hvorfor jobbe hardt og ha drømmer om man kan dø imorgen?

[AnonymBruker]

Jeg er en ung og frisk jente på 19 år med med mange drømmer. Jeg ønsker å reise verden rundt, studere sykepleie, oppleve kjærlighet, flere vennskap, fester  osv. MEN her er problemet mitt, jeg tenker ofte på døden. Dette er tankene som flyr i hodet mitt konstant: Hva om jeg mister en av mine kjære til døden? hva om jeg dør? eller hva om jeg blir lam, mister en kroppsdel, eller hva om jeg havner i en brann og får brannskader i ansiktet? Hvorfor skal man jobbe hardt for drømmene sine om alt kan gå i dass imorgen? Så da lurer jeg på, er det noen som klarer du å snu tankegangen min?  Eller er det noen som også har det sånn og som har noen tips?

Anonymkode: e4940...539

[Tone83]

Det kan jo hende det ikke går i dass i morgen, ri den bølgen du har:) 

[AnonymBruker]

Du er i den alderen der man begynner å se realiteter i livet, hvor begrenset og sårbart det egentlig er. Ikke noe spesielt eller unikt med dine tanker, de fleste får litt sånne tanker når man blir voksen. Man mister litt av naiviteten man hadde som barn og ungdom. Jeg tenker litt motsatt, hvorfor bekymre seg for alt som kan skje når det uansett kan være slutt i morgen? Og dersom du blir lam eller brannskadet, hjelper det om du ikke fulgte noen av drømmene dine først? Jeg var uheldig og ble ufør i 30-årene, men siden jeg hadde fulgt drømmen min og tatt den lange flotte utdannelsen som ga god jobb og lønn, har jeg nå en veldig høy uføretrygd. Så tusen takk til unge meg for at jeg fulgte den drømmen. Da slipper jeg fattigdom selv om jeg ikke klarte å jobbe mer. Jeg er heller ikke så veldig redd for døden, så sånn sett er jeg ikke så bekymret for dette og når det vil inntreffe. 

Anonymkode: d4b47...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Du er i den alderen der man begynner å se realiteter i livet, hvor begrenset og sårbart det egentlig er. Ikke noe spesielt eller unikt med dine tanker, de fleste får litt sånne tanker når man blir voksen. Man mister litt av naiviteten man hadde som barn og ungdom. Jeg tenker litt motsatt, hvorfor bekymre seg for alt som kan skje når det uansett kan være slutt i morgen? Og dersom du blir lam eller brannskadet, hjelper det om du ikke fulgte noen av drømmene dine først? Jeg var uheldig og ble ufør i 30-årene, men siden jeg hadde fulgt drømmen min og tatt den lange flotte utdannelsen som ga god jobb og lønn, har jeg nå en veldig høy uføretrygd. Så tusen takk til unge meg for at jeg fulgte den drømmen. Da slipper jeg fattigdom selv om jeg ikke klarte å jobbe mer. Jeg er heller ikke så veldig redd for døden, så sånn sett er jeg ikke så bekymret for dette og når det vil inntreffe. 

Anonymkode: d4b47...3f8

Takk for svar. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å slutte og tenke sånn, eller snu om tankegangen min?

 

Anonymkode: e4940...539

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en ung og frisk jente på 19 år med med mange drømmer. Jeg ønsker å reise verden rundt, studere sykepleie, oppleve kjærlighet, flere vennskap, fester  osv. MEN her er problemet mitt, jeg tenker ofte på døden. Dette er tankene som flyr i hodet mitt konstant: Hva om jeg mister en av mine kjære til døden? hva om jeg dør? eller hva om jeg blir lam, mister en kroppsdel, eller hva om jeg havner i en brann og får brannskader i ansiktet? Hvorfor skal man jobbe hardt for drømmene sine om alt kan gå i dass imorgen? Så da lurer jeg på, er det noen som klarer du å snu tankegangen min?  Eller er det noen som også har det sånn og som har noen tips?

