Asperger - sliter i arbeidslivet

[AnonymBruker]

Jeg har asperger (fått diagnosen i voksen alder), og jeg sliter en god del i arbeidslivet. 

Jeg sliter med å skjønne hva som forventes av meg. Jeg skjønner ikke hva oppgavene jeg får innebærer. På skolen var alt så konkret: Her er en ligning, finn x. Men i alle de tre jobbene jeg til nå har hatt, har jeg slitt voldsomt med å skjønne hva som forventes. "Se på denne saken". Hva innebærer det, da..? Jeg skjønner de vil jeg skal gjøre noe, men hva?

Jeg sliter med å kommunisere, og får ikke til å forklare at jeg ikke skjønner hva det er de vil jeg skal gjøre. Jeg bruker kjempelang tid på å klare å formulere et spørsmål, men så skjønner ikke noen hva jeg egentlig spør om, og jeg får ingenting ut av svaret. Jeg prøver spørre så konkret som mulig, men når jeg føler oppgaven er så vag at jeg ikke aner hva jeg skal spørre omgang, jeg føler bare et eneste stort "HÆ??" inne i hodet mitt, så er det veldig vanskelig å formulere det på en konkret måte. 

Jeg har alltid vært skoleflink, og har bare toppkarakterer, men arbeidslivet takler jeg ikke i det hele tatt  Det er så sårt og fortvilende. Jeg vil jo være flink!

Nå har jeg null mestringsfølelse, og alt er bare en vond klump av angst og fortvilelse. Jeg får irriterte tilbakemeldinger fra sjefen på at jeg ikke leverer og ikke gjør jobben min, men jeg prøver fortvilet forumlere at jeg skjønner ikke hva jobben min ER! Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne på en oppgave, og jeg aner ikke hva som egentlig menes med oppgaven. "Du må bare spørre".. jammen, jeg prøver! 

Noen som har noen råd? Jeg er så lei meg

Anonymkode: 75ce9...f0d

[Blod]

Du kan be om et møte der du forteller om diagnosen din og forklarer hva det er du trenger for å få det til. Mange forstår ikke hvorfor du trenger ordentlige forklaringer og hvor viktig det er, men hvis du får forklart ordentlig hvorfor det er slik og hva du trenger blir det nok lettere. Du kan også ha med deg lege, psykolog etc på dette møtet som kan hjelpe deg å få forklart dette på en måte så de forstår.

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at du må være åpen. Jeg tror jeg ville fortalt det åpent i lunsjen, for eksempel, ikke i et kleint møte med sjefen. Men hvis ikke sjefen er der, må du si fra til ham/henne også etterpå.

Du kan bare si at du av og til må ha ting inn med teskje, for du har Asperger. Hvis noen der lurer på hvorfor du reagerer litt uvant, så kan det være at din hjerne fungerer annerledes enn deres hjerner, og du tenker mer konkret.

Det burde ikke være noe problem å fortelle dette. På min jobb har vi ei med ADHD, og en som er sammen med en med Asperger. Det som IKKE funker, er hemmelighold, og at ting forblir skjult. Hun med ADHD fikk f.eks. enekontoir mens vi andre måtte sitte i landskap. Du aner ikke hvor mye vi grublet på hvorfor HUN som var nyansatt fikk kontoret, og ikke vi andre. Så hun ble selvsdagt mislikt, for hun kom og gikk som det passet henne (så det ut som), mens vi andre var nøye med å passe kontortiden. Så sa hun plutselig at hun hadde ADHD, og da skjønte vi hvorfor hun fikk spesialbehandling. Hun skulle bare sagt fra med en gang, så hadde det vært mye bedre.

Lykke til!

Anonymkode: 56a05...eaa

[AnonymBruker]

Jeg er redd for hvordan det går videre med karrieren om jeg forteller om diagnosen. Om jeg da plutselig ikke får oppgaver, at det skal gå ut over lønnen, osv. 

