Gå til innhold

Du som ble mamma for første gang etter fylte 40, fikk du flere barn- eller ble det med en?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg venter mitt første barn, og vil være nærmere 42 når babyen min blir født.. fertilitetsklinikken ønsket meg velkommen tilbake når det ble aktuelt m søskenforsøk . Jeg hadde ikke tenkt så langt .. men det satte noen tanker i sving,. Er evig takknemlig for barnet som vokser i magen. Men søsken er jo fint, men et nytt forsøk vil påvirke en del. Jeg ønsker egentlig å amme så lenge barnet ønsker. Skal jeg ha en til må jeg korte ned ammetiden.

Og jeg vil få mindre tid til den første .. men det er godt å være flere .. 

For dere som var over 40 med første, hvordan ble det for dere?

 

Anonymkode: ac09e...b64

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Rett under 40 her, men tenker at det blir med det ene barnet. Kan godt være jeg endrer mening, men har aldri drømt om flere barn, og tenker at det er bedre at vi er to som kan følge opp det ene barnet, og slippe alt stresset med flere barn.

Anonymkode: 01dc2...384

AnonymBruker
Skrevet

😳 Det ville selvfølgelig vært totalt uaktuelt. Sjansen for at du da nærmer deg minst 44 år, er jo ganske stor.

Anonymkode: 83a2f...d82

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker said:

😳 Det ville selvfølgelig vært totalt uaktuelt. Sjansen for at du da nærmer deg minst 44 år, er jo ganske stor.

Anonymkode: 83a2f...d82

Snodig at folk før i tiden fikk barn så lenge de var fruktbare, enten det var til 45 eller 55 år. Så mens det medisinske går fremover, så går det bakover med oss? 

Anonymkode: 79d8f...2a1

  • Liker 7
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Snodig at folk før i tiden fikk barn så lenge de var fruktbare, enten det var til 45 eller 55 år. Så mens det medisinske går fremover, så går det bakover med oss? 

Anonymkode: 79d8f...2a1

Virkelig, du drar før i tiden kortet 🤦‍♀️

Anonymkode: 83a2f...d82

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Virkelig, du drar før i tiden kortet 🤦‍♀️

Anonymkode: 83a2f...d82

🤨 Det er jo sant? Jeg ser ikke helt problemet med å få barn som 44-åring?

  • Liker 6
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
kankankan skrev (7 minutter siden):

🤨 Det er jo sant? Jeg ser ikke helt problemet med å få barn som 44-åring?

Det er da heller ikke noe problem så lenge man er frisk og i stand til å følge opp barnet. 
Ofte har man bedre tid og økonomi med alderen. En frisk 44 åring er da bedre enn en syk 34 åring. 

Anonymkode: 4e6cb...f4c

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Virkelig, du drar før i tiden kortet 🤦‍♀️

Anonymkode: 83a2f...d82

Og du drar uvitenhet- og trangsynthet-kortet.

Anonymkode: 9adcc...755

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
7 hours ago, AnonymBruker said:

😳 Det ville selvfølgelig vært totalt uaktuelt. Sjansen for at du da nærmer deg minst 44 år, er jo ganske stor.

Anonymkode: 83a2f...d82

TS spør ikke hva du mener om hennes situasjon, hun spør hva andre som fikk barn etter 40 har valgt. Har du fått barn etter 40?

Anonymkode: 6c563...d90

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er da heller ikke noe problem så lenge man er frisk og i stand til å følge opp barnet. 
Ofte har man bedre tid og økonomi med alderen. En frisk 44 åring er da bedre enn en syk 34 åring. 

Anonymkode: 4e6cb...f4c

Og en frisk 34 åring er bedre enn en frisk 44 åring. All biologi viser at det er best å få barn i ung alder, så er det samfunnet som har gjort at det spilles på akkord med risikoen for barns sykdom siden mange velger å vente så lenge med å få barn.

