Hvordan håndtere sønn som er redd for at han er tykk?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 11 år som har lagt på seg. Han har fått litt mage, og jeg ser at han er ubekvem med dem. Vi spiser normalt sunn mat hjemme, men han er veldig sulten om dagen og virker som han er fysen på noe så godt som hele tiden. Spør ofte etter godteri og usunne ting selv om det ikke er helg (vi sier nei), men synes ofte det blir en del usunt i løpet av uka likevel. En kosetime på skolen her, servering hjemme hos venner, og plutselig oppdager jeg at han har raidet skap og kjøleskap utenom måltid etter skolen. 

Jeg er ikke bekymret for vekten hans. Han er kanskje litt rund nå, men vokser som et uvær. Men jeg synes det er trist at han bekymrer seg. "Er jeg tjukk, mamma?" kan han spørre, og da sier jeg at han er frisk og fin og trenger mat som vokser, og at kroppen vokser litt i rykk og napp. Samtidig hadde det jo vært greit om han forstod at det ikke er lurt å spise usunne ting utenom måltider. Det har jeg sagt på generell basis før, begrunnet med at kroppen vokser best hvis den får næringsrik mat. Jeg vil ikke si at han legger på seg når han spiser ekstra, for jeg vil ikke at han skal ha et anstrengt forhold til mat, men samtidig er han jo nå usikker på kroppen sin. 

Råd?

Anonymkode: d76e3...93e

[AnonymBruker]

Vi har hatt litt det samme her. 

Vinklet det til ham og forklarte at når han går og har lyst på noe, så er det et signal fra kroppen om at den trenger næring. Den er i vekst, og har et stort behov for vitaminer, mineraler og proteiner. Dersom han spiser mye sukker, vil dette "ta plassen" til annen mat, og kroppen får kanskje ikke det den egentlig ønsker. Min sønn var veldig opptatt av å bli høyere på den alderen, gledet seg til å bli høyere enn meg, så argumentet med at han trenger annen mat for å bli så høy som kroppen jobber for, fungerte bra. 

Dersom han tenker på kroppen som en rastløs tiger i bur, som "klør" etter å komme ut og bruke muskler/vokse, så er det kanskje lettere å forstå at den trenger ordentlig mat.  

Konklusjon: fokuser på det positive med sunn mat, og at han får i seg nok. En ung gutt i vekst trenger i perioder mye.

Anonymkode: 562a8...1db

[AnonymBruker]

Du kan vel være ærlig? Dere spiser ikke usunn mat fordi man kan få mage og overvekt av det. 

Vi må ikke være så redd for spiseforstyrrelse at vi unngår å snakke om sammenhengen mellom for mye eller usunn mat og overvekt. 

Han ER usikker på egen kropp. At du tør å snakke om det gjør han ikke mer usikker 

Anonymkode: 66ca4...39b

[AnonymBruker]

Det er jo bedre å møte han på uroen enn å avvise han?

Han, som du, ser at han har lagt på seg. Så spør han deg "er jeg tjukk" og du svarer nei, fordi du ønsker å berolige han. Det du egentlig gjør er å avvise hans uro. neste gang, spør han hvorfor han lurer på dette. Spør om det er noe kompisene snakker om på skolen. Snakk åpent om at du ser han har lagt på seg, og om sammenhengen mellom dette og hans stadige jakt etter snop. Snakk om kosthold, sunn aktivitet og kropsbilde. 

Det er ikke farlig at han sier "jeg synes jeg er tjukk". Men det er farlig å avvise dette synet med "det er du ikke". For barnet søker dialog og vi som voksne må da ta ballen og gå i dialog.

Anonymkode: c2e70...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo bedre å møte han på uroen enn å avvise han?

Han, som du, ser at han har lagt på seg. Så spør han deg "er jeg tjukk" og du svarer nei, fordi du ønsker å berolige han. Det du egentlig gjør er å avvise hans uro. neste gang, spør han hvorfor han lurer på dette. Spør om det er noe kompisene snakker om på skolen. Snakk åpent om at du ser han har lagt på seg, og om sammenhengen mellom dette og hans stadige jakt etter snop. Snakk om kosthold, sunn aktivitet og kropsbilde. 

