Lesbisk forhold der den ene plutselig ønsker barn sterkt mens den andre er mer nøytral

[AnonymBruker]

Noen som har vært der? Vi har vært sammen i 5 år. Jeg(34) har egentlig alltid vært helt fornøyd med en barnløs tilværelse frem til for 1-2 år siden, da kom dette ønsket som kastet på meg og har bare blitt sterkere og sterkere. Kjæresten min er 8 år eldre, har valgt en langt mer akademisk rettet karrierevei og er veldig dedikert til jobben og kommer nok alltid til å være det. Hun har aldri hatt noe stort barneønske men er veldig klar på at hun unner meg det veldig og tror jeg kommer til å bli en fantastisk mor. Men hun legger ikke skjul på at det forventes at jeg blir hovedomsorgspersonen, eventuelt sammen med en far/åpen donor mens hun kommer til å ha en stemorrolle, verken mer eller mindre.

Noen som har erfaring med dette? Har det gått bra?

Anonymkode: 378ff...650

[AnonymBruker]

Det høres ut som et svært dårlig arrangement - enten har man barnet sammen eller så må forholdet eller barnet kanselleres - lesbisk eller ei.

Anonymkode: 88e51...c7a

[AnonymBruker]

Øh… stemødre skal også være mødre altså. Nei, skal man ha barn i samme hus skal begge stille opp. Men dere kan flytte fra hverandre og etter noen år kan hun være en morsom tante å besøke en helg innimellom  Men tror du bør få barnet med noen andre og kun ha i hus de som ønsker å være omsorgsperson for barnet. 

Anonymkode: 21ba8...e2e

[AnonymBruker]

Det blir vel som alle andre par som er uenige om barn. 

Tullete av henne å tro at hun blir en slags filletante/løs stemor, hun får jo fullt praktisk og juridisk ansvar for barnet hvis du føder en unge. 

Anonymkode: f9005...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det blir vel som alle andre par som er uenige om barn. 

Tullete av henne å tro at hun blir en slags filletante/løs stemor, hun får jo fullt praktisk og juridisk ansvar for barnet hvis du føder en unge. 

Anonymkode: f9005...1cf

Selvsagt får hun ikke det. Man må søke om den type rettighet.

Anonymkode: 451fd...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det blir vel som alle andre par som er uenige om barn. 

Tullete av henne å tro at hun blir en slags filletante/løs stemor, hun får jo fullt praktisk og juridisk ansvar for barnet hvis du føder en unge. 

Anonymkode: f9005...1cf

Kun hvis de er gift

Anonymkode: 1d7c1...4c8

[AnonymBruker]

Unnskyld at jeg sier det, men dette er ikke en problemstilling. Det er kun logisk og akkurat sånn det er. Den som føder blir mor til barnet. Dama di tenker logisk. 

Jeg er lesbisk selv bare så det er sagt. 

Anonymkode: a3c5b...6d5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Unnskyld at jeg sier det, men dette er ikke en problemstilling. Det er kun logisk og akkurat sånn det er. Den som føder blir mor til barnet. Dama di tenker logisk. 

Jeg er lesbisk selv bare så det er sagt. 

Anonymkode: a3c5b...6d5

Hvis man som er par blir enige om å bli foreldre, så blir begge foreldre. Likegyldig hvilket kjønn foreldrene har, eller hvordan barnet kom til. 

Dette høres ikke liv laga ut. Et barn må oppleve seg ønsket av begge voksne det bor sammen med. 

Anonymkode: 7fd52...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Unnskyld at jeg sier det, men dette er ikke en problemstilling. Det er kun logisk og akkurat sånn det er. Den som føder blir mor til barnet. Dama di tenker logisk. 

Jeg er lesbisk selv bare så det er sagt. 

Anonymkode: a3c5b...6d5

At den som føder blir (biologisk) mor, er det vel ingen som har bestridt. Det som er påpekt, er det åpenbart dysfunksjonelle i et forhold, der den ene insisterer på å anskaffe barn, samtidig som den andre distanserer seg fra å være med å ta ansvar for barnet. Dette har selvfølgelig ingenting med juss å gjøre.

Anonymkode: 88e51...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Selvsagt får hun ikke det. Man må søke om den type rettighet.

Anonymkode: 451fd...757

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kun hvis de er gift

Anonymkode: 1d7c1...4c8

Ja, hvis de er gift. 

Anonymkode: f9005...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

At den som føder blir (biologisk) mor, er det vel ingen som har bestridt. Det som er påpekt, er det åpenbart dysfunksjonelle i et forhold, der den ene insisterer på å anskaffe barn, samtidig som den andre distanserer seg fra å være med å ta ansvar for barnet. Dette har selvfølgelig ingenting med juss å gjøre.

Anonymkode: 88e51...c7a

Selvfølgelig har det noe med saken å gjøre. Biologisk har ikke medmor noe med barnet å gjøre, og får ikke samme tilknytning. Det blir jo som en stemor rolle som sagt. Jeg kjenner ei som liksom har tre barn med to damer, men hun har ikke født noen av dem. Det er veldig tydelig at hun ikke er knyttet til disse barna på samme måte som de to som har født dem. 

Anonymkode: a3c5b...6d5

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvfølgelig har det noe med saken å gjøre. Biologisk har ikke medmor noe med barnet å gjøre, og får ikke samme tilknytning. Det blir jo som en stemor rolle som sagt. Jeg kjenner ei som liksom har tre barn med to damer, men hun har ikke født noen av dem. Det er veldig tydelig at hun ikke er knyttet til disse barna på samme måte som de to som har født dem. 

Anonymkode: a3c5b...6d5

Evnen til å knytte seg til barn har ikke nødvendigvis noe med genetikk å gjøre. Adoptivforeldre er ikke mindre glad i barna. Ei heller surrogatforeldre. 