Sjefen min er ikke lett å prate med. Han er en sånn som avbryter, og bare venter på at man skal være ferdig å snakke så han kan prate selv. Jeg har prøvd å snakke med ham om dette hver medarbeidersamtale, men jeg føler ikke han hører på meg. Han snur det på en måte mot meg. Jeg må være mer proaktiv, osv, uten at jeg skjønner hva han legger i det.. Jeg må spørre, får jeg beskjed om gang på gang, men jeg prøver jo fortvilet forklare mannen at jeg ikke vet hva jeg skal spørre om, og når jeg spør, så får jeg ikke svar jeg skjønner heller. 

Anonymkode: 75ce9...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er redd for hvordan det går videre med karrieren om jeg forteller om diagnosen. Om jeg da plutselig ikke får oppgaver, at det skal gå ut over lønnen, osv. 

Sjefen min er ikke lett å prate med. Han er en sånn som avbryter, og bare venter på at man skal være ferdig å snakke så han kan prate selv. Jeg har prøvd å snakke med ham om dette hver medarbeidersamtale, men jeg føler ikke han hører på meg. Han snur det på en måte mot meg. Jeg må være mer proaktiv, osv, uten at jeg skjønner hva han legger i det.. Jeg må spørre, får jeg beskjed om gang på gang, men jeg prøver jo fortvilet forklare mannen at jeg ikke vet hva jeg skal spørre om, og når jeg spør, så får jeg ikke svar jeg skjønner heller. 

Anonymkode: 75ce9...f0d

Med tanke på at du sliter med å snakke med sjefen din - fins det en tillitsvalgt på arbeidsplassen din? Ta dette opp med tillitsvalgt og be han/henne om å bli med i møte. 

Eller så kan du innkalle til møte per mail, der du skriver at du ønsker samtale angående at du har aspergers og du trenger mer tilpasset (eller spesifiserte) oppgaver. Fortell det som det er - du opplever at gitte arbeidsoppgaver er svært vage/uklare som da igjen fører til at du ikke kan gjennomføre arbeidet.

At du har en diagnose skal ikke gå ut over lønn. 

Anonymkode: 5b3e3...949

[AnonymBruker]

Kanskje dette ikke er det riktige arbeidsstedet for deg? Forsøk først å ta en prat med lederen din. Fungerer ikke det, ta en prat med tillitsvalgt. Blir det ikke bedre av det, bør du vurdere ny jobb. I mange utlysninger nå står det at man ønsker mangfold og at de med hull i CV eller behov for tilrettelegging gjerne må søke. Da krysser du av i søknaden på at du har behov for tilrettelegging. Bedriften er da forpliktet til å innkalle minst en person som har krysset av, såfremt kandidaten er kvalifisert til stillingen (utdanningsnivå f.eks).

Siden du har toppkarakterer har du en stor fordel der. Jeg ville påpekt dette, og at du er pliktoppfyllende og gjør en god jobb, men at du har behov for tydelige og klare beskjeder angående arbeidsoppgavene. Skriv det du skriver her, at du har behov for å vite nøyaktig hva som ventes av deg, og at god kommunikasjon er viktig for at du skal prestere godt. I intervju bør du presisere nærmere hva dette betyr i ditt tilfelle slik at arbeidsgiver får et inntrykk av hvordan de kan tilrettelegge. De må undersøke om de har mulighet til å gi deg en god arbeidshverdag. Et tiltak kan være en mentorordning der du forholder deg til en fast person når du ikke får grep om hva arbeidsoppgaven innebærer.

Vis gjerne til hvordan dette har blitt tilrettelagt tidligere, i skolegang eller annet, der du føler at du har fått bruke de talentene du har. Du har jo åpenbart noe å bidra med på det faglige området, og bør slik sett være en attraktiv kandidat. Jeg tror trikset er å presentere gode løsninger på hvordan det kan tilrettelegges for arbeidsgiver. Når de ser at det ikke er store inngrep for bedriften er det straks lettere for dem å ansette deg. 

 

Anonymkode: 793c6...694

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kanskje dette ikke er det riktige arbeidsstedet for deg? Forsøk først å ta en prat med lederen din. Fungerer ikke det, ta en prat med tillitsvalgt. Blir det ikke bedre av det, bør du vurdere ny jobb. I mange utlysninger nå står det at man ønsker mangfold og at de med hull i CV eller behov for tilrettelegging gjerne må søke. Da krysser du av i søknaden på at du har behov for tilrettelegging. Bedriften er da forpliktet til å innkalle minst en person som har krysset av, såfremt kandidaten er kvalifisert til stillingen (utdanningsnivå f.eks).

