Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg trenger litt innspill her for jeg er ganske lost kjenner jeg..

Jeg har nå vært sammen med kjæresten min i et par måneder, han er fem år yngre enn meg, han er 25 og jeg 30. Dette er første gangen jeg har vært sammen med noen som er yngre enn meg.

Det som er casen er at jeg føler ikke jeg klarer å bli skikkelig kjent med han, vi enda er i den "bli kjent fasen" og det er så himla vanskelig å komme innpå han.. Jeg får ikke til å ha de "dype" samtalene med han hvis dere skjønner?  Vi får nesten heller aldri alene tid sammen da han alltid vil ut å drikke hver helg, og jeg tenker det har en del å si på at jeg ikke klarer å bli skikkelig kjent med han. Jeg blir jo med han når han skal ut å drikke for jeg tenker jeg ikke har noe annet valg, skal jeg bare stikke hjem igjen liksom? Altså ikke misforstå meg, det er kjekt med en fest av og til men for min del så er jeg ferdig med den "gå ut å drikke hver helg" fasen for mange år siden. 

I løpet av de månedene vi har vært sammen tror jeg vi har hatt en helg alene sammen.

Hvis jeg kommer til han en lørdag og tror at vi skal slappe av sammen bare oss to, så virker det som om han nesten kjeder seg så har det blitt til at han vil ta kontakt med kompisgjengen og gå på fest. Når vi skal hjem igjen er det alltid noen i gjengen som skal være med oss hjem igjen på narch så jeg får heller ikke den tiden med han alene, så skjønner dere hvorfor jeg sliter med å bli kjent med han? Alle i gjengen hans er kjempesnille og jeg har blitt så godt tatt imot, så jeg har jo ikke lysst å være frekk og partypooperen som ødelegger stemningen.

Vi har enda ikke hatt samtaler om følelser for eksempel, og jeg føler rett og slett jeg er sammen med en fremmed av og til. Jeg får ikke sjansen til å ha kvalitetstid med han.

Jeg er hos han av og til i ukedagene og da er det jo kun oss to, men det er ikke mange timene før jeg må reise hjem igjen da vi begge må opp veldig tidlig på jobb dagen etterpå, han bor et godt stykke unna meg så jeg kan ikke sove over hos han eller omvendt, det blir for langt mtp på jobbene våres.

I tillegg så er det veldig vanskelig å ha en samtale med han på snapchat/facebook da han svarer veldig kort, han klarer ikke å holde en samtale gående der så da blir det vanskelig for meg også, og det er alltid jeg som skriver til han først. 

Jeg har lagt merke til at når han er med meg edru så er han nervøs og han sliter med å holde øyekontakt, så det gjør det vanskelig å snakke med han om "kjæreste ting", jeg syns samtalene blir så overflatiske hvis dere skjønner?  

Han er veldig snill, det er ikke noe vondt i han men jeg føler jeg er i et forhold med en jeg såvidt kjenner og som det er vanskelig å bli kjent med og komme innpå. Det er akkurat som om det er en vegg foran han.

Jeg har vært i et par forhold før og jeg har aldri hatt sånne problemer da. Jeg kjenner jeg savner å ha et par lørdager og søndager alene med en kjæresten, jeg savner den kvalitetstiden man har som kjærester. Er det ikke normalt når man er i et forhold og være alene av og til? Det er jo da man blir ordentlig kjent med hverandre og blir trygge på hverandre.

Jeg vet jo at jeg må ha den samtalen med han, men hvordan kan jeg det når jeg ikke føler meg trygg nok til å ha denne samtalen siden jeg ikke føler jeg kjenner han så godt?

Er det andre her som har/har hatt det helt likt med sin kjæreste? Jeg trenger råd og innspill her på hva jeg kan si/gjøre. Jeg har jo ikke lysst å være "bitch" hvis han har så lysst å gå ut og drikke hver helg, har jo ikke lysst å ødelegge det for han hvis det er det han gleder seg til hver helg. Da får jeg heller finne på noe annet, stikke å trene eller noe for det er det jeg liker å gjøre, ikke ligge med bakrus hver eneste søndag. Jeg har ikke energi til det, og i tillegg så er jeg dårlig og utslitt på mandagene også. Det eneste jeg er redd for er at det kan føre til at vi plutselig glir fra hverandre fordi vi gjør forskjellige ting hele tiden, jeg har jo ikke lysst til å misste han..

Kompisene hans har sagt at han er kjempe forelsket i meg og nesten ikke vet hvor han skal gjøre av seg, tenke klart osv og det har de sagt flere ganger og jeg er jo veldig forelsket i han også, jeg har sommerfugler i magen hver gang jeg tenker på han og er med han så jeg vil at dette skal fungere, jeg må bare vite hva jeg skal si til han og hvordan jeg skal begynne samtalen uten at jeg virker krevende på ting for jeg vil ikke skremme han bort..

Anonymkode: 35d92...bb9

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Enten er du sammen med en mann som ønsker å feste hver helg livet ut. Eller ihvertfall til kompisgjengen går lei.

Eller så er du sammen med en ungdom, og det går over om noen år. Hvor gamle er de eldste i kompisgjengen som også fester hver helg? Har noen av dem fått barn?

Anonymkode: 85387...13b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...