Samboer er ferdig med barn

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer som er jeg ganske glad i. Det er opp og nedturer, men mest helt ok hverdagsliv. A4. Livet går greit uten hverken mye begjær eller drama. 

Vi har to tette barn sammen, ene planlagt og andre uplanlagt. Det å få barn var for meg den største gaven jeg kunne fått. Det har virkelig gjort livet mitt mer meningsfylt og så mye morsommere. Jeg har over flere år kjent at jeg ønsker enda et barn, men samboeren bare håner når jeg tar det opp. Han steriliserte seg rett etter fødsel til nr 2 og har vært tydelig siden da om at han ikke ønsker flere. 

Jeg spøker ofte i sosiale settinger om å skaffe meg et husdyr i stedet for et til barn, men kjenner at det stikker dypt i kroppen min når jeg tenker på at jeg aldri igjen skal få være frem et barn. Jeg blir samtidig bitter overfor samboeren min fordi han fratar meg muligheten. Men vil han ikke så er det jo ikke noe jeg kan gjøre noe med. Men det gjør vondt å tenke på. Jeg 

Årene går og jeg nærmer meg slutten av 30-årene. Plutselig er jeg ikke lenger en gang lenger fertil. Jeg er selvfølgelig uendelig takknemlig for de to barna jeg har fått og tar det absolutt ikke for gitt. Det er heller ingen selvfølge at et barn skal bli født friskt. 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Noen der ute som har opplevd det samme? Hvordan håndterer du det og går det over? 

Anonymkode: f3afd...915

[AnonymBruker]

Dette er den biologiske klokken din som tikker. Du er programmert til å ha disse følelsene fra naturens side. To barn er jo helt topp, selv om tre for mange er enda bedre. 

 

Dette er nok grunnen til at mange får seg hund. Da har de en evig toåring som aldri blir voksen. Det spiser opp hele dette "omsorgsoverskuddet" du føler på. 

Anonymkode: e0f04...29a

[AnonymBruker]

Det er jo bare noe man må jobbe med seg selv for å godta. 

For det er nå bare sånn det er: man kan aldri tvinge noen til å få barn. Hans ønske er like legitimt som ditt. Det hadde vært verre om det var han som "ga seg", og gikk med på å få et barn han ikke ønsket, og så gikk rundt og var bitter på deg for at du hadde tvunget på ham et barn han ikke ville ha. 

Jeg var i den situasjonen selv, at samboeren ønsket ett færre barn enn meg. Og det måtte jeg bare finne meg i, eller forlate mannen for å prøve å få barn alene eller med en annen.. noe som var mildt sagt uaktuelt

 

Anonymkode: 6e05a...5f9

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Årene går og jeg nærmer meg slutten av 30-årene. Plutselig er jeg ikke lenger en gang lenger fertil.

Anonymkode: f3afd...915

Du har sjekket dette? 

Anonymkode: 60b0b...e2b

[AnonymBruker]

Her fokuserer du på det negative, fremfor det positive.

Dere har to friske, fine barn, og i all sannsynlighet en flott familiedynamikk (siden du tenker et barn til).

Men ditt fokus er at dere mangler et tredje barn.. 

Man kan ikke tvinge igjennom dersom en av partene ikke ønsker flere. 

Prøv heller å skifte fokus over på hva dere har, og ikke hva dere mangler. 

Dersom det blir umulig for deg, så er jo alternativet å bryte opp familien, for å finne en mann som ønsker barn. 

Anonymkode: 8bce8...60f

[AnonymBruker]

Kanskje du skal ta være av de barna du har satt til verden, og tenke litt om fremtiden. Nå er vi på randen av krig, og du ønsker å ha flere barn?  Uff.  2 er MER enn nok.  Hva er det med dere kvinner som føler at du må føde masse barn for å bli tilfredstilt?  

Anonymkode: 4f65a...856

[AnonymBruker]

Da vi begynte å lure på om vi skulle ha barn nummer tre, følte jeg mer og mer på om at hvis det ikke ble noe, var det omtrent det samme som å ta abort (selvfølgelig ikke, men likevel). Vi endte opp med å få nummer tre. Hun er nå 8, men har vært et svært krevende barn og skal til utredning for autisme. Det har virkelig tært på forholdet vårt, men det ser nå ut til at vi skal overleve sammen. Nå som det er så stor forskjell mellom første og siste har vi både problemer med hva vi skal gjøre i ferier, hva vi skal se på tv når vi spiser sammen i helgekvelder, og når vi skal spise. Jeg tror faktisk livet hadde blitt en del bedre om vi ikke hadde fått det tredje barnet. Vi kan selvfølgelig ikke ønske henne bort, men jeg kunne nok klart å leve med å kose med andres småbarn noen år, og så få en ny runde eller to når det "snart" blir barnebarn. Vi har også skaffet oss hund nå som fyller en del av de behovene. Jeg vil ikke si hva du bør gjøre, men vær obs på at kroppen din nok automatisk vil få deg til å ønske å reprodusere så mye som mulig før det er for sent uten å tenke fornuft, og at hvis du tenker litt som meg om at å ikke få flere nesten er som abort, så er nok dette mest kunstig kognitive greier som er vanskelig å kontrollere. Det er faktisk ikke sikkert at det blir så bra. Men lykke til!

Anonymkode: f7b59...aba

[Veggdyret]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har sjekket dette? 

Anonymkode: 60b0b...e2b

Ikke noe poeng i å kaste bort tid og penger på å sjekke fertilitet dersom mannen uansett har sagt nei.

Men jeg synes mannen din skylder deg en skikkelig samtale om hvorfor han ikke vil ha flere, TS. Hadde dere ikke det før han steriliserte seg, eller sa du deg enig fordi du var sliten (eller lignende) dengang?