Siden du har toppkarakterer har du en stor fordel der. Jeg ville påpekt dette, og at du er pliktoppfyllende og gjør en god jobb, men at du har behov for tydelige og klare beskjeder angående arbeidsoppgavene. Skriv det du skriver her, at du har behov for å vite nøyaktig hva som ventes av deg, og at god kommunikasjon er viktig for at du skal prestere godt. I intervju bør du presisere nærmere hva dette betyr i ditt tilfelle slik at arbeidsgiver får et inntrykk av hvordan de kan tilrettelegge. De må undersøke om de har mulighet til å gi deg en god arbeidshverdag. Et tiltak kan være en mentorordning der du forholder deg til en fast person når du ikke får grep om hva arbeidsoppgaven innebærer.

Vis gjerne til hvordan dette har blitt tilrettelagt tidligere, i skolegang eller annet, der du føler at du har fått bruke de talentene du har. Du har jo åpenbart noe å bidra med på det faglige området, og bør slik sett være en attraktiv kandidat. Jeg tror trikset er å presentere gode løsninger på hvordan det kan tilrettelegges for arbeidsgiver. Når de ser at det ikke er store inngrep for bedriften er det straks lettere for dem å ansette deg. 

 

Anonymkode: 793c6...694

Dette har vært et like stort problem alle de tre stedene jeg har jobbet. 

Å slite med å skjønne "vage" oppgaver er visstnok en vanlig Asperger-greie. Vi klarer ikke fylle inn tomrommene slik nevrotypiske personer gjør. 

Det er det som er så vanskelig å forklare, hva det er jeg sliter med. 

For alle søker etter folk som kan jobbe selvstendig, ta avgjørelser, osv. Og da føler man seg ikke attråverdig som arbeidstaker om man krever steg-for-steg inn-med-t-skje på alt mulig.. 

Anonymkode: 75ce9...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette har vært et like stort problem alle de tre stedene jeg har jobbet. 

Å slite med å skjønne "vage" oppgaver er visstnok en vanlig Asperger-greie. Vi klarer ikke fylle inn tomrommene slik nevrotypiske personer gjør. 

Det er det som er så vanskelig å forklare, hva det er jeg sliter med. 

For alle søker etter folk som kan jobbe selvstendig, ta avgjørelser, osv. Og da føler man seg ikke attråverdig som arbeidstaker om man krever steg-for-steg inn-med-t-skje på alt mulig.. 

Anonymkode: 75ce9...f0d

Jeg syns du beskrev det veldig bra i første innlegget ditt og også her. Jeg tror det kan være en stor fordel for deg å ta med deg akkurat det du har skrevet, det skulle ikke være rom for misforståelse i det og hvis sjefen eller tillitsvalgt på jobben ikke kan tilrettelegge for deg etter at du forklarer dette, så kan det virke som dette ikke er den rette jobben for deg.

Datteren min har ASD og jeg kjenner igjen dette med tydelighet og at det er vanskelig å forstå hva man skal gjøre. "Utred og gjør greie for", "Se på dette og si hva du mener", "Hvordan går det?" er type ting som er umulig for henne å gjøre og svare på, for hun skjønner ikke spørsmålene.

Da hun slet med oppgaver på skolen (hun har andre ting i tillegg til ASD, så hun er ingen toppkarakterelev) så sa jeg at hun må spørre lærerne om det hun ikke skjønner, men hun skjønte ikke hva hun ikke skjønte engang. Hun visste ikke hvordan eller hva hun kunne spørre om for å skjønne oppgavene engang.

Skjønner godt at du sliter når de rundt deg ikke vet at du har ASD. Mitt tips er at du er åpen overfor sjefen eller en annen ansatt som kan hjelpe deg å snakke med sjefen din. 

Anonymkode: a20e7...35a

[AnonymBruker]

Jeg synes du forklarer deg veldig godt i dette innlegget. Du virker åpen og tydelig og du skriver godt og formulerer deg bra. Hva slags felt jobber du innen? Og et eksempel på en slik vag oppgave du får?
Jeg har selv en bror med Aspberger, som jobber og trives kjempebra, så her burde det være mulig å få til en løsning.

