Har dere en venn dere ikke liker?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg ikke klarer å bli helt klok på om jeg liker selskapet til eller ikke. Hun kan være ganske egoistisk og krevende, men jeg har ikke flust av single venner, så hun er "grei å ha" til å gå på byen med eller gjøre aktiviteter med siden jeg er singel selv og mange av de andre vennene mine er i forhold og har barn. Jeg merker at jeg ofte svelger en del kameler når jeg er med henne. For eksempel er hun veldig sta på at ting skal skje på hennes premisser og etter hennes preferanser, og jeg må passe skikkelig på så hun ikke tråkker over grensene mine. Hun er veldig ofte sent ute, noe jeg har tilpasset meg til med å bare forvente at hun er treig og at kl.14 egentlig betyr kl.15.30 osv. (det nytter jo ikke å prøve å forandre andre, eller?). Men det var et tilfelle der vi hang sammen og vi hadde lovet å hente en annen felles venninne i bil for vi skulle på et arrangement alle tre. Og så fant hun plutselig ut at hun ville dusje og ordne seg sånn at vi ble forsinket (hun hadde ikke trengt det for hun så helt fresh ut). For meg er det veldig viktig å holde det jeg lover og å være i tide når jeg har en avtale, men hun syns jeg gjorde en big deal ut av det og mente det ikke spilte noen rolle om vi kom 45 minutter for sent. Hun tredje venninnen fant seg noen andre å sitte på med for hun gadd ikke å vente på oss så lenge, men hun lagde ikke noe drama ut av det. Hun er også en sånn type som kan være mot sur betjening på restauranter, skal ha maten sin spesialtilpasset på veldig detaljerte måter (ikke pga allergier) og ofte klager.  Jeg merker at disse negative sidene gjør at jeg sliter mer og mer med å like henne. Jeg tror jeg kanskje bare henger med henne fordi jeg ikke har så mange andre. Og hun tar mye initiativ. Hun har jo andre venner som tilsynelatende liker henne. Er det jeg som er sær? Har liksom tenkt at det ikke er så farlig for man kan ha forskjellige venner som fyller forskjellige behov, men jeg føler på en måte at den som oftest får oppfylt sine behov er henne og ikke meg. Selv om vi har det gøy mange ganger. Har noen andre en slik venn?

Anonymkode: 91882...e0b

[AnonymBruker]

Tips: bruk avsnittt når du skriver, jeg orket ikke lese den voldsomme bolken der

Anonymkode: 8fc06...21f

[AnonymBruker]

Har ikke lest innlegget — av samme grunn som den over her — men jeg kan svare generelt på grunnlag av overskrift. 

Ja! Jeg har en venninne jeg er kjempeglad i — men jeg liker henne ikke! Hun har sine problemer, og jeg har mine — og våre problemer er problemer som absolutt ikke går overens!
 

Men fordi jeg er glad i henne, og hun er glad i meg — kan vi snakke om det, og jobbe med oss selv og hverandre for å prøve å få det bedre sammen! Og det virker. 

Krever ærlighet, såklart. Og en vilje til å jobbe for det — men det er for meg en forutsetning for alle gode forhold! 

Anonymkode: d481d...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Har ikke lest innlegget — av samme grunn som den over her — men jeg kan svare generelt på grunnlag av overskrift. 

Ja! Jeg har en venninne jeg er kjempeglad i — men jeg liker henne ikke! Hun har sine problemer, og jeg har mine — og våre problemer er problemer som absolutt ikke går overens!
 

Men fordi jeg er glad i henne, og hun er glad i meg — kan vi snakke om det, og jobbe med oss selv og hverandre for å prøve å få det bedre sammen! Og det virker. 

Krever ærlighet, såklart. Og en vilje til å jobbe for det — men det er for meg en forutsetning for alle gode forhold! 

Anonymkode: d481d...2c1

Haha hvordan kan du ha en kjempegod veninne du ikke liker?😅huff.

Jeg har et par bekjentskap/veninner jeg prater med av og til, men kunne aldri tenkt meg et nært vennskap med de-fordi jeg faktisk ikke liker dem!

Min mistrivsel og trishet når nye høyder i slike relasjoner😕kun under tvang når jeg ikke har et reelt valg det skjer🤨

Anonymkode: 66fb0...d4f

[AnonymBruker]

Jeg tror nok mange har opplevd dette med å ha en venn man ikke liker så godt.

Jeg har alltid vært "flink" til å ikke bli slukt opp av folk jeg ikke liker, og råder jo alle som klager på vennene sine om å kutte ut energityver, livet er for kort. Men nå sitter jeg også med nærmest en bestevenninne som jeg ønsker å være minst mulig med.