Som steforelder har barnet allerede foreldre, så det kan være annerledes. Men behøver ikke. 

Hi bør uansett ikke få barn med noen som ikke vil være forelder, det blir det bare trøbbel ut av 

Anonymkode: 7fd52...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Selvfølgelig har det noe med saken å gjøre. Biologisk har ikke medmor noe med barnet å gjøre, og får ikke samme tilknytning. Det blir jo som en stemor rolle som sagt. Jeg kjenner ei som liksom har tre barn med to damer, men hun har ikke født noen av dem. Det er veldig tydelig at hun ikke er knyttet til disse barna på samme måte som de to som har født dem. 

Anonymkode: a3c5b...6d5

Passe uinteressant å gjøre dette til et juridisk spørsmål. Dette er et dysfunskjonelt forhold, og hvis lesbiske forhold generelt blir sånn når man ønsker å få barn (jf ditt urovekkende eksempel), må jeg si at jeg blir ganske betenkt. Jeg tror imidlertid ikke det, men snarere at det finnes ekstrem selvopptatthet og uansvarlighet også blant lesbiske.

Anonymkode: 88e51...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Selvfølgelig har det noe med saken å gjøre. Biologisk har ikke medmor noe med barnet å gjøre, og får ikke samme tilknytning. Det blir jo som en stemor rolle som sagt. Jeg kjenner ei som liksom har tre barn med to damer, men hun har ikke født noen av dem. Det er veldig tydelig at hun ikke er knyttet til disse barna på samme måte som de to som har født dem. 

Anonymkode: a3c5b...6d5

En stemor som har vært til stede fra fødsel er vanligvis sterkt involvert i barnets liv. At du kjenner ei som du mener ikke er knytta til barna sine, rokker ikke ved dette. 

Anonymkode: f9005...1cf

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som at det bare er en hund det er snakk om her, når det faktisk er et barn.. Det høres i hvert fall ikke ut som en god ide.. 

Bor dere sammen? 

Anonymkode: 36dc1...1fa

[Gjest theTitanic]

Du vil ha barn. Hun vil at du skal få det du ønsker. Så du har et barn og ordner med det. Hun godtar at det er der, men lever sitt eget liv med egen karriere og er med barnet når det passer og hun har lyst. 

Du kan si deg enig nå, men du kommer ikke til å være fornøyd med dette særlig lenge. Du kommer til å ville ha mer av henne en hun er villig til å gi. Lesbisk eller ikke spiller ingen rolle. Par har prøvd slike løsninger mange ganger før og det er svært sjelden suksess. 

[AnonymBruker]

Hvis dette hadde vært et heterofilt par, der den ene ønsket barnet og det andre ikke, mens den sistnevnte gikk med på å få barn hvis han eller hun «slapp å ta noe særlig ansvar for barnet», så ville jeg sagt at det er en dårlig ide. Moralsk sett synes jeg ikke det endrer seg om det er to av samme kjønn som «får barnet». 

Jeg tror jeg synes det blir feil at to personer bor sammen i et forhold, den ene velger å få barn, også skal den andre være en slags steforelder uten ansvar. Det beste for barnet er jo å ha to foreldre som elsker å støtter barnet, og at begge de voksne i huset stiller opp for det og elsker det. Det blir en rar dynamikk om barnet bare skal «tilhøre den ene». 

En ting er å forklare barnet at mamma og pappa ville ikke være kjærester lenger. Noe annet er å forklare barnet at «mamma og Åse er kjærester, og har vært det siden før du ble født. Men hun ville ikke være mammaen din, så derfor er hun ikke det». 

Anonymkode: 9efc6...9e6

[C8H10N4O2]

Jeg hadde aldri i livet gått med på en sånn ordning. Hvis jeg hadde vert i ts sin situasjon, så hadde jeg gjort en grundig vurdering på hva som var viktigst for meg; forholdet til kona, eller behovet for å bli mor. Det hadde blitt enten/eller.

Planlegge å bli alenemor i et forhold på den måten? Ikke aktuelt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Selvfølgelig har det noe med saken å gjøre. Biologisk har ikke medmor noe med barnet å gjøre, og får ikke samme tilknytning. Det blir jo som en stemor rolle som sagt. Jeg kjenner ei som liksom har tre barn med to damer, men hun har ikke født noen av dem. Det er veldig tydelig at hun ikke er knyttet til disse barna på samme måte som de to som har født dem. 

Anonymkode: a3c5b...6d5

Og min nære venninne har et barn med en dame hun ikke lenger er sammen med der eksen bar frem barnet. Tror hun er minst like glad i dette barnet hun er mamma for som biologiske mor er. De har barnet 50/50 og barnet ser på dem som likeverdige foreldre.

Så at din bekjente/venninne driter i barna sine sier mer om hennes personlighet og evne til tilknytning enn om at hun ikke har født barna sine.

Anonymkode: 1d7c1...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Og min nære venninne har et barn med en dame hun ikke lenger er sammen med der eksen bar frem barnet. Tror hun er minst like glad i dette barnet hun er mamma for som biologiske mor er. De har barnet 50/50 og barnet ser på dem som likeverdige foreldre.

Så at din bekjente/venninne driter i barna sine sier mer om hennes personlighet og evne til tilknytning enn om at hun ikke har født barna sine.

Anonymkode: 1d7c1...4c8

Jeg skrev ikke at hun driter i barna, men at hun helt åpenbart ikke er like knyttet til dem som de som har født dem. Det er da ikke noe rart det. Jeg har ikke barn selv, men skjønner jo at hvis moren er normal og oppegående så er det først og fremst når man har båret frem og født barnet at man vet hva det vil si å være mor. 

Anonymkode: a3c5b...6d5