Klarer du sette deg ned å fomulere enda tydeligere hva du trenger hjelp til i tekst-form? Er det å konkretisere oppgavene? Lage lister med punkter? Være enda mer direkte med deg?
Min mor pleier å si at dersom man vil ha noe gjort, så må man se på min bror som en robot i menneskeklær. Jeg synes det var en litt fin og humoristisk sammenligning. Og det stemmer jo mange ganger. Så lenge han får tydelige "ordre" så går alt bra!
Et litt dårlig eksempel, men: Vi skal besøke familie. Familien bor flere timer unna. Det innebærer alt fra å bestillte togbilletter, pakke kofferten, dusje, smøre matpakke, få en god natt med søvn, lade mobilen, osv.
MIn mor: "Nå er det bare en dag igjen til vi reiser, så nå må du gjøre deg klar"
Min bror: Blir forvirret. Forstår ikke hva det innebærer å gjøre seg "klar". Tror det er enda en mental/sosial greie han ikke forstår seg på. Så han setter seg ned og venter. Innerst inne vet han at han må forberede de praktiske oppgavene, men forstod ikke at det var det min mor mente. Han ble bare helt forvirret og handlingslammet. Også glemmer han alt fra å lade mobilen til å legge seg tidlig.

Min mor, bedre utgave: "Nå er det bare en dag igjen til vi reiser. Du må lage en liste over alt du skal gjøre før vi drar slik at du ikke glemmer noe. Husk blant annet  x og x og x. Så må du også legge deg før midnatt, sånn at du får 8t søvn og blir opplagt til turen".
Dele det helhetlige opp i konkrete oppgaver. Dette funket mye bedre for min bror.

Her var riktignok min bror yngre, så det er et litt dumt eksempel. Men han er slik fortsatt. Trenger tydelige beskjeder.

Jeg kan forstå din arbeidsgiver også. Det kan være vanskelig å gi hjelp når man ikke forstår hva du sliter med. Det går ann å ta kontakt med NAV, og be om tilrettelegging. Du kan bla. få en sosial tolk, som du kan rådføre deg med. Denne personen kan også snakke med din arbeidsgiver - slik at han forstår dine behov. Du kan be din sjef om å ordne dette for deg, eller du kan spørre en tillitsvalgt på din arbeidsplass om hjelp dersom du ikke klarer det selv.  

https://veilederforum.no/artikler/ulike-malgrupper/ut-i-jobb-med-aspergers-syndrom

Anonymkode: 91183...266

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

For alle søker etter folk som kan jobbe selvstendig, ta avgjørelser, osv. Og da føler man seg ikke attråverdig som arbeidstaker om man krever steg-for-steg inn-med-t-skje på alt mulig.. 

Anonymkode: 75ce9...f0d

Å være åpen om feil og mangler, diagnoser og det å be om hjelp når man trenger det, er skikkelig selvstendig og ansvarsfult å gjøre. Det skal du ikke være redd for. I dagens samfunn der alle liksom skal være så perfekt, så er det også en modig ting å gjøre - og selvinnsikt og ærlighet er det mange arbeidsgivere som verdsetter høyt.

Anonymkode: 91183...266

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg syns du beskrev det veldig bra i første innlegget ditt og også her. Jeg tror det kan være en stor fordel for deg å ta med deg akkurat det du har skrevet, det skulle ikke være rom for misforståelse i det og hvis sjefen eller tillitsvalgt på jobben ikke kan tilrettelegge for deg etter at du forklarer dette, så kan det virke som dette ikke er den rette jobben for deg.

Datteren min har ASD og jeg kjenner igjen dette med tydelighet og at det er vanskelig å forstå hva man skal gjøre. "Utred og gjør greie for", "Se på dette og si hva du mener", "Hvordan går det?" er type ting som er umulig for henne å gjøre og svare på, for hun skjønner ikke spørsmålene.

Da hun slet med oppgaver på skolen (hun har andre ting i tillegg til ASD, så hun er ingen toppkarakterelev) så sa jeg at hun må spørre lærerne om det hun ikke skjønner, men hun skjønte ikke hva hun ikke skjønte engang. Hun visste ikke hvordan eller hva hun kunne spørre om for å skjønne oppgavene engang.

