Konstant redd for å få sparken

[Snickersogtwist]

Nå trenger jeg altså litt objektiv input siden jeg åpenbart ikke er kapabel til å vurdere denne situasjonen selv. 

jeg begynte i ny jobb på starten av året 2021, drømmejobben (trodde jeg), det var veldig hektisk jobb, noe jeg var forberedt på og trives med, men ikke på den måten det vist seg å være. Jobben er ekstremt krevende, jeg aner virkelig ikke hva jeg går inn i hver uke eller hvor korte fristene blir før jeg står der og ikke aner hvordan jeg skal løse det. Jeg har vært redd for å få sparken i et år nå, pga det jeg føler er en ræva jobbpresentasjon. 

jeg har de siste mnd vurdert å finne meg noe annet, dette valgte jeg å informere sjefen min om med en forklaring som sa «jeg er ikke komfortable med punkt 1, 2 og 3 og jeg ser ikke noe løsning hvor jeg kan endre rutinene mine for å kunne gjøre dette bedre, så i det siste har jeg stusset i om denne jobben er for meg.»  Lite ante jeg om at det skulle bli så mye styr med samtaler med 3 ulike sjefer og dårlig stemning. Så jeg angrer på hele greia, jeg er vanligvis en gledesspreder (ikke mine ord men mine tidligere sjefes), men jeg sliter med å holde på humøret etter dette, føler meg skuesett. 

Nå er jeg usikker på om jeg er i ferd med å få sparken. Jeg er over gjennomsnittlig nevrotisk så når sjefene mine ikke snakker til meg, kansellerer møter eller jeg hører de si «hun kan ikke sitte her å være sur», «husker du han Tore vi intervjuet? Har du stusset i om han kan være aktuell?» så blir jeg litt paranoide. 

Hva tenker dere om å si slike ting i dialoge med sjefen? Var det dumt? Jeg prøver å lede livet med ærlighet, så min begrunnelse var at det ble for dumt å si opp uten å gi arbeidsgiver en mulighet, samt en forklaring. 

 

 

 

[AnonymBruker]

«Hun kan ikke sitte her og være sur»?

Spør du meg så høres det ut som om du burde håpe på å få sparken, med full lønn ut oppsigelsestiden uten arbeidsplikt og ingen karantene på dagpenger.

Anonymkode: 608b5...06b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det på samme måte og da begynte jeg å søke andre jobber. Det var en magefølelse som sa meg at her kan ikke jeg bli værende. Innen jeg hadde skaffet ny jobb og oppsigelsestiden var ferdig så var jeg helt ferdig også. Både i kropp og hodet så var jeg helt tom. 

Anbefaler deg å søke annet med en gang, du vet aldri hvor lang tid det vil gå eller hvor utbrent du blir innen ny løsning har kommet. 

Anonymkode: 99983...6ba

[Palmetreet]

Føler akkurat det samme! Jeg fikk "drømmejobben" i desember. Men denne jobben var mye mer krevende enn det jeg trodde og passer overhode ikke meg. Sa ifra at jeg ikke takler visse arbeidsoppgaver, men sjefene sin reaksjon var derimot veldig positivt på det. Jeg trives fortsatt ikke med det jeg gjør nå og merker jeg får mye mindre arbeidsoppgaver enn de andre, noe jeg synes er helt greit. Sliter med å lære det meste og gruer meg skikkelig til jobb hver eneste dag. Men siden jeg har midlertidig ansettelse, så teller jeg ned dagene til jeg skal slutte. Søker andre jobber som bare det siden av. Vil det være en lettelse for deg å slutte i denne jobben?

Endret 1. mars 2022 av Palmetreet

[Snickersogtwist]

Palmetreet skrev (På 1.3.2022 den 20.00):

Føler akkurat det samme! Jeg fikk "drømmejobben" i desember. Men denne jobben var mye mer krevende enn det jeg trodde og passer overhode ikke meg. Sa ifra at jeg ikke takler visse arbeidsoppgaver, men sjefene sin reaksjon var derimot veldig positivt på det. Jeg trives fortsatt ikke med det jeg gjør nå og merker jeg får mye mindre arbeidsoppgaver enn de andre, noe jeg synes er helt greit. Sliter med å lære det meste og gruer meg skikkelig til jobb hver eneste dag. Men siden jeg har midlertidig ansettelse, så teller jeg ned dagene til jeg skal slutte. Søker andre jobber som bare det siden av. Vil det være en lettelse for deg å slutte i denne jobben?

Ja, nå har jo det gått en stund siden jeg skrev denne posten og må si at jeg fremdeles gruer meg til å gå på jobb hver dag. Jeg direkte misliker jobben min, til tross for at jeg liker folkene jeg jobber med. Nå er jeg en økonomisk situasjon hvor jeg er helt avhengig av å ha en jobb, så å slutte uten noe å gå til er ikke aktuelt.

I denne stillingen har jeg virkelig møtt meg selv i døren, lært utrolig mye om meg selv som arbeidstaker og at «dynamisk» arbeidsmiljø er ikke nødvendigvis «all its crackrd up to be», mest slang for raske endringer og lite planlegging 😂noe jeg antar noen folk trives med.. og at JEG er en person som er strukturert i strukturerte omgivelser, og i kaos så faller jeg litt ihop. 

[Mt3]

Snickersogtwist skrev (6 minutter siden):

Ja, nå har jo det gått en stund siden jeg skrev denne posten og må si at jeg fremdeles gruer meg til å gå på jobb hver dag. Jeg direkte misliker jobben min, til tross for at jeg liker folkene jeg jobber med. Nå er jeg en økonomisk situasjon hvor jeg er helt avhengig av å ha en jobb, så å slutte uten noe å gå til er ikke aktuelt.

I denne stillingen har jeg virkelig møtt meg selv i døren, lært utrolig mye om meg selv som arbeidstaker og at «dynamisk» arbeidsmiljø er ikke nødvendigvis «all its crackrd up to be», mest slang for raske endringer og lite planlegging 😂noe jeg antar noen folk trives med.. og at JEG er en person som er strukturert i strukturerte omgivelser, og i kaos så faller jeg litt ihop. 

Huff, får håpe du klarer å få deg en annen jobb som passer deg bedre med mer struktur og bedre ledelse.

Når noen som du gjorde sa ifra om at en sliter med tidspresset når det blir så kaotisk, så burde de jo kunne diskutere og se om det fantes noen løsninger for at du skal kunne levere bedre og de få ett bedre resultat.

De kan jo uansett ikke si deg opp uten grunn, og i hvertfall ikke uten en skikkelig samtale uansett om du fortsatt skulle ha prøvetid. Så hvorfor de ikke tar en dialog med deg på det, det skjønner jeg bare ikke.