Kjæresten ville flytte til en utlandet ifm jobben, har ikke troen på avstandsforhold

[AnonymBruker]

Hei, jeg og min kjæreste har vært sammen i snart 5 år, vi traff hverandre i Trondheim hvor han jobbet og jeg studerte. Men han flytte til Oslo kort tid etterpå for å følge karrieren, og vi har i lengre perioder hatt avstandsforhold, men bor nå sammen. Han fikk nylig tilbud om å tjene det trippelte i en metropol i Europa, i firmaet hans. Han har allerede nesten en millionlønn, og eier en leilighet som vi bor i, og egentlig alt vi trenger, men allikevel ønsker han å flytte til utlandet for å følge karrieren, og akseptere jobbtilbudet han har fått. Jeg har ikke lyst til å flytte til London, og bygge nettverk, få ny jobb osv i tillegg til å være så langt unna familien min, og han sier at han ikke har troen på avstandsforhold, og det betyr jo implisitt at han vurderer å slå opp med meg dersom jeg ikke blir med til London og han sier ja til jobben der. Jeg vet at han setter pris på forholdet til meg, og vice versa, men jeg er redd for at han velger å gå etter pengene. Han har egentlig penger nok som det er, og er allerede i starten av 30-åra, og bør egentlig tenke på helt andre ting enn penger. Jeg er selv i slutten av 20åra og vil ha ham som far til mine barn, og har ikke lyst til å være singel og starte om igjen med å bli kjent med en mann og investere i å bygge opp et forhold på nytt.... Bør jeg flytte etter ham til London bare for å være med ham eller la ham dra sin kos... noen som har prøvd liknende situasjoner før?

 

K28

Anonymkode: fda19...671

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok fulgt partneren min dersom han flyttet utenlands. Jeg har selv en god karriere og er familiekjær, men dersom partner hadde hatt VELDIG lyst så hadde jeg stilt meg svært åpen. Dersom man skulle mistrives totalt kan man alltids flytte tilbake til Norge igjen. For min del så er partner tross alt mannen jeg vil dele livet mitt med og har vært sammen med i 7 år allerede. 

Anonymkode: b041f...fcf

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hei, jeg og min kjæreste har vært sammen i snart 5 år, vi traff hverandre i Trondheim hvor han jobbet og jeg studerte. Men han flytte til Oslo kort tid etterpå for å følge karrieren, og vi har i lengre perioder hatt avstandsforhold, men bor nå sammen. Han fikk nylig tilbud om å tjene det trippelte i en metropol i Europa, i firmaet hans. Han har allerede nesten en millionlønn, og eier en leilighet som vi bor i, og egentlig alt vi trenger, men allikevel ønsker han å flytte til utlandet for å følge karrieren, og akseptere jobbtilbudet han har fått. Jeg har ikke lyst til å flytte til London, og bygge nettverk, få ny jobb osv i tillegg til å være så langt unna familien min, og han sier at han ikke har troen på avstandsforhold, og det betyr jo implisitt at han vurderer å slå opp med meg dersom jeg ikke blir med til London og han sier ja til jobben der. Jeg vet at han setter pris på forholdet til meg, og vice versa, men jeg er redd for at han velger å gå etter pengene. Han har egentlig penger nok som det er, og er allerede i starten av 30-åra, og bør egentlig tenke på helt andre ting enn penger. Jeg er selv i slutten av 20åra og vil ha ham som far til mine barn, og har ikke lyst til å være singel og starte om igjen med å bli kjent med en mann og investere i å bygge opp et forhold på nytt.... Bør jeg flytte etter ham til London bare for å være med ham eller la ham dra sin kos... noen som har prøvd liknende situasjoner før?

 

K28

Anonymkode: fda19...671

vet ikke helt. Høres ut som hans karriære alltid vil gå foran deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

allikevel ønsker han å flytte til utlandet for å følge karrieren, og akseptere jobbtilbudet han har fått.

I hvor mange år ser han for seg å jobbe i utlandet hvis du flytter dit sammen med han, og når tenker han at dere skal få barn og skal dere flytte hit før barna begynner på skole?

Anonymkode: c92c1...ed1

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I hvor mange år ser han for seg å jobbe i utlandet hvis du flytter dit sammen med han, og når tenker han at dere skal få barn og skal dere flytte hit før barna begynner på skole?

Anonymkode: c92c1...ed1

ja ikke sant. og plutselug får han jobbtilbud i usa eller australia eller hvor som helst...