Skjønner godt at du sliter når de rundt deg ikke vet at du har ASD. Mitt tips er at du er åpen overfor sjefen eller en annen ansatt som kan hjelpe deg å snakke med sjefen din. 

Anonymkode: a20e7...35a

Akkurat det jeg har uthevet er det jeg også sliter med. Jeg skjønner så lite at jeg ikke skjønner hva jeg ikke skjønner, og da blir det fryktelig vanskelig å spørre om noe som helst. 

Takk for fint svar

Anonymkode: 75ce9...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes du forklarer deg veldig godt i dette innlegget. Du virker åpen og tydelig og du skriver godt og formulerer deg bra. Hva slags felt jobber du innen? Og et eksempel på en slik vag oppgave du får?
Jeg har selv en bror med Aspberger, som jobber og trives kjempebra, så her burde det være mulig å få til en løsning.

Klarer du sette deg ned å fomulere enda tydeligere hva du trenger hjelp til i tekst-form? Er det å konkretisere oppgavene? Lage lister med punkter? Være enda mer direkte med deg?
Min mor pleier å si at dersom man vil ha noe gjort, så må man se på min bror som en robot i menneskeklær. Jeg synes det var en litt fin og humoristisk sammenligning. Og det stemmer jo mange ganger. Så lenge han får tydelige "ordre" så går alt bra!
Et litt dårlig eksempel, men: Vi skal besøke familie. Familien bor flere timer unna. Det innebærer alt fra å bestillte togbilletter, pakke kofferten, dusje, smøre matpakke, få en god natt med søvn, lade mobilen, osv.
MIn mor: "Nå er det bare en dag igjen til vi reiser, så nå må du gjøre deg klar"
Min bror: Blir forvirret. Forstår ikke hva det innebærer å gjøre seg "klar". Tror det er enda en mental/sosial greie han ikke forstår seg på. Så han setter seg ned og venter. Innerst inne vet han at han må forberede de praktiske oppgavene, men forstod ikke at det var det min mor mente. Han ble bare helt forvirret og handlingslammet. Også glemmer han alt fra å lade mobilen til å legge seg tidlig.

Min mor, bedre utgave: "Nå er det bare en dag igjen til vi reiser. Du må lage en liste over alt du skal gjøre før vi drar slik at du ikke glemmer noe. Husk blant annet  x og x og x. Så må du også legge deg før midnatt, sånn at du får 8t søvn og blir opplagt til turen".
Dele det helhetlige opp i konkrete oppgaver. Dette funket mye bedre for min bror.

Her var riktignok min bror yngre, så det er et litt dumt eksempel. Men han er slik fortsatt. Trenger tydelige beskjeder.

Jeg kan forstå din arbeidsgiver også. Det kan være vanskelig å gi hjelp når man ikke forstår hva du sliter med. Det går ann å ta kontakt med NAV, og be om tilrettelegging. Du kan bla. få en sosial tolk, som du kan rådføre deg med. Denne personen kan også snakke med din arbeidsgiver - slik at han forstår dine behov. Du kan be din sjef om å ordne dette for deg, eller du kan spørre en tillitsvalgt på din arbeidsplass om hjelp dersom du ikke klarer det selv.  

https://veilederforum.no/artikler/ulike-malgrupper/ut-i-jobb-med-aspergers-syndrom

Anonymkode: 91183...266

Jeg jobber i it-bransjen, som programvareutvikler. Dette er jo en type jobb som i teorien er perfekt for folk med Asperger. 

Det kan være oppgaver som "se på <navn på system>, vi må gjøre noe der". Det kan også være ting som er mer konkrete, men så store at jeg ikke aner hvor jeg skal begynne, eller hva scopet er. "Vi må oppdatere dokumentasjonen", altså, det er jo litt konkret som i at her er et dokument, det er utdatert og må oppdateres. Men hvor mye? Skal hele greien skrotes, er det snakk om en liten bit, hvor mye tid mener de jeg skal legge i det osv. 

Jeg føler meg ofte overveldet. Bitte små og helt konkrete ting, som "I dette skjermbildet er det for liten avstand mellom to av feltene. Øk avstanden mellom feltene", er bra, men trenger gjerne litt mer kontekst som hvordan gjenskaper jeg problemet, osv. 

