Veldig sensetiv mann eller meg?

[AnonymBruker]

Samboeren min er veldig sensetiv, han blir såret når jeg trekker meg unna og ikke ønsker å klemme han. Når jeg er usikker på han og føler det ikke er bra med oss der og da, da klarer jeg ikke nærhet. Jeg trenger tid. Ofte trekker jeg meg vekk når han vil klemme.

Når jeg sier direkte til han at jeg er irritert for noe, at jeg ikke syns noe er greit, da tar han ikke imot kritikken fordi det var for hardt for han å høre denne kritikken mot han. 

Kan det hende jeg er for direkte og litt for avisende i måten jeg reagerer på? Må jeg kansje si ting litt mer forsiktig og ikke avvise nærhet så brått?

Kansje jeg er for utålmodig og ikke orker å finpusse på alt. Kansje jeg burde det? Lurer på om jeg glemmer å tenke på at jeg må være mer forsiktig npr jeg snakker og avviser klemmer. Eller burde han tåle såpass?

Kjenner i kroppen at jeg ikke liker å være klissete og dikkedulle. Jeg vil bare si ting rett ut som jeg ikke liker og si nei uten forklaring npr jeg ikke bil klemme. Jeg orker ikke bruke mer tid enn nødvendig på det. Men børr man gjøre det? 

Anonymkode: 04dd6...e0e

[AnonymBruker]

Ja, han er sensitiv. Og du er i overkant det motsatte. Men det er vanlig i et forhold at partene har ulike behov. Dere må kommunisere disse behovene, og der du kanskje bør jobbe med å motta hans forsøk på nærhet uten å stadig trekke deg unna, så må han også akseptere at du er direkte og har mindre behov for kroppskontakt. Hvor lenge har dere vært sammen? Forholdet høres nytt ut. 

Anonymkode: 1e999...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Når jeg sier direkte til han at jeg er irritert for noe, at jeg ikke syns noe er greit, da tar han ikke imot kritikken fordi det var for hardt for han å høre denne kritikken mot han. 

Kan du gi et eksempel på hva du sier til han i en slik situasjon?

Anonymkode: 85320...5ab

[AnonymBruker]

Du virker kald når det kommer til følelser. Sliter du med å stole på folk?

Anonymkode: 0ceba...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du virker kald når det kommer til følelser. Sliter du med å stole på folk?

Anonymkode: 0ceba...5d3

Kansje jeg sliter med det ja. Aner ikke.  Jeg kan lett gråte da... 

Men når jeg ikke gråter da kan jeg virke direkte og utålmodig tror jeg? Det er det jeg lurer på, om jeg må tenke litt mer før jeg sier noe til han. Sånn at han ikke tar seg nær. Eller om det er han som krever ekstra behandling.

Anonymkode: 04dd6...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Samboeren min er veldig sensetiv, han blir såret når jeg trekker meg unna og ikke ønsker å klemme han. Når jeg er usikker på han og føler det ikke er bra med oss der og da, da klarer jeg ikke nærhet. Jeg trenger tid. Ofte trekker jeg meg vekk når han vil klemme.

Når jeg sier direkte til han at jeg er irritert for noe, at jeg ikke syns noe er greit, da tar han ikke imot kritikken fordi det var for hardt for han å høre denne kritikken mot han. 

Kan det hende jeg er for direkte og litt for avisende i måten jeg reagerer på? Må jeg kansje si ting litt mer forsiktig og ikke avvise nærhet så brått?

Kansje jeg er for utålmodig og ikke orker å finpusse på alt. Kansje jeg burde det? Lurer på om jeg glemmer å tenke på at jeg må være mer forsiktig npr jeg snakker og avviser klemmer. Eller burde han tåle såpass?

Kjenner i kroppen at jeg ikke liker å være klissete og dikkedulle. Jeg vil bare si ting rett ut som jeg ikke liker og si nei uten forklaring npr jeg ikke bil klemme. Jeg orker ikke bruke mer tid enn nødvendig på det. Men børr man gjøre det? 

Anonymkode: 04dd6...e0e

Skjønner ikke at han gidder å være sammen med en så kjip dame som deg. Du er bare kjip. 

Anonymkode: 62bd6...c37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Kan du gi et eksempel på hva du sier til han i en slik situasjon?