Lang historie kort så kan hun være ganske krevende, sur og selvopptatt, og er ganske spydig mot meg, kommer med sånne små stikk iblant. Det som kanskje er mest irritererende er at hun selv tror hun er hyggelig, omtenksom og sier at jeg er frekk. Og litt tragisk også, for omverdenen har ikke det synet hun har på seg selv, mine andre venner liker henne ikke. Jeg så ikke helt hvorfor før, men nå gjør jeg det. 

Jeg vet hun hadde gått i kjelleren om jeg hadde sagt alt jeg mente rett ut, så det blir en litt klein situasjon av hele greia. Samtidig tror jeg hun forstår at vi sklir fra hverandre nå, hun har jo kommet med noen litt spydige kommentarer om dette også.

Anonymkode: 0ec94...207

[AnonymBruker]

Ja, en og annen er det nok. Og et par av de som venninnen din, men jo eldre jeg blir, jo mer fjerner jeg meg fra folk som det.

I mitt liv blir disse både tidstyv og  energityv, og jeg har har mer enn nok gode venner til å ikke dra med meg disse. 
Om du ikke har så mange, prøv å bli kjent med flere med dine verdier. Hun der høres direkte ufin og ubehagelig ut. 

Anonymkode: 32113...09b

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne jeg ikke helt vet om jeg liker ja. Hun er festlig, pålitelig, snill osv. Men samtidig veldig egoistisk, og kan på mange måter ligne på det du beskriver TS, bortsett fra at hun ikke er sånn som kommer for sent. Hun skal derimot være med på alt jeg gjør, og inviterer seg med på ting som ikke passer at hun er med på i det hele tatt. Plutselig er hun der bare, liksom. 

Anonymkode: 373de...684

[AnonymBruker]

Nei. 

Jeg unngår folk som irriterer meg. Kronisk forsinket, og mangel på respekt for andres tid, er ting som irriterer. Jeg velger heller venner jeg passer sammen med og trives med. 

Det finnes folk som jeg tenker at jeg kunne vært venn med om ettellerannet hadde fungert, men det er ikke et stort tap å velge dem bort. 

Anonymkode: 065ec...149

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Haha hvordan kan du ha en kjempegod veninne du ikke liker?😅huff.

Jeg har et par bekjentskap/veninner jeg prater med av og til, men kunne aldri tenkt meg et nært vennskap med de-fordi jeg faktisk ikke liker dem!

Min mistrivsel og trishet når nye høyder i slike relasjoner😕kun under tvang når jeg ikke har et reelt valg det skjer🤨

Anonymkode: 66fb0...d4f

Fordi jeg også får veldig mye ut av vennskapet! Vi kan ha det moro sammen, og ha fine samtaler. Vi deler samme interesse, har andre felles venner — og tilbringer mye tid sammen hele året. 
 

Jeg er som nevnt veldig glad i henne — og hun i meg — og vi er begge to villige til å jobbe med oss selv sånn at de utfordringene vi har ikke skal stå i veien for vennskapet. 

Anonymkode: d481d...2c1

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne jeg har vært venninne med hele livet. Foreldrene våre var venner fra før vi ble født, og vi er like gamle, så vi har på en måte blitt "Påtvunget" dette vennskapet. 

Hun er ikke den jeg har best kjemi med. Men jeg har kjent henne i førti år nå, og er jo glad i henne. 

Selv om det er mye ved henne som irriterer meg, som jeg føler litt forakt for, og som jeg ikke liker. 

Så er det jo positive ting også, og det er noe med det å ha en som har kjent deg fra du var baby, og som kjenner familien din.

Anonymkode: 8fc06...21f

[AnonymBruker]

Ja. En kollega som tror at vi er bestevenner, men jeg synes hun er humørsyk, og jeg vet ikke hvor jeg har henne. Bruker ting jeg har sagt mot meg i en evighet. Hvis jeg har fortalt noe, husker hun det, og tar det frem og vrir på det. Slitsom og har korte antenner. Jeg tør ikke å "vaske opp" fordi jeg er redd for arbeidsmiljøet. Jeg har ikke oppført meg noe annerledes mot henne enn mine kolleger, bare vært normal hyggelig. Likevel har hun hektet seg på meg.

