Venninnene mine vil møtes for ofte - hvor ofte møtes voksne folk etter jobb?

[AnonymBruker]

Mitt første innlegg på forum noen gang! Takk til de som leser og gir svar.

Jeg er her inne for å høre om jeg er sær når det gjelder sosial kontakt. 

Begynte å jobbe fulltid for litt over ett år siden, og merker at dette tar mye av dagen min. 40 timers arbeidsuke, 30 min reise til og fra, middagslaging med samboer når jeg kommer hjem. Generelt gleder jeg meg til å komme hjem etter jobb og slappe av "i mitt eget hode". 

Vennene mine derimot (har 2-3 nære, og utvidet krets) vil gjerne møtes 2-3 ganger i uka. Helt greit å møtes en dag i helga, det gleder jeg meg til. Men mer enn det blir fort slitsomt for min del, i alle fall etter arbeidstid. Da vil jeg helst gjøre mine egne greier uten å måtte forholde meg til noen.

Jeg synes det er veldig vanskelig å si nei (uten "grunn"), så ofte (men ikke alltid) blir det til at jeg sier ja selv om jeg ikke har lyst. Og det er ikke det at det ikke er hyggelig å møtes, men jeg føler det kreves uforholdsmessig mye energi. Ofte angrer jeg på at jeg sa ja i dagene før avtalen. Typisk eksempel kan være at vi har venninnekveld en fredag, og så kommer det opp en ide om å møtes også på lørdagen for å gjøre "ditt og datt". I slike tilfeller føler jeg ofte at jeg må lyve om at jeg har planer. Er vanskelig å bare si "nei, i morgen skal jeg slappe av i mitt eget selskap".

Jeg setter jo veldig stor pris på vennene mine, men å ha stort mer enn 1 avtale i helga og maksimalt 1 dag etter arbeidstid er nok til å mette mitt sosiale behov. 

Er det vanlig for voksne i full jobb å møtes så ofte etter jobb? Og flere dager i uka? Skjønner jo at dette varierer, men hva er deres erfaring?

Dame, 28 år. Har samboer, men ingen barn. 

Anonymkode: 7c4be...9c1

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, introvert og bruker opp all energi på jobb. Får mer enn nok sosial stimuli der, så jeg elsker å lande i sofaen etter endt arbeidsdag. Jeg har nok med å møte venner en gang i uka, og selv om jeg ofte er sliten og kan "angre" litt på å ha sagt ja, så synes jeg jo det er veldig hyggelig når jeg først er der. Man må jo jobbe for å beholde vennskap, og da tenker jeg det er verdt å bli litt ekstra sliten/utladet en gang i blant

Anonymkode: 9d5bd...87a

[AnonymBruker]

Jeg har kun 1 venn og det er nok litt på grunn av at jeg har særdeles lite energi til å møte venner. Er som deg, når arbeidsdagen er ferdig gleder jeg meg til å få komme hjem og slappe av. 

Møter den ene vennen min ca 1 gang pr mnd, og da på helg. Syns det er mer enn nok, passer meg fint 😊

Anonymkode: 845ed...cea

[AnonymBruker]

Takk for svar. Godt å høre det er flere. Når det er sagt så må jeg ikke nødvendigvis kaste meg i sofaen, men det handler om å gjøre det jeg vil selv akkurat i øyeblikket. Gå en tur, trene, lese avisen, ta meg en kopp te osv osv. Kunne gjort det samme med venner, men da må jeg forholde meg til noen! Blir metta av det på jobb, selv om vi har det superhyggelig på jobben. 

TS

Anonymkode: 7c4be...9c1

[AnonymBruker]

Er de single eller har de samboer som deg? 

Er de single kan jeg forstå det, litt trist å sitte alene hver kveld på hver sin kant, er de samboere lurer jeg på hvordan de orker.....😅 

Anonymkode: 558ed...d2c

[AnonymBruker]

Ingen av dem har samboer, nei. Det er kanskje litt av forklaringen forsåvidt. Hun ene har kjæreste da. 

TS

Anonymkode: 7c4be...9c1

[revungen]

Merkelig å foretrekke å være hjemme framfor å treffe venner. Ta en kopp te lissom...