Anonymkode: 35bad...570

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og en frisk 34 åring er bedre enn en frisk 44 åring. All biologi viser at det er best å få barn i ung alder, så er det samfunnet som har gjort at det spilles på akkord med risikoen for barns sykdom siden mange velger å vente så lenge med å få barn.

Anonymkode: 35bad...570

Jeg får en attpåklatt i høst, vil akkurat være fylt 41 når barnet blir født. Fosteret er uten avvik og normalt, så det blir du sikkert skuffet over å lese.

 

Anonymkode: 9adcc...755

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

😳 Det ville selvfølgelig vært totalt uaktuelt. Sjansen for at du da nærmer deg minst 44 år, er jo ganske stor.

Anonymkode: 83a2f...d82

Hva er problemet med det?

Mamma fikk meg da hun var 44, pappa var 47. Aldri lidd noe nød! Tvert imot. Verdens tryggeste barndom med stabile foreldre som alltid var hjemme og tok vare på meg! Er så takknemlig for mine gode trygge foreldre.

Anonymkode: 90ad9...380

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Fikk første rett før 39 årsdagen og andremann rett før 41 årsdagen. 

Skulle gjerne hatt flere, men orker ikke et tett svangerskap til så da renner tiden ut føler jeg.

 

Anonymkode: 4b72c...183

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er problemet med det?

Mamma fikk meg da hun var 44, pappa var 47. Aldri lidd noe nød! Tvert imot. Verdens tryggeste barndom med stabile foreldre som alltid var hjemme og tok vare på meg! Er så takknemlig for mine gode trygge foreldre.

Anonymkode: 90ad9...380

Jeg synes det er fryktelig egoistisk. Risikerer å være en enorm belastning. Flytte på sykehjem når ungen kjøper sin første leilighet. Aldri kunne være en ordentlig tilstedeværende besteforelder.

Er selv 35 år, av de to vennene jeg kjenner som hadde gamle fedre, er begge fedrene død. Det har vært belastende for de.

Anonymkode: 83a2f...d82

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg venter mitt første barn, og vil være nærmere 42 når babyen min blir født.. fertilitetsklinikken ønsket meg velkommen tilbake når det ble aktuelt m søskenforsøk . Jeg hadde ikke tenkt så langt .. men det satte noen tanker i sving,. Er evig takknemlig for barnet som vokser i magen. Men søsken er jo fint, men et nytt forsøk vil påvirke en del. Jeg ønsker egentlig å amme så lenge barnet ønsker. Skal jeg ha en til må jeg korte ned ammetiden.

Og jeg vil få mindre tid til den første .. men det er godt å være flere .. 

For dere som var over 40 med første, hvordan ble det for dere?

 

Anonymkode: ac09e...b64

Jeg hadde gått for en til det forteste jeg kunne. 

Anonymkode: 81f15...50d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
13 hours ago, AnonymBruker said:

Virkelig, du drar før i tiden kortet 🤦‍♀️

Anonymkode: 83a2f...d82

Men det er jo sant? Det andre som er sant er jo at dumme og lite intelligente folk lærer jo faen aldri av historie tydeligvis. 

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes det er fryktelig egoistisk. Risikerer å være en enorm belastning. Flytte på sykehjem når ungen kjøper sin første leilighet. Aldri kunne være en ordentlig tilstedeværende besteforelder.

Er selv 35 år, av de to vennene jeg kjenner som hadde gamle fedre, er begge fedrene død. Det har vært belastende for de.

Anonymkode: 83a2f...d82

Farfaren min var 45 da han ble far. Min farmor var 9 år yngre. Farfaren min kom først på sykehus da han var 88 år. Han døde av kreft der. 
Mormoren min fikk moren min da hun var 42 år. Hun levde til hun ble 94 år. Min oldemor fikk et barn da hun var 45, oldefar var litt eldre, men de levde til over 85 år. 