Men veldig mange av oppgavene føles overveldende, det er tusen ting som må gjøres, jeg aner ikke hvor jeg skal begynne, og jeg aner ikke hvor mye de faktisk vil jeg skal gjøre ut av det. 

Jeg synes ikke eksempelet ditt med broren din var så dumt, jeg, jeg kjenner meg godt igjen 😛 Jeg har sjekklister for diverse typer turer, som jeg elsker. Men jeg kjenner meg godt igjen i det å "gå i frys" og overtenke. Jeg vet jo også ofte hva som egentlig må gjøres når noen sier det til meg, men blir får småpanikk når de formulerer det litt for åpent, så jeg begynner å lure på om det er så enkelt som det jeg tror det er.

Takk for veilederen der, kanskje jeg kan ha den med meg som noe konkret å vise til om jeg tar en samtale med sjefen. 

Anonymkode: 75ce9...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg jobber i it-bransjen, som programvareutvikler. Dette er jo en type jobb som i teorien er perfekt for folk med Asperger. 

Det kan være oppgaver som "se på <navn på system>, vi må gjøre noe der". Det kan også være ting som er mer konkrete, men så store at jeg ikke aner hvor jeg skal begynne, eller hva scopet er. "Vi må oppdatere dokumentasjonen", altså, det er jo litt konkret som i at her er et dokument, det er utdatert og må oppdateres. Men hvor mye? Skal hele greien skrotes, er det snakk om en liten bit, hvor mye tid mener de jeg skal legge i det osv. 

Jeg føler meg ofte overveldet. Bitte små og helt konkrete ting, som "I dette skjermbildet er det for liten avstand mellom to av feltene. Øk avstanden mellom feltene", er bra, men trenger gjerne litt mer kontekst som hvordan gjenskaper jeg problemet, osv. 

Men veldig mange av oppgavene føles overveldende, det er tusen ting som må gjøres, jeg aner ikke hvor jeg skal begynne, og jeg aner ikke hvor mye de faktisk vil jeg skal gjøre ut av det. 

Jeg synes ikke eksempelet ditt med broren din var så dumt, jeg, jeg kjenner meg godt igjen 😛 Jeg har sjekklister for diverse typer turer, som jeg elsker. Men jeg kjenner meg godt igjen i det å "gå i frys" og overtenke. Jeg vet jo også ofte hva som egentlig må gjøres når noen sier det til meg, men blir får småpanikk når de formulerer det litt for åpent, så jeg begynner å lure på om det er så enkelt som det jeg tror det er.

Takk for veilederen der, kanskje jeg kan ha den med meg som noe konkret å vise til om jeg tar en samtale med sjefen. 

Anonymkode: 75ce9...f0d

Jeg har ikke asperger, men jeg hadde heller ikke skjønt hvor jeg skal starte med "vi må oppdatere dokumentasjonen". Det kan jo forvirre hvem som helst? Kan du ikke be om litt mer veiledning? "Hva eksakt vil du jeg skal oppdatere i dokumentene her?" for eksempel? Eller synes du det er ekkelt med oppfølgingsspørsmål? Kan jo godt hende de andre også ber om mer utfyllende info når de får arbeidsoppgaver, men ettersom du har asperger skjønner du ikke om det er rart eller ikke å spørre? Prøver ikke å være frekk altså, prøver bare å forstå

Anonymkode: 52600...de1

[AnonymBruker]

Har selv AS, sliter ikke lenger med å se hva som skal gjøres. Men ofte så er ikke ting logisk. Opplever at varer ikke ligger inne i systemet, rabatter ligger ikke inne så jeg må drive å registrere det manuelt. Går nå som jeg er kjent med det men var veldig stressende i starten. Og dette synes jeg ikke aspergersen skal få skylden for. Helsikkes irriterende at de som har ansvar for rabatt og varelager at de ikke kan legge det inn i systemet!! 