[AnonymBruker]

jeg har oppdaget dette med ei venninne som ikke har samboer. de har litt andre behov, og fyller tiden med venninner. det er kjedelig å sitte alene hjemme. oppfører seg litt som i studietiden enda. 

Jeg derimot gjør jo ting med samboer og vi har "hjem", da har jeg ikke behov for å være sosial etter jobb. Jeg har veldig bra sosialt miljø på jobb så trenger sånn sett ikke mer. Føler jeg er i en periode jeg kun er sosial for å beholde vennskap. 

Vanskelig og kinkig situasjon!det er så lett at de tenker man er kjip, men sånn er det samtidig å bli eldre. går inn i annen fase og har andre behov. 

Jeg har prøvd å synliggjøre at jeg ofte har planer med samboer og vi har Rutiner, og ofte gjør noe på dagene i helger, samt fortelle at jeg kan være veldig sliten etter jobb så da er det egentlig ganske deilig å bare slappe av hjemme. Slik at det ikke skal tas  personlig. 

Anonymkode: 2a780...ca6

[AnonymBruker]

revungen skrev (11 minutter siden):

Merkelig å foretrekke å være hjemme framfor å treffe venner. Ta en kopp te lissom...

Haha, noen ganger lurer jeg på om mangel på refleksjonsevne kan være en bivirkning av å være ekstrovert.

Anonymkode: 0ad41...fdd

[AnonymBruker]

revungen skrev (20 minutter siden):

Merkelig å foretrekke å være hjemme framfor å treffe venner. Ta en kopp te lissom...

Nei, det er jo mer merkelig å ville bruke over halvparten av kveldene i uken på venner, fremfor samboer. 

Anonymkode: f9b50...e9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

jeg har oppdaget dette med ei venninne som ikke har samboer. de har litt andre behov, og fyller tiden med venninner. det er kjedelig å sitte alene hjemme. oppfører seg litt som i studietiden enda. 

Jeg derimot gjør jo ting med samboer og vi har "hjem", da har jeg ikke behov for å være sosial etter jobb. Jeg har veldig bra sosialt miljø på jobb så trenger sånn sett ikke mer. Føler jeg er i en periode jeg kun er sosial for å beholde vennskap. 

Vanskelig og kinkig situasjon!det er så lett at de tenker man er kjip, men sånn er det samtidig å bli eldre. går inn i annen fase og har andre behov. 

Jeg har prøvd å synliggjøre at jeg ofte har planer med samboer og vi har Rutiner, og ofte gjør noe på dagene i helger, samt fortelle at jeg kan være veldig sliten etter jobb så da er det egentlig ganske deilig å bare slappe av hjemme. Slik at det ikke skal tas  personlig. 

Anonymkode: 2a780...ca6

AKKURAT sånn føler jeg det og - at jeg takker ja til å møtes i ukedager for å beholde vennskap. For hvis jeg alltid sier nei risikerer jeg jo å miste dem, og det vil jeg jo ikke. Å finne på noe en gang i løpet av helgen er passelig, og det kan jeg ta initiativ til, men føler aldri jeg "rekker" å ta initiativ fordi de alltid er først ute og foreslår masse.. 

TS 

Anonymkode: 7c4be...9c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

AKKURAT sånn føler jeg det og - at jeg takker ja til å møtes i ukedager for å beholde vennskap. For hvis jeg alltid sier nei risikerer jeg jo å miste dem, og det vil jeg jo ikke. Å finne på noe en gang i løpet av helgen er passelig, og det kan jeg ta initiativ til, men føler aldri jeg "rekker" å ta initiativ fordi de alltid er først ute og foreslår masse.. 

TS 

Anonymkode: 7c4be...9c1

 

Eg hadde ei venninne som deg, TS. Heldigvis har eg ho endå!  Eg er nemlig evig takknemlig for at ho forklarte meg korleis ho har det; kor utkøyrt ho er etter jobben og kor masse egentid ho treng for å henta seg inn igjen samtidig som ho jo digger vårt vennskap.