Det er ikke farlig at han sier "jeg synes jeg er tjukk". Men det er farlig å avvise dette synet med "det er du ikke". For barnet søker dialog og vi som voksne må da ta ballen og gå i dialog.

Anonymkode: c2e70...bc6

Takk for innspillet ditt!

Og du har rett. Jeg har ikke vært så avvisende som man kan få inntrykk av, tror jeg, for vi har snakket om det, men kanskje ikke nok. Og jeg har nok også vært for redd for å snakke om det. Det skal jeg ikke være lenger.

Takk igjen!

Anonymkode: d76e3...93e

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg har en sønn på 11 år som har lagt på seg. Han har fått litt mage, og jeg ser at han er ubekvem med dem. Vi spiser normalt sunn mat hjemme, men han er veldig sulten om dagen og virker som han er fysen på noe så godt som hele tiden. Spør ofte etter godteri og usunne ting selv om det ikke er helg (vi sier nei), men synes ofte det blir en del usunt i løpet av uka likevel. En kosetime på skolen her, servering hjemme hos venner, og plutselig oppdager jeg at han har raidet skap og kjøleskap utenom måltid etter skolen. 

Jeg er ikke bekymret for vekten hans. Han er kanskje litt rund nå, men vokser som et uvær. Men jeg synes det er trist at han bekymrer seg. "Er jeg tjukk, mamma?" kan han spørre, og da sier jeg at han er frisk og fin og trenger mat som vokser, og at kroppen vokser litt i rykk og napp. Samtidig hadde det jo vært greit om han forstod at det ikke er lurt å spise usunne ting utenom måltider. Det har jeg sagt på generell basis før, begrunnet med at kroppen vokser best hvis den får næringsrik mat. Jeg vil ikke si at han legger på seg når han spiser ekstra, for jeg vil ikke at han skal ha et anstrengt forhold til mat, men samtidig er han jo nå usikker på kroppen sin. 

Råd?

Anonymkode: d76e3...93e

Han legger jo på seg fett om han spiser mer enn han forbrenner. Er en ærlig sak å si at kroppen får nok med frokost, mellom, lunsj, middag og kvelds. 

Å spise masse i mellom er jo en dårlig uvane. 

Er han aktiv? 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (7 minutter siden):

Han legger jo på seg fett om han spiser mer enn han forbrenner. Er en ærlig sak å si at kroppen får nok med frokost, mellom, lunsj, middag og kvelds. 

Å spise masse i mellom er jo en dårlig uvane. 

Er han aktiv? 

Han går på en idrett, men bare en gang i uka. Ellers går vi og leker, men han kunne kanskje vært mer aktiv enn det. 

Anonymkode: d76e3...93e

[AnonymBruker]

Han er redd for å være tjukk fordi han tror det er galt å være tjukk. Det er ikke det. Hva med å snu på det den veien? Hva så om man er tjukk? Om man ikke vil være det, okei, da må man gjøre noe med det. Det er mange andre ting som er verre enn å være tjukk. Sjelden man hører folk er redde for at de er dårlige personer, mens tjukk er man livredd for å være. 

Anonymkode: c1b3e...d50

[AnonymBruker]

Så si til at han han ikke må spise godteri og junk da? Det er usunt, og man legger lett på seg.

Dette er noe folk må lære seg. Overvekt sprer seg mer enn undervekt...

Anonymkode: e82eb...ad9

[AnonymBruker]

Jeg spurte min mor da jeg var noe eldre  om hvordan jeg kunne bli litt tynnere, og da svarte hun at jeg kunne  spise mindre godteri og sukker,og mer ordentlig mat.

Jeg tålte svaret og fikk ikke store spiseproblemer, og  jeg ble etterhvert litt lettere.

Anonymkode: 5e29d...ccf

[AnonymBruker]

Kanskje du kan lage til/handle inn sunn mat som han vet om, og som står klart når han kommer hjem? Og gå på tur etter middag feks? Han kan tåle å spise litt mer, så lenge han er i aktivitet. Det er jo synd om han lar være å ha med noe på kosedag, eller klassetur, men at det går opp i opp så lenge han er aktiv. 

