Sære barn?

[AnonymBruker]

Altså, er det ikke vanlig at alle barn har sine irriterende særheter? Sjenerthet, konsentrasjonsvansker, for frittalende osv? 12-åringer som blir pottesure når de ikke får velge film om kvelden, 10-åringer som snakker som om de er i en tik tik video, og 8-åringer som legger om til babystemme når de vil ha noe? F.eks.

Mannen her kan få helt spader av særhetene til våre barn, og har en ide at de er særere enn alle andre sine barn, og at vi må «luke vekk» disse særhetene. Han bekymrer seg genuint for at disse trekkene skal føre problemer med vennskap og generell utvikling. I tillegg synes han visst synd på seg selv, og fokuserer på hva vi (og kanskje mest jeg) har gjort feil i oppdragelsen. Jeg ser tre helt vanlige barn, som selvfølgelig trenger veiledning, men som ikke trenger et voldsomt fokus på alt de gjør feil.

Anonymkode: 880f3...c68

[AnonymBruker]

Jeg jobber i feltet med barn, og kan kjenne meg igjen i mannens bekymringer. Man vil jo så gjerne at barna har det bra, slipper sosiale vanskeligheter. 

Men så trenger barn å kjenne at de blir godtatt og elsket slik de er, i stedet for å være evige oppussingprosjekter som alltid kan forbedres.. 

Kanskje det hjelper å møte mannen din med forståelse for prosjektet hans med å hjelpe barna med sosiale ferdigheter, men at det ikke kan Bikke over til konstant småkritikk? 

Anonymkode: 41e9b...9c7

[SuperWoman.]

Barne- og ungdomsarbeider her. For meg høres dette ut som helt normale barn. Ofte er barn også mer sære ovenfor foreldrene sine da de tør å være 100% seg selv. Jeg har stadig opplevd foreldre som er oppgitt over barna sine som gjør ditt og datt. Og ofte gjenspeiler ikke den oppførselen som de har hjemme med den oppførselen som de har i barnehage/skole fordi de får mer oppmerksomhet og er mer midtpunktet hjemme.