Det er eit veldig fint vennskap, der vi inviterer kvarandre med på ting cirka annankvar gong. Men vi har veldig lav terskel for å svare "nei takk", utan å måtte gje kvarandre inngåande forklaring. Vi er jo venner og stoler på kvarandre. 

❤️ 

Anonymkode: b96d0...f73

[AnonymBruker]

Jeg er slik som deg. Har en veninne som også er slik, og hun lyger hele tiden for å få alenetid. Hun er åpen om det til meg.

Jeg lyger ikke, jeg sier at jeg skal rydde hjemme og vil slappe litt av og sånn. Jeg sier sannheten jeg, fordi jeg vil ha venner som liker den personen jeg er, hvis ikke er det dårlig venner for meg. Take it or leave it.

Anonymkode: c78d0...7f0

[tussi84]

Jeg orker meget sjeldent å treffe venner i ukedagene etter jobb. Det blir ikke hver helg heller, men så har vi små barn så helgene er da vi har mest tid med barnet. Mere tid til venner kommer når barnet har blitt eldre igjen.

slik hverdagene er nå så er jeg hjemme fra jobb rundt kl 16/16.30, og da er det matlaging og middag som står for tur. Etter det litt lek med barnet, kveldsmat for barn og så legging. Etter det er klokka nærmere 20, og de 3-4 neste timene bruker jeg på å gjøre husarbeid og slappe av . 

Jeg var ikke så mye ute på hverdager før vi fikk barn heller. Jeg trenger å slappe av for å orke jobb på en måte.

[tøydokka]

Har venner som jeg trener sammen med, og vi har det litt sosialt og prater mellom slagene. Jeg har aldri tid eller ork til å treffe folk utenom jobb bare for å treffes liksom. 

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er som deg, introvert og bruker opp all energi på jobb. Får mer enn nok sosial stimuli der, så jeg elsker å lande i sofaen etter endt arbeidsdag. Jeg har nok med å møte venner en gang i uka, og selv om jeg ofte er sliten og kan "angre" litt på å ha sagt ja, så synes jeg jo det er veldig hyggelig når jeg først er der. Man må jo jobbe for å beholde vennskap, og da tenker jeg det er verdt å bli litt ekstra sliten/utladet en gang i blant

Anonymkode: 9d5bd...87a

Som om jeg skulle skrevet dette innlegget selv.

[AnonymBruker]

Du er ganske ny i arbeidslivet, og har nok ikke helt kommet inn i den rutinene med at ikke jobben krever all energi. Det går gjerne et par år før man er der. Samtidig er du voksen og vil ha et liv med deg og samboer og gjerne har vennene litt mer distansert enn som student, noe som er naturlig men også litt tja ikke farlig, men det kan fort gjøre deg veldig sårbar. Hvis det blir slutt med samboeren din så risikerer du plutselig at du ikke har så mange venner som er så tilgjengelig som du tror. Folk "maser" en stund om at du skal bli med, men etterhvert så dabber det av når du aldri kan, og plutselig er dere ikke så nære lenger. Når folk får barn blir kontakten også mye mindre, og i den alderen du er i skjer jo det fort. Da kan du komme til å savne det at mange venner ville ha kontakt, og at du ikke benyttet muligheten. Venner trenger jo ikke gjøre ting sammen en hel kveld heller. Det går fint an å f.eks møtes til en fellestime på treningssenter, gå en liten kveldstur om dere bor noenlunde samme sted, stikke innom en liten time for en kopp te, ta en lunsj en dag begge har fri, møtes for et foredrag på bilbioteket ect. 

Jeg er selv en som jobber i et yrke med interaksjon med andre 100% av tiden, og trenger en del alenetid for å ta meg inn. Jeg er 15 år eldre enn deg, og har lært meg å sette pris på når noen tar kontakt selv om det i perioder kan bli mye. Min erfaring er også at selv om det kan være litt "uff, skulle ønske jeg ikke hadde avtale i ettermiddag", så er det kjekt når man først møter andre. I perioder har jeg planer 3-4-5 ganger i uken, i andre perioder kan det gå 1-2 uker uten at det skjer så mye. Et tips er å av og til avtale noe som skjer rett etter jobb, da rekker man ikke å få ettermiddag/sofaknekken hjemme, f.eks møt noen for å spise middag. Da er det også greit å avslutte med å si at du må hjem for å rekke en klesvask, nyheter og noe mail før du legger deg. Eller avtale noe litt sent på kvelden, så rekker du middag og avslapning før kveldstur med en venninne. Det verste er å slutt på jobb kl 16 og så avtale møte kl 18, for da rekker du lite både før og etter.  Moralen er vel egentlig å sette pris på at du har venner som vil ha deg med, prioriter det selv om det kan være slitsomt, for det kommer nok ikke alltid til å være sånn. 