Anonymkode: 85320...5ab

Det kan være hva som helst. Men jeg er ferdig med det når jeg har sagt ifra, da er jeg glad og kjærlig med en gang igjen. Sitter aldri å tenker på negativitet, jeg får det ut.

Jeg elsker også klem og nærhet, men han er unormalt glad i det å klemme meg og holde fast rundt meg. 

(Viktig å si at jeg generelt stråler og er godhjertet og kjærlig ellers som person)

Men når det er noe jeg ikke liker så sier jeg ifra med en gang også er jeg ferdig med det.  Men det blir ikke han. Derfor lurer jeg på om jeg må tenke 2 ganger før jeg sier noe til han. Så slipper jeg diskusjon eller at han reagerer så mye og går i forsvar og blir såret. 

Her er noen ting jeg sier:

"Ååhh, kan du slutte å snakke midt i programmet, jeg hører ikke hva de sier"

"Nei, det vil jeg ikke"

"Offf au!!, det er vondt når du gjør det der"

"Ikke ta på meg der !"

"Jeg klarer ikke å kommunisere når du er oppe og jeg er nede, da må du komme ned til meg eller ringe meg hvis du skal snakke med meg"

"Hysj, jeg leser noe"

"Nei, jeg orker ikke spise frokost nå"

"Dine følelser er ditt ansvar, ikke mitt, jeg orker ikke høre på deg når du snakker på den måten til meg"

"Jeg orker ikke snakke nå, jeg må løpe på do"

"Kan du slutte å lage de lydene?"

"Slutt å spark med bena, jeg får ikke sove"

"Kan du la meg være i fred?"

"Nei"

"Ja"

"Orker ikke svare på det akkurat nå"

"Vent litt..."

 

 

 

Anonymkode: 04dd6...e0e

[AnonymBruker]

Tja, på en annen måten så tenker jeg at du kanskje er nærtagen når du avviser han sånn, men kanskje dere bare ikke er kompatible på den måten. 

Anonymkode: 68527...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan være hva som helst. Men jeg er ferdig med det når jeg har sagt ifra, da er jeg glad og kjærlig med en gang igjen. Sitter aldri å tenker på negativitet, jeg får det ut.

Jeg elsker også klem og nærhet, men han er unormalt glad i det å klemme meg og holde fast rundt meg. 

(Viktig å si at jeg generelt stråler og er godhjertet og kjærlig ellers som person)

Men når det er noe jeg ikke liker så sier jeg ifra med en gang også er jeg ferdig med det.  Men det blir ikke han. Derfor lurer jeg på om jeg må tenke 2 ganger før jeg sier noe til han. Så slipper jeg diskusjon eller at han reagerer så mye og går i forsvar og blir såret. 

Her er noen ting jeg sier:

"Ååhh, kan du slutte å snakke midt i programmet, jeg hører ikke hva de sier"

"Nei, det vil jeg ikke"

"Offf au!!, det er vondt når du gjør det der"

"Ikke ta på meg der !"

"Jeg klarer ikke å kommunisere når du er oppe og jeg er nede, da må du komme ned til meg eller ringe meg hvis du skal snakke med meg"

"Hysj, jeg leser noe"

"Nei, jeg orker ikke spise frokost nå"

"Dine følelser er ditt ansvar, ikke mitt, jeg orker ikke høre på deg når du snakker på den måten til meg"

"Jeg orker ikke snakke nå, jeg må løpe på do"

"Kan du slutte å lage de lydene?"

"Slutt å spark med bena, jeg får ikke sove"

"Kan du la meg være i fred?"

"Nei"

"Ja"

"Orker ikke svare på det akkurat nå"

"Vent litt..."

 

 

 

Anonymkode: 04dd6...e0e

Du sier ikke noe galt. Alle dine utsagn som du skrev her er helt normale utsagn.

Jeg reagerer på at han gjør ting som gjør vondt for deg og at han sparker og at han snakker til deg på en negativ måte.

Hva gjør han når han gjør noe som gjør vondt for deg?

I hvilke sammenhenger sparker han og sparker han mot deg (vold)?