Bare fordi at DU kjenner noen så er det ikke slik at det gjelder alle 🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 79d8f...2a1

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det er fryktelig egoistisk. Risikerer å være en enorm belastning. Flytte på sykehjem når ungen kjøper sin første leilighet. Aldri kunne være en ordentlig tilstedeværende besteforelder.

Er selv 35 år, av de to vennene jeg kjenner som hadde gamle fedre, er begge fedrene død. Det har vært belastende for de.

Anonymkode: 83a2f...d82

Min mor fikk meg i tyveårene. Hun fikk tidlig demens da jeg var midt i tyveårene, og hun var tidlig i femtiårene. Jeg passet på henne hver eneste dag i seks år før hun flyttet på sykehjem, men jeg ville aldri tenkt på henne som en "enorm belastning". Jeg skriver dette for å illustrere at man ikke har noen garantier. 

Hvorvidt noen blir "ordentlige besteforeldre" beror dessuten på langt mer enn alder. Det beror på personlighet og interesse. De fleste femti-sekstiåringer i dag er ikke interessert i å være gammeldagse besteforeldre. De vil reise, jobbe og leve. Det er de eldre generasjonene som gjerne er klar for å prioritere tid sammen med barn og barnebarn.

Våre barn har ikke spesielt tilstedeværende besteforeldre, men det er jo vi fire som er en familie og det er vi foreldre som valgte å få barn. Jeg ser virkelig ikke problemene du forsøker å konstruere opp som noe annet enn ordinære variasjoner i folks familiesituasjoner.

 

 

Anonymkode: a6cd7...04f

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det er fryktelig egoistisk. Risikerer å være en enorm belastning. Flytte på sykehjem når ungen kjøper sin første leilighet. Aldri kunne være en ordentlig tilstedeværende besteforelder.

Er selv 35 år, av de to vennene jeg kjenner som hadde gamle fedre, er begge fedrene død. Det har vært belastende for de.

Anonymkode: 83a2f...d82

For en idiotisk kommentar. Mamma var 38 når jeg ble født, jeg var jo en attpåklatt da hun traff pappa. Hun fikk brødrene mine som 21 åring. Pappa derimot var 43-44år. Jeg har verdens beste forhold til mine foreldre, og er glad de er godt voksne. De er mine bestevenner, jeg er nå 23. Pappa er 66 og mamma er 60.

Ja jeg bekymrer meg mer mtp alderen dems, i den forstand at brødrene mine får mer tid med dem enn meg pga alder. Jeg er vel den av alle søsknene mine som faktisk har et så nært forhold til foreldrene mine, og som drar innom ofte. Forholdet du har til foreldrene dine har alt å si på hvor tungt man tar det. Ja man kan miste foreldre i 70 års alder, men de fleste blir oppi 80-90. Da vil jeg værr rundt 35-40. Det er nok tøft ja, men jeg tror ikke det er en stor forskjell i sorgen man opplever.

 

Jeg er vokst opp med kun 1 sett av besteforeldre, og tok det ekstremt tungt når morfar døde når jeg var 12 år.. mormor døde når jeg var 19, også veldig tungt. Men så er jeg den eneste av mine søsken som faktisk dro på besøk til henne. De siste årene fra jeg var 17-19 dro jeg hver 4 uke til mormor (bodde et stykke unna), elsket å være der og elsket mormoren min. Jeg husker jeg var så irritert på søsknene mine over at de aldri dro dit. De hadde ikke sett henne på flere år. Det båndet du har til dine besteforeldre har alt å si på sorgen, som jeg igjen forklarte over her. Jeg er da overlykkelig over å eksistere, jeg er da et menneske. Jeg vil heller lære hva kjærlighet og sorg er tidlig, enn å aldri ha blitt født! Idiotisk og trangsynt kommentar, og jeg misliker mennesker som deg.

Anonymkode: 47606...99a

  • Liker 1
  • Hjerte 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...