Synes samboer/barnefar er en dårligere forelder enn meg

[AnonymBruker]

Hei.

Samboer og barnefar gjør ikke alltid det jeg tenker er barnets beste. Han hører heller ikke på meg når jeg prøver å snakke med han om det.
Han har absolutt lov å gjøre ting på sin egen måte, det er ikke det jeg «klager» over men heller at han lar ungen grine i sengen sin mens han kler på seg, pusser tenner osv. og etter det tar opp ungen for å stelle han for barnehagen. På mine morgener tar jeg alltid med meg barnet på badet og steller meg selv og han litt parallelt.

Skjønner ikke hvorfor samboer ikke kan gjøre det samme?

i tillegg leser ikke barnefar for barnet, han prøver ikke å lære han ting. Alt barnet kan gjøre har han lært av meg, som å feks klappe søte, hode-skulder, rydde på gulvet, si hei, nei, vava(vann) og mamma. 
også er det bare måten han er på, den «viben» han sender ut liksom. Dette er da ting jeg ikke så før vi fikk barn. Vi har vært sammen i maaange år før barn og har alltid hatt et flott forhold! Han har forandret seg, eller noe og det er nå det er et problem for meg.

Vil også bare presisere st jeg IKKE har kalt han en dårlig forelder, men jeg at jeg bare stiller spørsmål til hvorfor han gjør ditt&datt. 

noen som har opplevd lignende/har råd å komme med? 

Anonymkode: c693a...a7b

[AnonymBruker]

Jeg tror du er på en farlig vei som kommer til å ende opp med skilsmisse.. 

Tror dere trenger parterapi, fordi måten du beskriver samboer på er ikke lovende. Forrakt, det dreper forhold 

Anonymkode: 1b936...0d9

[Bacteria]

Det at han lar barnet sutre i sengen mens han ordner seg tilskriver jeg hans måte å gjøre ting på. Høres ut som barnet er over ett år, en ettåring tar ingen skade av å kjede seg og sutre litt mens forelder ordner seg (kjapt). 
Det er ikke sikkert han er god på å gjøre flere ting på en gang (er ikke det typisk menn?)

At han ikke leser for barnet el prøver å lære det ting er litt verre. Er far selv glad i å lese?

Når du snakker om «viber» han sender ut blir dette noe diffust… hva mener du? Sender han ut signal om at han ikke trives med å ha barn?

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (12 minutter siden):

Det at han lar barnet sutre i sengen mens han ordner seg tilskriver jeg hans måte å gjøre ting på. Høres ut som barnet er over ett år, en ettåring tar ingen skade av å kjede seg og sutre litt mens forelder ordner seg (kjapt). 
Det er ikke sikkert han er god på å gjøre flere ting på en gang (er ikke det typisk menn?)

At han ikke leser for barnet el prøver å lære det ting er litt verre. Er far selv glad i å lese?

Når du snakker om «viber» han sender ut blir dette noe diffust… hva mener du? Sender han ut signal om at han ikke trives med å ha barn?

Nei barnet tar jo ingen skade av det, men jeg syns bare det er så unødvendig.. barnet gjør ingenting ut av seg om man har det med på badet/gulvet mens man steller seg. 
 

Far er ikke spesielt glad i å lese nei. Men han er enig i at det er viktig å snakke med barnet og vise barnet ting og tang, han bare gjør det ikke. 
 

Ja det er diffustsagt av meg.. jeg får liksom en følelse av at far tenker «hvorfor kan ikke bare du lese om det er så viktig også kan jeg sitte på telefonen - barnet bryr seg uansett ikke» om du skjønner? 
Han trives godt som pappa, og vi koser oss masse til middag og når vi gjør ting sammen. Det er på hjemmebane at ting skurrer litt.

Anonymkode: c693a...a7b

[Gjest Smeltemann]

Sørg for og skille deg, la partneren din slippe å bo med deg, jeg kjenner sånne typer som deg. Alt det du gjør er riktig og det andre gjør er totalt feil.

[AnonymBruker]

Smeltemann skrev (5 minutter siden):

Sørg for og skille deg, la partneren din slippe å bo med deg, jeg kjenner sånne typer som deg. Alt det du gjør er riktig og det andre gjør er totalt feil.

Haha! Absolutt ikke 😂 

Anonymkode: c693a...a7b

[AnonymBruker]

Dette lover jo ikke bra. Kan hende det blir litt bedre nør barnet blir større, lettere for menn og omgås litt større barn. Men høres ut som interessen ikke er der helt, desverre.

