Bestemor er livredd for krig

[AnonymBruker]

Bestemora mi på fem og nitti er livredd for at det skal bli krig i Norge… Hun ringer meg flere ganger om dagen for å snakke om hvor redd hun er…  Jeg prøver å roe henne ned, men det nytter ikke, hun blir ikke mindre redd uansett hva jeg sier… Hun er så redd at hun begynner å grine når vi prater om det… Hun sier at hun ikke er klar for å dø, at hun har lyst til å leve i mange år til… Jeg får så vondt av henne! Hun levde under andre verdenskrig, og hun har fått traumer etter det, så jeg forstår godt at hun er ekstra redd for at det skal bli krig... I går henta jeg og typen henne på gamlehjemmet og tok henne med på kafé for at hun skulle få tankene over på noe annet, men hun snakka bare om krigen da vi var på kaféen… Prøvde å skifte samtaleemne, men hun begynte bare å prate om krigen igjen… Må innrømme at jeg begynner å bli litt sliten av at hun skal drive å prate om den krigen hele tida, men jeg vil jo ikke at hun skal sitte aleine med alle de vonde tankene sine, stakkars… Har dere noen tips til noe mer jeg kan gjøre for å hjelpe henne?

Anonymkode: a21aa...c9d

[Gjest MuggenKanari]

Fortsett å berolige henne. Om noen har grunn til å frykte krig så er det de som har opplevd krig. Og når man har levd til å bli 95 så har man opparbeidet seg retten til å klage og gnåle om hva man vil, når man vil og så mye man vil, og alle må høre på. Syns jeg. 

[Snedig]

Hun har angst. Det et selvfølgelig helt naturlig at det trigges kraftig angst nå dersom man har opplevd krig før. Men når man er 95 år er oddsene for å dø av naturlige årsaker rimelig høy, det regner jeg med at hun vet dersom hun er klar i toppen. Er hun klar i toppen vet hun nok at det ikke er krig som vil ta livet av henne, men denne angsten er likevel altoppslukende. Bor hun på sykehjem? Jeg ville snakket med kontaktpersonen hennes der eller fastlegen hennes. Hun kan få angstdempende medisiner feks, det er ganske vanlig når man blir gammel. 

Endret 2. mars 2022 av Snedig

[AnonymBruker]

Da er meg og bestemor 2 iallefall. Jeg er redd. 

Anonymkode: 2feac...a71

[AnonymBruker]

Hun trenger å få bekreftet følelsene sine og få snakket masse om det. Du må slutte å prøve å roe henne ned og få henne på andre tanker, det virker mot sin hensikt. Når du prøver å snu tankegangen hennes uten at hun har blitt bekreftet, oppleves det som å bli avfeid og at du ikke forstår alvoret. Og at hun gråter må du lære deg å tåle. Gråt er sunt og helende. Så prøv å la henne gråte ferdig, uten å si så mye mens hun gråter. 

Så det beste er hvis noen orker å snakke lenge nok med henne til at hun får snakket seg gjennom det. Og kanskje grått en skvett. Som du sier, hun har opplevd krig og har traumer. 

Anonymkode: 3aa66...d2a

[AnonymBruker]

Jeg jobber på en demensavdeling. Vi ser konsekvent aldri på nyheter og snakker ikke om krig. De eldste må skjermes. Snakk med de ansatte på sykehjemmet. 

Anonymkode: 0816a...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Bestemora mi på fem og nitti er livredd for at det skal bli krig i Norge… Hun ringer meg flere ganger om dagen for å snakke om hvor redd hun er…  Jeg prøver å roe henne ned, men det nytter ikke, hun blir ikke mindre redd uansett hva jeg sier… Hun er så redd at hun begynner å grine når vi prater om det… Hun sier at hun ikke er klar for å dø, at hun har lyst til å leve i mange år til… Jeg får så vondt av henne! Hun levde under andre verdenskrig, og hun har fått traumer etter det, så jeg forstår godt at hun er ekstra redd for at det skal bli krig... I går henta jeg og typen henne på gamlehjemmet og tok henne med på kafé for at hun skulle få tankene over på noe annet, men hun snakka bare om krigen da vi var på kaféen… Prøvde å skifte samtaleemne, men hun begynte bare å prate om krigen igjen… Må innrømme at jeg begynner å bli litt sliten av at hun skal drive å prate om den krigen hele tida, men jeg vil jo ikke at hun skal sitte aleine med alle de vonde tankene sine, stakkars… Har dere noen tips til noe mer jeg kan gjøre for å hjelpe henne?

Anonymkode: a21aa...c9d

La henne få snakke om krigs opplevelsene hennes. Jeg skjønner det sikkert kan være vanskelig å høre på. Men det kan hjelpe henne mye. Folk får det ikke bedre om de ikke får lov å fortelle det de har på hjertet. Kanskje kommer hun på fine minner også. Så hun kan hente frem de gode følsene hun hadde også 

Anonymkode: 9e296...5af

[TLR]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg jobber på en demensavdeling. Vi ser konsekvent aldri på nyheter og snakker ikke om krig. De eldste må skjermes. Snakk med de ansatte på sykehjemmet. 

Anonymkode: 0816a...35f

Er enig i de må skjermes men samt idlig så må man være realistisk. Ja det er ekkelt at det faktisk er snakkom vårt nadoland. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg jobber på en demensavdeling. Vi ser konsekvent aldri på nyheter og snakker ikke om krig. De eldste må skjermes. Snakk med de ansatte på sykehjemmet. 

Anonymkode: 0816a...35f

Dette kan man kanskje gjøre med demente, men kan dere nekte folk som er friske i hodet å se på nyheter????

Anonymkode: eb7e8...a97