Anonymkode: 6a313...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ja. En kollega som tror at vi er bestevenner, men jeg synes hun er humørsyk, og jeg vet ikke hvor jeg har henne. Bruker ting jeg har sagt mot meg i en evighet. Hvis jeg har fortalt noe, husker hun det, og tar det frem og vrir på det. Slitsom og har korte antenner. Jeg tør ikke å "vaske opp" fordi jeg er redd for arbeidsmiljøet. Jeg har ikke oppført meg noe annerledes mot henne enn mine kolleger, bare vært normal hyggelig. Likevel har hun hektet seg på meg.

Anonymkode: 6a313...0f5

Du har sikkert vært for hyggelig, sånne folk snuser ut de som er «konfliktsky» for da kan de holde på mer. Og jeg skjønner deg godt, stiller man seg opp mot sånne på en arbeidsplass feks klarer de som regel å snu alle mot deg…. Klarer du, så prøv så godt du kan å fade henne ut, svar kort, fortell aldri noe personlig osv… 

Anonymkode: 32113...09b

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre to stykker🙈😏

Holder en low key, da jeg bor på bygda og treffer desse overalt. Problemet er at de desperat oppsøker meg, det føles ut som psykisk terror innimellom. Har blokkert de fra å ringe nå. Jeg er dessverre veldig syk og trenger den roen jeg kan få, så blir helt matt av gærne kjerringer😑😑😑

Anonymkode: 66fb0...d4f

[AnonymBruker]

Nei, men jeg har en søster jeg ikke liker. 

Anonymkode: 70cee...d21

[Anonymbruker***]

Nei, siden jeg var litt oppe i tenårene har jeg alltid unngått vennskap med mennesker som jeg ikke liker spesielt godt, tilfører mye negativt, er slitsomme å være med, dårlige verdier, mye drama etc. Jeg treffer selvfølgelig en del folk i ny og ne som jeg ikke klaffer så godt med i form av felles bekjente. Men faller meg ikke inne å lage planer sammen med noen jeg ikke går godt overens med. Idag har jeg et lite nettverk. Men et nettverk med folk jeg er fryktelig glad i, har tillit til og hvor det nærmest aldri er noen konflikt. 

 

[Nathea]

Jeg har ingen venner.

[AnonymBruker]

Jeg har venner jeg ikke er for mye sammen med. Elsker dem i små doser 😄

Feks ei som har veldig direkte væremåte, sier nei takk til gaver hun ikke liker osv. Jeg takker og later som jeg elsker gaven, så vi er i hver vår grøft 😅

Hun er god som gull, men kan si ting som er veldig sårende fordi hun sier ting rett ut (hun hadde ikke blitt såret av det, så er vel derfor hun er sånn).

 Jeg elsker henne, men kunne f.eks aldri dratt på ferie med dem. Vi har også veldig ulik oppdragerstil på barna. Hun er veldig streng og gir aldri etter når barna maser, alt må gjøres etter en plan for dagen til punkt og prikke, men hun er jo også superdedikert til barna sine og har ikke noe liv utenom.
 

Jeg er veldig avslappa og tar ting som det kommer og hvis barna vil bade i et vann på vei hjem fra noe så stopper vi og bader. Men for henne er sånt helt umulig, da må de hjem og hente badetøy og vite at de har tid til å dusje før leggetid osv. Så vi er sykt glad i hverandre, men møtes helst til en kaffe hvis begge har hjemmekontor og ikke en lørdag sammen begge familiene 😬😅🥰

Anonymkode: 0f263...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.3.2022 den 7.57):

Jeg tror nok mange har opplevd dette med å ha en venn man ikke liker så godt.

Jeg har alltid vært "flink" til å ikke bli slukt opp av folk jeg ikke liker, og råder jo alle som klager på vennene sine om å kutte ut energityver, livet er for kort. Men nå sitter jeg også med nærmest en bestevenninne som jeg ønsker å være minst mulig med.

Lang historie kort så kan hun være ganske krevende, sur og selvopptatt, og er ganske spydig mot meg, kommer med sånne små stikk iblant. Det som kanskje er mest irritererende er at hun selv tror hun er hyggelig, omtenksom og sier at jeg er frekk. Og litt tragisk også, for omverdenen har ikke det synet hun har på seg selv, mine andre venner liker henne ikke. Jeg så ikke helt hvorfor før, men nå gjør jeg det. 

Jeg vet hun hadde gått i kjelleren om jeg hadde sagt alt jeg mente rett ut, så det blir en litt klein situasjon av hele greia. Samtidig tror jeg hun forstår at vi sklir fra hverandre nå, hun har jo kommet med noen litt spydige kommentarer om dette også.

Anonymkode: 0ec94...207

Denne

Anonymkode: b597c...3d6