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde nok fulgt partneren min dersom han flyttet utenlands. Jeg har selv en god karriere og er familiekjær, men dersom partner hadde hatt VELDIG lyst så hadde jeg stilt meg svært åpen. Dersom man skulle mistrives totalt kan man alltids flytte tilbake til Norge igjen. For min del så er partner tross alt mannen jeg vil dele livet mitt med og har vært sammen med i 7 år allerede. 

Anonymkode: b041f...fcf

husk på at typen hennes sier. Jeg velger karriærrn uansett og bryr meg ikke om du blir med eller ei. Blir det slutt så blir det slutt, men jobben betyr alt... Tenker han har det best som singel jeg... Han er ikke noe å starte familie samnen med iallefall. Han kommer til å være en sånn far som aldri har tid til barna men bare kjøper masse dyre ting til dem.

[AnonymBruker]

Du snakker enormt mye om penger. Er det viktigst for han? Eller alt annet han får ut av en slik mulighet?

Både jeg og mannen har hoppet på slike muligheter noen ganger opp gjennom. Innimellom har vi pendlet, andre ganger har vi flyttet etter. 

Det har gitt enormt i utvikling, relasjoner, læring, karriere, muligheter... Og jeg ville aldri sagt nei-takk om noe slikt dukket opp igjen. 

Hadde han begynt å sette begrensninger for min karriere hadde han ikke lenger vært min mann, selv ikke etter 20 år sammen. (ps; vi valgte bort barn, da har man også andre hensyn å ta...) 

Anonymkode: e8535...3fe

[AnonymBruker]

Jeg hadde hoppet over dammen. Tenk å kunne bo i London en stund, da. 

Men dette fordrer jo at du har en jobb du kan få der borte. 

Å si "du må velge mellom drømmen din og meg" vil alltid føre til tap. Ofrer han drømmen for deg vil han vite at du ikke liker han spesielt godt og du vil vite at det ikke er noe tak i han. Ofrer han deg for drømmen vet du at han er en person det er verdt å samle på, men du må finne deg en ny en. En med færre, mindre drømmer. 

Anonymkode: 221a0...476

[AnonymBruker]

Han sier ikke at han velger karrieren foran deg. Han sier vel at han veldig gjerne vil at du skal bli med? 

Jeg skjønner godt at han ønsker å kaste seg over denne muligheten- ikke bare for pengene sin del, men spenningen og muligheten til å oppleve noe nytt. 

Med mindre du har noe som holder deg her i Norge, så synes jeg du skal hive deg med. Hvorfor ikke? Det kan bli gøy og spennende. Om du hater det, så er det bare å flytte tilbake til Norge.

 

Anonymkode: f821a...1bb

[AnonymBruker]

Du bor i hans leilighet..,så du må flytte ut om han forsvinner? 

Du vil ha ham som far til dine barn,men  vil han ha barn egentlig? 

 

 

Anonymkode: 7ccc0...49c

[AnonymBruker]

Er det en langtids- eller en korttidsplan? Jeg hadde nok også flyttet med partner utenlands om det var en stor karrieremulighet, men med klare rammer på hvor lang  tid som er prøveperioden om en av oss ikke trives.

Anonymkode: 8ef9c...902

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hei, jeg og min kjæreste har vært sammen i snart 5 år, vi traff hverandre i Trondheim hvor han jobbet og jeg studerte. Men han flytte til Oslo kort tid etterpå for å følge karrieren, og vi har i lengre perioder hatt avstandsforhold, men bor nå sammen. Han fikk nylig tilbud om å tjene det trippelte i en metropol i Europa, i firmaet hans. Han har allerede nesten en millionlønn, og eier en leilighet som vi bor i, og egentlig alt vi trenger, men allikevel ønsker han å flytte til utlandet for å følge karrieren, og akseptere jobbtilbudet han har fått. Jeg har ikke lyst til å flytte til London, og bygge nettverk, få ny jobb osv i tillegg til å være så langt unna familien min, og han sier at han ikke har troen på avstandsforhold, og det betyr jo implisitt at han vurderer å slå opp med meg dersom jeg ikke blir med til London og han sier ja til jobben der. Jeg vet at han setter pris på forholdet til meg, og vice versa, men jeg er redd for at han velger å gå etter pengene. Han har egentlig penger nok som det er, og er allerede i starten av 30-åra, og bør egentlig tenke på helt andre ting enn penger. Jeg er selv i slutten av 20åra og vil ha ham som far til mine barn, og har ikke lyst til å være singel og starte om igjen med å bli kjent med en mann og investere i å bygge opp et forhold på nytt.... Bør jeg flytte etter ham til London bare for å være med ham eller la ham dra sin kos... noen som har prøvd liknende situasjoner før?