Anonymkode: 1d374...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har ikke asperger, men jeg hadde heller ikke skjønt hvor jeg skal starte med "vi må oppdatere dokumentasjonen". Det kan jo forvirre hvem som helst? Kan du ikke be om litt mer veiledning? "Hva eksakt vil du jeg skal oppdatere i dokumentene her?" for eksempel? Eller synes du det er ekkelt med oppfølgingsspørsmål? Kan jo godt hende de andre også ber om mer utfyllende info når de får arbeidsoppgaver, men ettersom du har asperger skjønner du ikke om det er rart eller ikke å spørre? Prøver ikke å være frekk altså, prøver bare å forstå

Anonymkode: 52600...de1

Litt av problemet mitt er at jeg gjerne må stille mange spørsmål, og jeg må stille spørsmål hele tiden. Da føler jeg plagsom, og som en byrde. 

I den forrige jobben min var det et lite firma, og bare to andre jeg kunne spørre. Han ene ble tydelig irritert hver gang jeg spurte om noe, type ser at jeg står ved pulten hans, men bruker demonstrativt lang tid før han snur seg med et "Ja hva er det nå da", og når jeg spør så tenker han seg ikke om i to sekunder engang før han bare grynter at "nei det vet nå vel ikke jeg akkurat nå, men jeg har ingen tro på at det er noe vanskelig"... så takk for den, liksom.. og han andre bare refererte meg til førstemann når jeg spurte.. 

I min nåværende jobb er det veldig stort press, vi er kraftig underbemannet, og alle har det kjempetravelt, Da er det ekstra ekkelt å stille tusen spørsmål om hver minste lille ting. Det hjalp ikke på at i fjor fikk jeg beskjed om at nå måtte de to seniorene på teamet, som er de som kan ting, bli skjermet og få jobbe i fred, så jeg måtte ikke forstyrre dem.. og samtidig fikk jeg "Kjeft" for å ikke være "På".. Så.. spør om hjelp og for guds skyld ikke sitt passiv, men for all del ikk forstyrr folk... Ble helt på gråten da, for hva pokker, liksom.. Det er galt at jeg ikke spør om hjelp og bruker lang tid på å finne ut ting selv, men samtidig så skal jeg ikke spørre om hjelp fra de som kan hjelpe..? 

Anonymkode: 75ce9...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Litt av problemet mitt er at jeg gjerne må stille mange spørsmål, og jeg må stille spørsmål hele tiden. Da føler jeg plagsom, og som en byrde. 

I den forrige jobben min var det et lite firma, og bare to andre jeg kunne spørre. Han ene ble tydelig irritert hver gang jeg spurte om noe, type ser at jeg står ved pulten hans, men bruker demonstrativt lang tid før han snur seg med et "Ja hva er det nå da", og når jeg spør så tenker han seg ikke om i to sekunder engang før han bare grynter at "nei det vet nå vel ikke jeg akkurat nå, men jeg har ingen tro på at det er noe vanskelig"... så takk for den, liksom.. og han andre bare refererte meg til førstemann når jeg spurte.. 

I min nåværende jobb er det veldig stort press, vi er kraftig underbemannet, og alle har det kjempetravelt, Da er det ekstra ekkelt å stille tusen spørsmål om hver minste lille ting. Det hjalp ikke på at i fjor fikk jeg beskjed om at nå måtte de to seniorene på teamet, som er de som kan ting, bli skjermet og få jobbe i fred, så jeg måtte ikke forstyrre dem.. og samtidig fikk jeg "Kjeft" for å ikke være "På".. Så.. spør om hjelp og for guds skyld ikke sitt passiv, men for all del ikk forstyrr folk... Ble helt på gråten da, for hva pokker, liksom.. Det er galt at jeg ikke spør om hjelp og bruker lang tid på å finne ut ting selv, men samtidig så skal jeg ikke spørre om hjelp fra de som kan hjelpe..? 

Anonymkode: 75ce9...f0d

Huff, det høres så vondt ut! Synes det høres ut som du har vært veldig uheldig med arbeidsplasser også, alle stedene jeg har jobbet har jeg alltid spurt tusen spørsmål og blir svart høflig og hjelpsomt. Så det er ikke sikkert det er diagnosen din som er hovedproblemet ❤️ Har dessverre ingen råd, men synes du har fått noen fine i tråden hittil. Kan være greit å være litt mer åpen, særlig kanskje til å begynne med til en tillitsvalgt? Det er ikke sikkert du trenger så mye tilrettelegging, og det kan jo også hende at de synes det er mye bedre selv å måtte gi tydeligere beskjeder enn å få tusen spørsmål etterpå

Anonymkode: 52600...de1

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (På 1.3.2022 den 9.47):

Jeg har asperger (fått diagnosen i voksen alder), og jeg sliter en god del i arbeidslivet. 