Snakker han nedsettende til deg de gangene du sier dette? "Dine følelser er ditt ansvar, ikke mitt, jeg orker ikke høre på deg når du snakker på den måten til meg"

Anonymkode: 85320...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men når det er noe jeg ikke liker så sier jeg ifra med en gang også er jeg ferdig med det.  1) Men det blir ikke han. Derfor lurer jeg på 2) om jeg må tenke 2 ganger før jeg sier noe til han. Så slipper jeg diskusjon eller at 3) han reagerer så mye og går i forsvar og blir såret. 

1) Hvordan er han når han ikke blir ferdig med det? Er han sur og sint i lang tid?

2) Da blir du gående som på eggeskall, og det er ikke bra for deg.

3) Han har vanskelig for å innrømme feil og å ta imot kritikk? Kan han ha en del narssisistiske trekk?

Jeg tror ikke at det er bra for deg å være sammen med han.

Anonymkode: 85320...5ab

[AnonymBruker]

Jeg er fullstendig avhengig av fysisk nærhet og bruker ofte teppe, puter, dyr, venner for ikke å overbelaste mannen min, men om han ikke hadde orket å kose litt hver dag, tror jeg ikke vi kunne vært sammen. Uten det klarer jeg ikke å føle meg elsket. Jeg synes han bør tåle at du sier ifra om ting (selv om noen av dine eksempler hørtes litt frekke ut med riktig tonefall), så må du tåle hans følelser. Men jeg skjønner ikke helt om du trenger tid uten nærhet når alt ikke er bra eller om du ikke er langsint og blir fort ferdig med ting? Jeg sliter med å forstå folk som er sure og trekker seg unna uten å ville fortelle hva som er galt og løse det. Det er mulig jeg er litt som mannen din.

Anonymkode: 5ca46...9df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men når det er noe jeg ikke liker så sier jeg ifra med en gang også er jeg ferdig med det.  Men det blir ikke han. Derfor lurer jeg på om jeg må tenke 2 ganger før jeg sier noe til han. Så slipper jeg diskusjon eller at han reagerer så mye og går i forsvar og blir såret. 

Hans reaksjon minner om oppførselen til en tidligere bekjent av meg. Han så på seg selv som feilfri. Han oppførte seg flere ganger dårlig mot meg og de gangene jeg sa fra til han og det hadde vært normalt at han hadde bedt meg om unnskyldning, så hadde han en svært unormal reaksjon: Han ble sint på meg og sa at han ikke hadde gjort noe galt og han sa at han var lei seg og han ga meg skyld for at han var lei seg og han ga seg ikke før jeg betrygget han om at han ikke hadde gjort noe galt. Heldigvis har jeg ingen kontakt med han lengre.

Anonymkode: 85320...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du sier ikke noe galt. Alle dine utsagn som du skrev her er helt normale utsagn.

Jeg reagerer på at han gjør ting som gjør vondt for deg og at han sparker og at han snakker til deg på en negativ måte.

Hva gjør han når han gjør noe som gjør vondt for deg?

I hvilke sammenhenger sparker han og sparker han mot deg (vold)?

Snakker han nedsettende til deg de gangene du sier dette? "Dine følelser er ditt ansvar, ikke mitt, jeg orker ikke høre på deg når du snakker på den måten til meg"

Anonymkode: 85320...5ab

Han sparker i søvne, ikke mot meg.

Når han gjør noe vondt, så er det bitte små ting, ikke noe vold sånn. Det kan være de gangene han klemmer meg og skjegget stikker, eller at han er klomsete i sexen.

Han kan snakke litt nedsettende ja og han går i forsvar, han kan gi meg lite stikk, svare imot, bruke litt små latter, og heve stemmen. Anstrengt litt som tyder på han er såret.

Derfor vil jeg lære meg å ikke såre han, slik at jeg slipper dette. Det kan jo være normalt at han stikker meg litt når han føler seg avvist? 

Jeg kan kansje virke avvisende når jeg sier slike kommentarer til han. Men skulle ønske han aksepterte at jeg er litt direkte men bak det hele så mener jeg bare godt. Men jeg kan kansje lære meg å svare han litt mer kjærlig hvis han er sårbar.