 

K28

Anonymkode: fda19...671

hvilken karriere har du nå? betyr det at du må finne en jobb i London?

Avstand forhold vil ikke være noe å satse på, dere bør bo på samme sted å bygge for å dele opplevelsene sammen. 

Men kan dere ikke ha et sted i Norge der du kan reise oftere til? samtidig som du kan besøke din familie. 

 

Anonymkode: 9ddf0...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg hadde hoppet over dammen. Tenk å kunne bo i London en stund, da. 

Men dette fordrer jo at du har en jobb du kan få der borte. 

Å si "du må velge mellom drømmen din og meg" vil alltid føre til tap. Ofrer han drømmen for deg vil han vite at du ikke liker han spesielt godt og du vil vite at det ikke er noe tak i han. Ofrer han deg for drømmen vet du at han er en person det er verdt å samle på, men du må finne deg en ny en. En med færre, mindre drømmer. 

Anonymkode: 221a0...476

Jeg kan få en jobb i London, men jeg har knyttet meg veldig tili nettverket mitt i Oslo, og det er det hele med å starte helt på nytt, få nytt nettverk, nye venner osv som skremmer meg mere enn ham. Han er mye mere spontan og har det med bare å kaste seg ut i ting, dersom han ser muligheter i det. Ikke at han gjør dumme valg, det er ikke sånn ment, men han kan bestemme seg for ting veldig fort, og ikke se seg tilbake....

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du bor i hans leilighet..,så du må flytte ut om han forsvinner? 

Du vil ha ham som far til dine barn,men  vil han ha barn egentlig? 

 

 

Anonymkode: 7ccc0...49c

Nei, da må jeg flytte, men jeg har spart opp nok EK til å kunne kjøpe meg en egen leilighet, og har flere venniner der jeg kan bo i en overgangsperiode. Men alt dette vil jeg jo ikke.

Anonymkode: fda19...671

[AnonymBruker]

Problemet for meg hadde vært at han gjør dette uansett, og du kan jo bli med på lasset om du vil. Det er absolutt ikke måten å gjøre det på i et felles liv. Han bryr seg jo åpenbart mer om jobben enn om deg, og det er ikke akkurat et flott utgangspunkt.
 

Så jeg hadde latt han gå. 
 

Hadde det vært mannen min, og han hadde lagt det frem som at det var opp til meg, og at han tar jobben om jeg blir med, og gjerne prøvd å overtale meg men likevel vært klar på at han ikke drar uten meg hadde jeg lett blitt med for en periode, som 3-5 år og så dra tilbake om en av oss vil tilbake. 

Anonymkode: f41ce...d8e

[AnonymBruker]

Det aller viktigste, synes jeg, er: Vil han ha barn? Og i så fall når og hvordan? Mange menn tenker ikke like seriøst på dette som kvinner gjør.
For hva skjer dersom du dulter etter han til London - og så kanskje til et annet land. Eller han blir såpass oppslukt i jobben sin, du mistrives, gnisninger oppstår fordi du må ofre ting for hans skyld? Og da, etter 4-5 år til så blir det slutt. Og der står du, i midten av 30-årene og skal starte på nytt.
Jeg kan si med en gang at å være en kvinne midt i 30 årene med en drøm om en familie med egne barn, det er et sinnsykt stress. Spesielt når man føler seg mye alene, fordi man kanskje har mistet venner og et nettverk - pga en mann?

Jeg ville hatt en blod-seriøst dialog med han når det gjelder hans syn på framtiden. Og stilt krav.

Anonymkode: bf6ef...289

[AnonymBruker]

Du bør komme over denne frykten for endring som gjør at du ikke vil flytte til London. Det er jo milevis bedre enn å bli værende hjemme. Livet kan kun bli bedre. Du vil vel nødig være en av de kjedelige menneskene som lever det samme livet på samme plass hele livet, og krydrer det med en tur til Rhodos annenhver sommer.