Anonymkode: a50fd...ceb

[AnonymBruker]

Om du ikke synes ungen tar skade av det, så er det jo ingenting i veien for det han gjør... Da er det bare sånn han foretrekker det, og ikke noe du har noe med. 

Mannen min foretrekker også å gå på badet og ha ungen småsutrende i sengen. Han synes det er stressende når ungen kravler omkring i beina på ham (som han føler ungen gjør), så han vil ikke ha barnet med på badet. Mens jeg blir mer stresset av å høre på sutring fra soverommet, så jeg foretrekker å ha ungen med. 

Jeg har da ikke noe med at han gjør det motsatte av meg, ungen tar ikke skade av å vente. 

Samme med lesingen. Så lenge du leser for barnet, hva så? Barn lærer veldig mye uten å bli lest for også. 

Her synes jeg det høres ut som om du skal detaljstyre alt for mye. 

Det er helt vanlig at partnere gjør ting ulikt, og ja, det kan være ubegripelig at noen gjør det på en annen måte enn den måten en selv synes er best, men det er de likevel i sin fulle rett til.

Anonymkode: b0cd2...482

[Gjest Smeltemann]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Haha! Absolutt ikke 😂 

Anonymkode: c693a...a7b

Hva klager du etter da?  Nei ta deg sammen og ikke detaljstyre livet til noen.

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig mannen gjør som er då ille? 

Anonymkode: c2519...0de

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør stikke fingern i jorda og annerkjenne at faren er en anderledes foreldre enn deg. Hvorfor spør du ikke han om hvorfor han gjør som han gjør?

Dere bør kanskje snakke om hvilken stil dere skal ha, hva er målet deres med oppdragelsen, hvordan skal dere komme dit, hva skal dere gjør om dere er uenige om noe osv.

Anonymkode: b88ce...bbc

[Tvist]

Det er bra for barna å ha forskjellige foreldre som lærer barna forskjellige ting. Det kan være bra for barnet å lære å vente/kjede seg.

[Hmmmmmm]

Dette med at han ikke gidder å stimulere til læring, hadde irritert meg også. Det er en stor del av å være foreldre. Dette burde du presse han til. Hjelper ikke om han liker å lese eller ikke. Hva han liker er ikke et tema mener jeg. 

Jeg hater å leke feks, men fader heller jeg valgte å bli mor, så da må jeg leke masse i årevis da. Skulle bare mangle. 
 

 

[AnonymBruker]

Mange menn synes småbarnsperioden er kjedelig, og føler ikke at de får nok bevisst respons fra barnet. Og jeg forstår dem, egentlig.

Han foretrekker noe annet enn deg, og jeg tror du vil være tjent med å se på det som annerledes og ikke at du er bedre. Kanskje vil det at han venner seg til å vente litt noen morgener, ha positiv virkning på sikt. 

Anonymkode: a60bb...5dc

[AnonymBruker]

Du så din samboer aldri omgås mennesker og aldri samhandle med barn før dere fikk barn? Det finner jeg vanskelig å tenke meg.

Til problemet ditt: din samboer er et selvstendig individ. Han vil, helt selvsagt, ikke gjøre ting på samme måte som deg. Han tar neppe på seg klær, kjører bil, lager mat eller vasker gulv på samme måte som deg, så å forvente at han oppdrar barn på samme måte er urealistisk.

Spørsmålet er derfor ikke om han burde tilnærme seg deg (dere bør begge samarbeide med hverandre) eller herme etter deg men hvordan hans måte å håndtere rollen som forelder er ulik den rollen dere avtalte og det løpet dere var enige om før dere tok avgjørelsen om å forsøke å få barn. For da snakket dere om rolleforståelse, oppdragelse, normer, samarbeid og hva dere ønsker for barnets liv og familiens liv.

Er det dere har fått nå ulikt? Da må dere, som par, rekalibrere.

Anonymkode: a01ee...690

[MollyJones]

Hold ut! 

Det er mange menn som ikke er på sitt beste i denne småbarnsperioden - men som fungerer utmerket til mye annet. 

Min samboer var ikke best til å småprate med jentene når de var små - tror det var temmelig stille her i huset under hans permisjon for å si det sånn. Nå er han på fjellet med jentene, aker og står ski - han spiller tv-spill med dem og perler med dem og gjør masse positivt med dem - selv om han av og til sitter for mye på telefonen (men det gjør sikkert jeg også av og til).