Anonymkode: 7c119...0bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mitt første innlegg på forum noen gang! Takk til de som leser og gir svar.

Jeg er her inne for å høre om jeg er sær når det gjelder sosial kontakt. 

Begynte å jobbe fulltid for litt over ett år siden, og merker at dette tar mye av dagen min. 40 timers arbeidsuke, 30 min reise til og fra, middagslaging med samboer når jeg kommer hjem. Generelt gleder jeg meg til å komme hjem etter jobb og slappe av "i mitt eget hode". 

Vennene mine derimot (har 2-3 nære, og utvidet krets) vil gjerne møtes 2-3 ganger i uka. Helt greit å møtes en dag i helga, det gleder jeg meg til. Men mer enn det blir fort slitsomt for min del, i alle fall etter arbeidstid. Da vil jeg helst gjøre mine egne greier uten å måtte forholde meg til noen.

Jeg synes det er veldig vanskelig å si nei (uten "grunn"), så ofte (men ikke alltid) blir det til at jeg sier ja selv om jeg ikke har lyst. Og det er ikke det at det ikke er hyggelig å møtes, men jeg føler det kreves uforholdsmessig mye energi. Ofte angrer jeg på at jeg sa ja i dagene før avtalen. Typisk eksempel kan være at vi har venninnekveld en fredag, og så kommer det opp en ide om å møtes også på lørdagen for å gjøre "ditt og datt". I slike tilfeller føler jeg ofte at jeg må lyve om at jeg har planer. Er vanskelig å bare si "nei, i morgen skal jeg slappe av i mitt eget selskap".

Jeg setter jo veldig stor pris på vennene mine, men å ha stort mer enn 1 avtale i helga og maksimalt 1 dag etter arbeidstid er nok til å mette mitt sosiale behov. 

Er det vanlig for voksne i full jobb å møtes så ofte etter jobb? Og flere dager i uka? Skjønner jo at dette varierer, men hva er deres erfaring?

Dame, 28 år. Har samboer, men ingen barn. 

Anonymkode: 7c4be...9c1

æsj. Det der hadde jeg aldri orket. Syns en gang i uka er mye også. Og jeg har hverken fulltidsjobb eller barn engang. For meg er det viktigere å trene.

Anonymkode: 9bd5b...e2c

[AnonymBruker]

2-3 ganger i uka er nok litt mye for meg. 😅

Vi er flere venner hvor så og si 'alle kjenner alle', altså en vennegjeng. Pluss at jeg har en 4-5 venner utenom disse. Vet at et par/tre stykker av den gjengen møtes fort et par ganger i uka, men de har hverken samboer eller fulltidsjobb for øyeblikket, så de har jo tia til det. Resten av oss møtes kanskje ca annen hver helg?

I perioder er jeg sjeldnere med enn det, da jeg har både samboer, fulltidsstudier og deltidsjobb. Så i perioder strekker dessverre ikke tiden til. Møter sjeldent sure miner for det, men de fleste av mine venner vet godt hvordan det er å studere samtidig som man jobber. Bare opplevd en gang at en av mine venner har blitt sur, men hun jobber som tilkallingsvikar ca en gang i uka (og aap mot ufør), så jeg tror vi har litt forskjellig oppfatning av hva dårlig tid vil si. 

Anonymkode: d3522...fe5

[AnonymBruker]

Yikes. Nå har tre av fem i vennegjengen barn, men vi møtes en gang i måneden. Kunne gjerne møttes to ganger, men det får vi ikke til. 2-3 ganger i uka hadde tatt livet av meg 😅

Anonymkode: ce8db...f84