Anonymkode: 0f0e7...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kan få en jobb i London, men jeg har knyttet meg veldig tili nettverket mitt i Oslo, og det er det hele med å starte helt på nytt, få nytt nettverk, nye venner osv som skremmer meg mere enn ham. Han er mye mere spontan og har det med bare å kaste seg ut i ting, dersom han ser muligheter i det. Ikke at han gjør dumme valg, det er ikke sånn ment, men han kan bestemme seg for ting veldig fort, og ikke se seg tilbake....

Nei, da må jeg flytte, men jeg har spart opp nok EK til å kunne kjøpe meg en egen leilighet, og har flere venniner der jeg kan bo i en overgangsperiode. Men alt dette vil jeg jo ikke.

Anonymkode: fda19...671

Som utflytter selv forstår jeg veldig godt den. På den andre siden er du ikke langt hjemmefra, når du bor i London og hjemme er Oslo. Jeg har minst 13 timer reisevei for å komme meg "hjem", men føler jeg fortsatt har god kontakt med menneskene og livet hjemme.

Vil du ikke flytte, så vil du ikke flytte, men du er ung og jeg ville benyttet meg av muligheten du har til å prøve å bo og jobbe i London. Den muligheten får du sannsynligvis ikke igjen. Jeg var 10 år eldre enn deg da jeg flyttet utenlands og det blir ikke noe lettere med årene.

Anonymkode: 7f43f...411

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Han sier ikke at han velger karrieren foran deg. Han sier vel at han veldig gjerne vil at du skal bli med? 

Jeg skjønner godt at han ønsker å kaste seg over denne muligheten- ikke bare for pengene sin del, men spenningen og muligheten til å oppleve noe nytt. 

Med mindre du har noe som holder deg her i Norge, så synes jeg du skal hive deg med. Hvorfor ikke? Det kan bli gøy og spennende. Om du hater det, så er det bare å flytte tilbake til Norge.

 

Anonymkode: f821a...1bb

han sier enten blir du med eller ikke. Jeg drar uansett

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du bør komme over denne frykten for endring som gjør at du ikke vil flytte til London. Det er jo milevis bedre enn å bli værende hjemme. Livet kan kun bli bedre. Du vil vel nødig være en av de kjedelige menneskene som lever det samme livet på samme plass hele livet, og krydrer det med en tur til Rhodos annenhver sommer.

Anonymkode: 0f0e7...597

men da bør hun gjøre det for sin egen del og ikke pga typen

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei, jeg og min kjæreste har vært sammen i snart 5 år, vi traff hverandre i Trondheim hvor han jobbet og jeg studerte. Men han flytte til Oslo kort tid etterpå for å følge karrieren, og vi har i lengre perioder hatt avstandsforhold, men bor nå sammen. Han fikk nylig tilbud om å tjene det trippelte i en metropol i Europa, i firmaet hans. Han har allerede nesten en millionlønn, og eier en leilighet som vi bor i, og egentlig alt vi trenger, men allikevel ønsker han å flytte til utlandet for å følge karrieren, og akseptere jobbtilbudet han har fått. Jeg har ikke lyst til å flytte til London, og bygge nettverk, få ny jobb osv i tillegg til å være så langt unna familien min, og han sier at han ikke har troen på avstandsforhold, og det betyr jo implisitt at han vurderer å slå opp med meg dersom jeg ikke blir med til London og han sier ja til jobben der. Jeg vet at han setter pris på forholdet til meg, og vice versa, men jeg er redd for at han velger å gå etter pengene. Han har egentlig penger nok som det er, og er allerede i starten av 30-åra, og bør egentlig tenke på helt andre ting enn penger. Jeg er selv i slutten av 20åra og vil ha ham som far til mine barn, og har ikke lyst til å være singel og starte om igjen med å bli kjent med en mann og investere i å bygge opp et forhold på nytt.... Bør jeg flytte etter ham til London bare for å være med ham eller la ham dra sin kos... noen som har prøvd liknende situasjoner før?

 

K28

Anonymkode: fda19...671

Se setningen din som jeg har uthevet - ser du ikke hvor feil dette blir? Du bestemmer hva han bør, og ikke bør, være fokusert på i hans alder?

Mennesker er forskjellige og det finnes nok av dem som setter karriere langt høyere enn å starte en familie. Din samboer virker til å være i den leira slik det er nå. Da er jo dette en kjempemulighet for han, som jeg forstår godt at han ikke ønsker gi slipp på. Selv om jeg personlig ville valgt annerledes. Han må leve sitt liv slik han selv ønsker, og å gi opp en enorm karrieremulighet for et forhold er det få karrieremennesker som ville gjort. 

Anonymkode: 53b03...348