Jeg sliter med å skjønne hva som forventes av meg. Jeg skjønner ikke hva oppgavene jeg får innebærer. På skolen var alt så konkret: Her er en ligning, finn x. Men i alle de tre jobbene jeg til nå har hatt, har jeg slitt voldsomt med å skjønne hva som forventes. "Se på denne saken". Hva innebærer det, da..? Jeg skjønner de vil jeg skal gjøre noe, men hva?

Jeg sliter med å kommunisere, og får ikke til å forklare at jeg ikke skjønner hva det er de vil jeg skal gjøre. Jeg bruker kjempelang tid på å klare å formulere et spørsmål, men så skjønner ikke noen hva jeg egentlig spør om, og jeg får ingenting ut av svaret. Jeg prøver spørre så konkret som mulig, men når jeg føler oppgaven er så vag at jeg ikke aner hva jeg skal spørre omgang, jeg føler bare et eneste stort "HÆ??" inne i hodet mitt, så er det veldig vanskelig å formulere det på en konkret måte. 

Jeg har alltid vært skoleflink, og har bare toppkarakterer, men arbeidslivet takler jeg ikke i det hele tatt  Det er så sårt og fortvilende. Jeg vil jo være flink!

Nå har jeg null mestringsfølelse, og alt er bare en vond klump av angst og fortvilelse. Jeg får irriterte tilbakemeldinger fra sjefen på at jeg ikke leverer og ikke gjør jobben min, men jeg prøver fortvilet forumlere at jeg skjønner ikke hva jobben min ER! Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne på en oppgave, og jeg aner ikke hva som egentlig menes med oppgaven. "Du må bare spørre".. jammen, jeg prøver! 

Noen som har noen råd? Jeg er så lei meg

Anonymkode: 75ce9...f0d

Du kan prøve arbeid over nettet. Det finnes godt betalte stillinger hvor dette er mulig. Folk med aspergers har evner som gjør at de passer til dette. Men da må du også finne en løsning slik at du ikke blir ensom.

[AnonymBruker]

Michaelhe skrev (8 minutter siden):

Du kan prøve arbeid over nettet. Det finnes godt betalte stillinger hvor dette er mulig. Folk med aspergers har evner som gjør at de passer til dette. Men da må du også finne en løsning slik at du ikke blir ensom.

Hvordan løser det problemer mitt? Jeg må jo fremdeles gjøre arbeidsoppgaver, og forstå hva de egentlig er. 

Jeg har sittet på nærmest 100% hjemmekontor de siste to årene (var noen få ganger fysisk på jobb i høst), så jeg sitter allerede hjemme og jobber. 

Anonymkode: 75ce9...f0d

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan løser det problemer mitt? Jeg må jo fremdeles gjøre arbeidsoppgaver, og forstå hva de egentlig er. 

Jeg har sittet på nærmest 100% hjemmekontor de siste to årene (var noen få ganger fysisk på jobb i høst), så jeg sitter allerede hjemme og jobber. 

Anonymkode: 75ce9...f0d

Hva er yrket ditt? Jeg tenkte at du da fikk ro til å jobbe. Så var ihvertfall inntekten sikret. Så kunne du jobbe med det sosiale uten at de to blandes? Du vil aldri miste inntekten din, selv om sjefen eller kolleger var ubehagelig.

Endret 3. mars 2022 av Michaelhe

[AnonymBruker]

Michaelhe skrev (2 minutter siden):

Hva er yrket ditt? Jeg tenkte at du da fikk ro til å jobbe. Så var ihvertfall inntekten sikret. Så kunne du jobbe med det sosiale uten at de to blandes? Du vil aldri miste inntekten din, selv om sjefen var ubehagelig.

Som skrevet, jeg er programmerer. Det er å skjønne arbeidsoppgavene mine som er hovedproblemet mitt. Det sosiale går greit.

Anonymkode: 75ce9...f0d