Seperasjonsangst

[AnonymBruker]

Baby har alltid hatt mor som «favoritt», men plutselig kicket seperasjonsangsten inn for alvor hos mini som nå er 11 måneder. Sutring, hyl og skrik etter mamma, slett ikke lett for en far i permisjon. Tips eller råd til hvordan vi kan håndtere denne fasen best mulig?

Anonymkode: e1aac...8cc

[AnonymBruker]

Uff, dere har min medfølelse! Det er ikke enkelt. Her er det motsatt, pappa er favoritten og barnet vil helst bæres av han hele tiden. Slitsomt for alle parter.

Skjer dette når mor er helt ute av rekkevidde også?

Anonymkode: 1fd28...062

[AnonymBruker]

Trøste og støtte, men ikke gi etter. 

"Jeg ser du vil til mamma nå. Det er ikke så rart, du er jo så glad i Mamma. Akkurat nå er det pappa som skal <hva det nå er dere skal>. Mamma kan lese bok for deg etter middag". 

Det går som regel i bølger hvem som er favoritten, men det går seg til. 

Anonymkode: da1dd...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Uff, dere har min medfølelse! Det er ikke enkelt. Her er det motsatt, pappa er favoritten og barnet vil helst bæres av han hele tiden. Slitsomt for alle parter.

Skjer dette når mor er helt ute av rekkevidde også?

Anonymkode: 1fd28...062

Gråt når jeg går, men det gir seg visst etter en liten stund. Er verst når baby skal legges for dupp og jeg er på jobb. Da er det vræling etter mamma  og flere runder oppkast..

Anonymkode: e1aac...8cc