Jeg husker frustrasjonen fra den tiden - jeg hadde jo lest om hvor utrolig viktig det var med småprating i stell situasjoner etc. og frustrerte meg grønn når jeg ikke hørte en jævla lyd fra badet når han stelte ungene. 

Vi er forskjellige, vi utfyller hverandre - noen ting gjør han feil, mange ting gjør han riktig, noen ting gjør jeg feil, andre ting gjør jeg riktig. Forhåpentligvis blir det folk av våre barn også! 

Velg dine kamper og frustrasjoner - ser du noe han gjør som er farlig, eller hemmer barnet utvikling  - de kampene for du ta. Ellers: pust med magen, og vekk med dragen!

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei.

Samboer og barnefar gjør ikke alltid det jeg tenker er barnets beste. Han hører heller ikke på meg når jeg prøver å snakke med han om det.
Han har absolutt lov å gjøre ting på sin egen måte, det er ikke det jeg «klager» over men heller at han lar ungen grine i sengen sin mens han kler på seg, pusser tenner osv. og etter det tar opp ungen for å stelle han for barnehagen. På mine morgener tar jeg alltid med meg barnet på badet og steller meg selv og han litt parallelt.

Skjønner ikke hvorfor samboer ikke kan gjøre det samme?

i tillegg leser ikke barnefar for barnet, han prøver ikke å lære han ting. Alt barnet kan gjøre har han lært av meg, som å feks klappe søte, hode-skulder, rydde på gulvet, si hei, nei, vava(vann) og mamma. 
også er det bare måten han er på, den «viben» han sender ut liksom. Dette er da ting jeg ikke så før vi fikk barn. Vi har vært sammen i maaange år før barn og har alltid hatt et flott forhold! Han har forandret seg, eller noe og det er nå det er et problem for meg.

Vil også bare presisere st jeg IKKE har kalt han en dårlig forelder, men jeg at jeg bare stiller spørsmål til hvorfor han gjør ditt&datt. 

noen som har opplevd lignende/har råd å komme med? 

Anonymkode: c693a...a7b

Sånn er det hos oss også. Men jeg biter det i meg. La han være pappa på sin måte, barnet har ikke vondt av å erfare at dere er ulike. Og er det noe jeg virkelig reagerer på så tar jeg det opp med samboeren. 

Mitt beste råd er å ikke blande deg for mye, men mindre det er helt nødvendig. Det beste for barnet er et harmonisk hjem uten foreldre som er uenige og krangler.

Anonymkode: da0a3...cf5

[AnonymBruker]

Jepps. Var sånn her også. Alltid jeg som lærte dem ting, gjorde litt mer ut av legging med dem, osv. Vi er nok litt mer opptatt av detaljer 😅

Vi er ikke sammen mer da, men forstår den sårheten ved det at man skulle ønske partner engasjerte seg like mye.

Anonymkode: 12823...f89

[BobbySocks]

Annerledes. Ikke nødvendigvis dårligere. Sannsynligvis og forhåpentligvis synes mannen det er enklere å lære større barn ting. 

[AnonymBruker]

Jeg er ei som egentlig liker å lese, men akkurat det å lese for en ettåring som er mer opptatt av å bla fram og tilbake, peke på, ta på, og nesten rive sidene i filler hadde jeg ikke tålmodighet til. Å småprate om bildene og enkelttingene i stedet, er jeg ikke noe god på heller. Så i den alderen ble det lite lesing. Lite "konstant småprat" underveis ble det også. Nå er hun fem år, og prater som en foss til tross for at moren sjelden las for henne eller bablet i vei om alt mulig under stell og mating og alt sånt. Jeg har også hørt om språkpedagoger som får barn som tar seg god tid før de snakker, til tross for veldig fagkompetente foreldre.

 

Faren her i huset er veldig på dette med "ute i frisk luft", snekring, herjing og alt sånt. Der er jeg håpløs. Han tar med seg henne på sånt, og pusher meg litt i samme slengen. (For der mener han at jeg er en dårligere forelder enn ham.) Jeg er bedre på det med skriving og lesing, så jeg regner med at jeg kommer til å være den som hjelper mest med de leksene når hun begynner på skolen. Og pappa blir go-to når det er snakk om kunst og håndverk og sånne ting. Vi er forskjellige, og det skader ikke barna.

Anonymkode: 5a24a...ae3