Jeg fikk store problemer med mat fordi min mor kalte meg feit og snakket om det hele tiden, men hadde også skapene fulle av usunn mat, som var vanskelig å holde seg borte fra.. Når et barn er overvektig, må hele familien legge om på kosthold og vaner (sier ikke at han er overvektig), men gode vaner skapes jo nå

Anonymkode: e39b0...829

[regnbuebarn]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en sønn på 11 år som har lagt på seg. Han har fått litt mage, og jeg ser at han er ubekvem med dem. Vi spiser normalt sunn mat hjemme, men han er veldig sulten om dagen og virker som han er fysen på noe så godt som hele tiden. Spør ofte etter godteri og usunne ting selv om det ikke er helg (vi sier nei), men synes ofte det blir en del usunt i løpet av uka likevel. En kosetime på skolen her, servering hjemme hos venner, og plutselig oppdager jeg at han har raidet skap og kjøleskap utenom måltid etter skolen. 

Jeg er ikke bekymret for vekten hans. Han er kanskje litt rund nå, men vokser som et uvær. Men jeg synes det er trist at han bekymrer seg. "Er jeg tjukk, mamma?" kan han spørre, og da sier jeg at han er frisk og fin og trenger mat som vokser, og at kroppen vokser litt i rykk og napp. Samtidig hadde det jo vært greit om han forstod at det ikke er lurt å spise usunne ting utenom måltider. Det har jeg sagt på generell basis før, begrunnet med at kroppen vokser best hvis den får næringsrik mat. Jeg vil ikke si at han legger på seg når han spiser ekstra, for jeg vil ikke at han skal ha et anstrengt forhold til mat, men samtidig er han jo nå usikker på kroppen sin. 

Råd?

Anonymkode: d76e3...93e

Du kan si at kroppen trenger næring, men når kroppen får mer mat enn en den trenger så blir man større. Og jo mere fysisk aktiv man er jo mer mat trenger kroppen. At han er sugen på noe godt etter skoletid kan være fordi han ikke spiser nok eller spiser feil tidligere på dagen, eller fordi han sover for lite. Det er lov å si til ungene at for mye sukker og junk har ikke kroppen godt av for da får kroppen feil næring og man legger på seg. Unger får i seg sukker over alt i dag, det skader ikke å opplyse de om hva det gjør med kroppen. Men samtidig også si at det er greit å kose seg LITT på lørdager uten å skulle få dårlig samvittighet av den grunn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg spurte min mor da jeg var noe eldre  om hvordan jeg kunne bli litt tynnere, og da svarte hun at jeg kunne  spise mindre godteri og sukker,og mer ordentlig mat.

Jeg tålte svaret og fikk ikke store spiseproblemer, og  jeg ble etterhvert litt lettere.

Anonymkode: 5e29d...ccf

Jeg var litt rund i tenårene (ble dog normalt slank etter vekstspurt) og fikk derfor daglige kommentarer på porsjonsstørrelse og matinntak fra min far, og sliter fortsatt med ettervirkninger 30 år senere 🤷‍♀️

Jeg synes det #2 sier om hva kroppen trenger og rastløs tiger osv var helt supert! Jeg har også en 11-åring med litt mage. Heldigvis har han ikke tanker (som jeg har hørt) om at han er tykk. Jeg er livredd for at han skal få like komplisert forhold til mat som meg. 

Anonymkode: d0fbd...69a

[AnonymBruker]

Som tidligere anorektiker er jeg veldig glad for at du tar det på alvor❤ jeg tenker at litt smålubben i vekstperioden er helt normalt, og ikke nødvendigvis krever "slanking". Vet jo ikke helt hva du mener med lagt på seg, så det er litt vanskelig å si. Ellers så er jeg enig med en annen bruker at du må møte han på det- utforsk tankene og følelsene sammen. Å spise masse godteri hver dag er jo ikke bra, så det bør verken tynne eller tykke barn gjøre. Det fins mye næringsrik mat som barn liker, så ville fokusert på å ha det lett tilgjengelig slik at han får spist seg mett uten at det skjer gjennom bare sukker.

Håper det løser seg for gutten din!❤

Anonymkode: cb596...3cb