, så de meningene må du ikke høre på. 
 

Hvis du kan lese litt komplisert engelsk, så anbefaler jeg deg boka «The body keeps The score». Der går en psykiater med utallige års erfaring med behandling og forskning på traumer gjennom forskninga på området og forteller om eksempler fra hans møter med mennesker som blant annet har opplevd seksuelle overgrep. Der er det mange historier som ligner dine. Se om du kan finne hjelp, trøst og kunnskap et annet sted enn her. 
 

Lykke til! 🌹❤️

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 3.3.2022 den 6.15):

Takk for svaret ditt  jeg er så redd for å snakke om det itilfelle det ikke stemmer, og at kanskje jeg bare lyver til megselv. Da hadde jeg følt så mye skam og følt meg som en grusom person som finner opp noe som ikke er sant. Føler jeg først må finne ut av sannheten før jeg får hjelp  fordi folk der ute som fortjener hjelp mer enn meg, som kanskje bare er en løyner.

Anonymkode: bdf9b...de1

Start med NOK, er mitt råd. De krever ikke at man skal vite for å ta kontakt. ❤️

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Noen ganger går det hull på ballongen bare man får satt ord på det. Så jo, KG er definitivt et sted det er greit å tømme seg 😊 

 

TS: om du er utsatt for overgrep eller ikke kan ingen her svare på, men du har det ikke bra!❤️ Oppsøk psykolog!

Anonymkode: 3621c...273

Endret 5. mars 2022 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

Ta kontakt med nærmeste Nok. Senter. Nok er et lavterskel, gratis hjelpetilbud til de som er blitt utsatt for seksuelle overgrep og pårørende. Du kan ringe de og drøfte situasjonen din med de anonymt om du ønsker det.  De fleste sentre tilbyr enesamtaler, grupper og andre aktiviteter. 

Anonymkode: c4663...168

[AnonymBruker]

i

Anonymkode: 5bfbc...4cb

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Det er faktisk ikke så vanlig med blackout etter traumer som man trodde før. En kan riktignok fortrenge og fornekte, men ikke glemme som i en total blackout. Så dine vage vibber handler mest sannsynlig om de mentale problemene du sliter med i bunn. Det er nemlig svært vanlig å mistenke at en har blitt utsatt for noe traumatisk i fortiden når man er svært mentalt syk. Vi søker årsaker og forklaringer. Jeg ville uansett ha snakket med en psykiater/psykolog om jeg var deg. En psykolog vil neppe anbefale deg å grave etter en fortid som kanskje ikke en gang er der. Og ikke en gang om du har en mørk fortid med vonde erfaringer, så er det nødvendigvis lurt å grave det frem nå. Det viktigste er her og nå og framover. Livet er for kort til å leve i fortiden.

Svaret mitt er forresten basert på egne erfaringer. Jeg tenkte mye likt deg da jeg var i 20-årene. Søkt stadig etter forklaringer, men måtte til slutt innse at alt nok var inni hodet mitt. Nå er jeg over 40 år og mye tryggere. Har også hatt noen år med terapi som har gjort meg klokere🙂

Anonymkode: 250cc...685

Min egen erfaring stemmer med den erfaringen som beskrives her. Jeg hadde liknende tanker og følelser når jeg var yngre (men i mildere grad). Det handlet om at jeg hadde det tøft psykisk. Det varte i noen år, så gikk det over.

I dag er jeg ikke i tvil og har ikke tenkt på dette på flere tiår. Det har ikke skjedd meg noe. Det betyr ikke at det er det samme for deg, TS, og jeg kan ikke drømme om å beskylde deg for løgn! Jeg er heller ikke helsepersonell og jeg kjenner deg ikke, så min mening (om jeg hadde hatt noen) er ikke relevant. Jeg er ikke utdannet til å gjøre noen vurdering, det er ingen av oss på forum! Jeg deler min erfaring, det er alt.

Anonymkode: 59e4f...c60

[Silva Pluvialis]

Kjære deg,

Du har blitt møtt på måter som er helt hårreisende og fullstendig uakseptabelt.

Jeg vet ikke hva som kan ha skjedd med deg, men jeg tror på din opplevelse.

Hvis du orker og har lyst til å prate med en likesinnet, som ikke dømmer, så er du velkommen til å ta kontakt med meg. Det er ikke noe press, men hvis du trenger noen å snakke med så står tilbudet åpent.

Du er modig og tøff som har tatt dette steget. Jeg heier på deg. ❤️❤️ 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, mod.

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (På 3.3.2022 den 6.23):

beklager veldig at alt det skjedde med deg, høres grusomt ut. håper det går bedre nå.

 

vet ikke akuratt hvordan jeg skulle hatt "overbevist" meg selv om noe sånt, når alle disse symptomene startet før jeg engang tenkte at jeg kanskje har vært overgrepet. All frykten og angsten kom jo flere år før. Kjønte aldri hvorfor jeg er så redd for min onkel og bestefar før jeg begynnte å tenkte at jeg kanskje ble overgrepet i barndommen. har vært livredd for de mange, mange år.

 

og for mange så er det helt motsatt en det du sier, for mange så er det sånn at istedenfor å huske det klart å tydelig, så glemmer man det helt fullstending, fordi hjernen vet man kommer ikke til å takkle det. det er det mange med traumer som opplever. noen husker det ikke før de er 40 år eller til og med eldre. 

 

 

Anonymkode: bdf9b...de1

Jeg har samme erfaring som brukeren du svarte. Har aldri glemt overgrepene, og kommer aldri til å glemme. Dette var i nærmeste relasjon, og jeg var barn. Jeg har flere venner som har hatt lik oppvekst som meg, og de jentene jeg kjenner som har opplevd seksuelle overgrep som barn - har ALDRI glemt det, dette er friske minner de og jeg alltid har med oss. 

Endret 4. mars 2022 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Høres ut som det skjedde noe mellom deg og bestefaren/onkelen din. Eller så minner de deg om noe. 

Det er viktig å finne ut av. 

Jeg har en onkel som har gjort meg vondt, og jeg får anfall hver gang jeg ser han. Jeg bryter sammen og ligger på rommet og gråter. Så fort han drar blir jeg meg selv igjen. 

Orker ikke se onkelen min jeg heller... Unngår han alt jeg kan selv om jeg er voksen. 

Anonymkode: 823e1...52b

[AnonymBruker]

Jeg har heller aldri glemt det - sitter støpt i hukommelsen, men var heller ikke en gang, men over mange år. 

Men er man under 3 år vil man jo ikke huske det uansett? 

Tror man skal være forsiktig å si noe om dette temaet, til og med fagfolk er uenige om man kan fortrenge noe traumatisk som overgrep. Vil anbefale å snakke med legen og psykolog. Det er faktisk ikke så viktig hva alle andre her på kg  mener selv om det kan være sårende, det viktigste er at du får hjelp til plagene dine og tar med deg andres erfaringer rundt dette. 

I terapi har jeg blitt behandlet etter symptomer, ikke fakta om hva som har skjedd meg og ikke, selv om vi snakker om det, så du trenger ikke å stresse med å huske noe. Ofte husker man feil, glemmer detaljer osv osv. selv om man husker overgrepene. Følelser, tanker og atferd er mye viktigere å behandle. Emdr behandling kan også få frem gamle minner. 

❤️❤️

Anonymkode: 4fd4e...6fb

[AnonymBruker]

Har du fått noen til å legge kort for deg? Så ser de kanksje i kortene hva som har skjedd.

Anonymkode: 507cc...6db