Anonymkode: 04dd6...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hans reaksjon minner om oppførselen til en tidligere bekjent av meg. Han så på seg selv som feilfri. Han oppførte seg flere ganger dårlig mot meg og de gangene jeg sa fra til han og det hadde vært normalt at han hadde bedt meg om unnskyldning, så hadde han en svært unormal reaksjon: Han ble sint på meg og sa at han ikke hadde gjort noe galt og han sa at han var lei seg og han ga meg skyld for at han var lei seg og han ga seg ikke før jeg betrygget han om at han ikke hadde gjort noe galt. Heldigvis har jeg ingen kontakt med han lengre.

Anonymkode: 85320...5ab

Ps. han ba meg aldri om unnskyldning. Det endte med at jeg måtte be han om unnskyldning for å ha sagt fra til han om at han hadde gjort noe galt mot meg ...Håpløst.

Anonymkode: 85320...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han sparker i søvne, ikke mot meg.

Når han gjør noe vondt, så er det bitte små ting, ikke noe vold sånn. Det kan være de gangene han klemmer meg og skjegget stikker, eller at han er klomsete i sexen.

Han kan snakke litt nedsettende ja og han går i forsvar, han kan gi meg lite stikk, svare imot, bruke litt små latter, og heve stemmen. Anstrengt litt som tyder på han er såret.

Derfor vil jeg lære meg å ikke såre han, slik at jeg slipper dette. Det kan jo være normalt at han stikker meg litt når han føler seg avvist? 

Jeg kan kansje virke avvisende når jeg sier slike kommentarer til han. Men skulle ønske han aksepterte at jeg er litt direkte men bak det hele så mener jeg bare godt. Men jeg kan kansje lære meg å svare han litt mer kjærlig hvis han er sårbar.

Anonymkode: 04dd6...e0e

Det er bra at det ikke er fysisk vold.

Jeg synes ikke at det er normalt at han snakker nedsettende til deg og kommer med stikk: Det er faktisk psykisk mishandling og psykisk mishandling er ofte mer skadelig enn fysisk mishandling.

Har dere vært kjærester og bodd sammen i lang tid?

Har han alltid vært slik mot deg eller endret han seg på et tidspunkt?

Anonymkode: 85320...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er fullstendig avhengig av fysisk nærhet og bruker ofte teppe, puter, dyr, venner for ikke å overbelaste mannen min, men om han ikke hadde orket å kose litt hver dag, tror jeg ikke vi kunne vært sammen. Uten det klarer jeg ikke å føle meg elsket. Jeg synes han bør tåle at du sier ifra om ting (selv om noen av dine eksempler hørtes litt frekke ut med riktig tonefall), så må du tåle hans følelser. Men jeg skjønner ikke helt om du trenger tid uten nærhet når alt ikke er bra eller om du ikke er langsint og blir fort ferdig med ting? Jeg sliter med å forstå folk som er sure og trekker seg unna uten å ville fortelle hva som er galt og løse det. Det er mulig jeg er litt som mannen din.

Anonymkode: 5ca46...9df

Ja, tonefallet mitt kan bli kvass der og da, men jeg er greit humør på sekundet etterpå. Men ikke hvis han skal reagere og gå i forsvar. Da blir jeg irritert. Derfor lurer jeg på om det er meg som må snakke litt mer utfyllende til han.

Han kan missforstå ting også, tolke feil. Jeg har begynt å bli litt mer tålmodig nå og sier "Jeg mente ikke sånn og sånn, jeg mente bare sånn" også sier han "Men du sa sånn" og da sier jeg "Ja men jeg mente det ikke sånn" en gang til. Han får tårer når jeg sier fine ting til han og blir litt voldsom "ååå så god du er! Du er snill og god som sier så fine ord!" og det syns jeg er litt ekkelt... Vet ikke koffor. For mye på en måte. 

 

Jeg liker også nærhet veldig godt. Men de gangene han vil klemme og ha nærhet når jeg ikke vil ha det virker klengete. Jeg tror faktisk det er de gangene jeg er kjenner for å trekke meg bort og han kan føle det og bli desperat.

Jeg lurer på om han har problemer med avvis ing eller noe. Tolker ting feil som avvisning.

Anonymkode: 04dd6...e0e

[AnonymBruker]

Kanskje denne snutten kan hjelpe deg å forstå dinamikken deres.

 

Anonymkode: 0ceba...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er bra at det ikke er fysisk vold.

Jeg synes ikke at det er normalt at han snakker nedsettende til deg og kommer med stikk: Det er faktisk psykisk mishandling og psykisk mishandling er ofte mer skadelig enn fysisk mishandling.

Har dere vært kjærester og bodd sammen i lang tid?

Har han alltid vært slik mot deg eller endret han seg på et tidspunkt?

Anonymkode: 85320...5ab

Han viste meg den delen av seg gradvis mer og mer. Vi har vært samboer i 9 år.

Det er likefør jeg drar ifra han nå, men jeg ønsker jo virkelig få det til å fungere. Men bå blir det ønske mindre og mindre for meg og snart er dette dødt. Men jeg vil vite at jeg prøvde mitt beste før jeg tar beslutningen.

Jeg lurer på om jeg kan være litt for avvisende og at jeg ikke setter sunde grenser, kansje jeg også burde gjøre mer for han.

Det er mye greier, men kansje jeg må lytte mer til det han føler og møte følelsene hans bedre. 

Alle har følelser og det kan hende han trenger noe, men at han sliter litt med å kommunisere det frem. Kansje jeg børr vise mer interesse for hva han føler. Tror ikke jeg er så god på det. 

 

Anonymkode: 04dd6...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, tonefallet mitt kan bli kvass der og da, men jeg er greit humør på sekundet etterpå. Men ikke hvis han skal reagere og gå i forsvar. Da blir jeg irritert. Derfor lurer jeg på om det er meg som må snakke litt mer utfyllende til han.

Han kan missforstå ting også, tolke feil. Jeg har begynt å bli litt mer tålmodig nå og sier "Jeg mente ikke sånn og sånn, jeg mente bare sånn" også sier han "Men du sa sånn" og da sier jeg "Ja men jeg mente det ikke sånn" en gang til. Han får tårer når jeg sier fine ting til han og blir litt voldsom "ååå så god du er! Du er snill og god som sier så fine ord!" og det syns jeg er litt ekkelt... Vet ikke koffor. For mye på en måte. 

 

Jeg liker også nærhet veldig godt. Men de gangene han vil klemme og ha nærhet når jeg ikke vil ha det virker klengete. Jeg tror faktisk det er de gangene jeg er kjenner for å trekke meg bort og han kan føle det og bli desperat.

Jeg lurer på om han har problemer med avvis ing eller noe. Tolker ting feil som avvisning.

Anonymkode: 04dd6...e0e

Jeg synes ikke det bare er du som skal endre deg, men kan du si ordene du pleier, men uten krasst tonefall f.eks.? Det er sikkert lett for meg å si som ikke skjønner vitsen, men kanskje vanskeligere å gjennomføre for en som er vant til det. Så ville jeg sikkert ta tak i en situasjon som oppstår og bruke den for at han kan analysere hvorfor han reagerer som han gjør, og hva han ellers hadde ønsket, og du kan være tydelig på hva det gjør med deg. Jeg tror han bør tåle dine utfall, men at du ikke trenger å være "slem" eller avvisende uten forklaring. Men igjen er nok dette mine teorier som ikke nødvendigvis passer inn hos dere.

Anonymkode: 5ca46...9df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han viste meg den delen av seg gradvis mer og mer. Vi har vært samboer i 9 år.

Det er likefør jeg drar ifra han nå, men jeg ønsker jo virkelig få det til å fungere. Men bå blir det ønske mindre og mindre for meg og snart er dette dødt. Men jeg vil vite at jeg prøvde mitt beste før jeg tar beslutningen.

Jeg lurer på om jeg kan være litt for avvisende og at jeg ikke setter sunde grenser, kansje jeg også burde gjøre mer for han.

Det er mye greier, men kansje jeg må lytte mer til det han føler og møte følelsene hans bedre. 

Alle har følelser og det kan hende han trenger noe, men at han sliter litt med å kommunisere det frem. Kansje jeg børr vise mer interesse for hva han føler. Tror ikke jeg er så god på det. 

 

Anonymkode: 04dd6...e0e

Har han vist seg til å være sykelig sjalu, ahar du lov å ha venner av det motsatte kjønn?

Anonymkode: 0ceba...5d3