Anonymkode: e4940...539

Du skal gjøre dette fordi høyst sannsynlig ikke skal dø i morgen 🙂 Hvor kjedelig blir ikke livet hvis alt skal settes til side i tilfelle...?

[Jensine]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er i den alderen der man begynner å se realiteter i livet, hvor begrenset og sårbart det egentlig er. Ikke noe spesielt eller unikt med dine tanker, de fleste får litt sånne tanker når man blir voksen. Man mister litt av naiviteten man hadde som barn og ungdom. Jeg tenker litt motsatt, hvorfor bekymre seg for alt som kan skje når det uansett kan være slutt i morgen? Og dersom du blir lam eller brannskadet, hjelper det om du ikke fulgte noen av drømmene dine først? Jeg var uheldig og ble ufør i 30-årene, men siden jeg hadde fulgt drømmen min og tatt den lange flotte utdannelsen som ga god jobb og lønn, har jeg nå en veldig høy uføretrygd. Så tusen takk til unge meg for at jeg fulgte den drømmen. Da slipper jeg fattigdom selv om jeg ikke klarte å jobbe mer. Jeg er heller ikke så veldig redd for døden, så sånn sett er jeg ikke så bekymret for dette og når det vil inntreffe. 

Anonymkode: d4b47...3f8

Hvis jeg skal dø om en uke vil jeg heller bruke denne uka på venner, god mat og drikke, brenne av sparepengene, enn å sitte oppe hver kveld og lese til eksamen - skjønner? 🙂 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Takk for svar. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å slutte og tenke sånn, eller snu om tankegangen min?

 

Anonymkode: e4940...539

Eneste tipset er vel å bare la tankene komme, tanker er ikke farlige. Det er ingenting sykt eller unormalt med dine tanker, men du trenger ikke å dyrke dem heller. Men å prøve å leve litt i nuet, fylle dagene med aktiviteter. Velge hva du følger i sosiale medier og hva du velger å lese til å være mer positive kontoer eller bøker. Kanskje istedenfor å tenke «hva er vitsen med å gjøre ting jeg har lyst til dersom jeg dør i morgen», prøve å snu det til «jeg må gripe sjansen til å gjøre gøye og viktige ting NÅ, for hvem vet hva framtiden bringer». Men også innfinne seg med at man bare er et menneske, et av mange. Ditt liv trenger ikke være ekstraordinært. Ta en dag av gangen liksom. Jeg syns det er befriende å ikke føle at jeg er så viktig i den store sammenhengen. I din alder er det kanskje å bestemme seg for hva man vil studere. Det er spennende å bli student, få nye venner, kanskje kjæreste. Deretter er det jo arbeidslivet, kanskje få barn og med det kommer jo et større ansvar og for mange, en større mening. Ferier, reiser, kjæledyr. Mye fint å fylle livet med:) 

Anonymkode: d4b47...3f8

[AnonymBruker]

Ja, vi skal alle dø en dag. Kanskje havner jeg i en ulykke i morgen. Men kanskje gjør jeg ikke. Kanskje dør jeg om f.eks åtte år. Skal jeg da sitte i åtte år og gjøre ingenting og bare vente på å dø? Eller skal jeg leve og kose meg i åtte år før jeg dør?

Anonymkode: 7d263...a8b

[AnonymBruker]

Jensine skrev (3 minutter siden):

Hvis jeg skal dø om en uke vil jeg heller bruke denne uka på venner, god mat og drikke, brenne av sparepengene, enn å sitte oppe hver kveld og lese til eksamen - skjønner? 🙂 

Da er vi nok ganske ulike, jeg er mindre impulsiv. Har med sannsynlighet å gjøre. Hadde jeg hatt terminal kreft hadde jeg muligens tenkt som deg. Men jeg er enig i at det er viktig å ha et liv mens man studerer. Finne tid til venner, fest og god mat. Men jeg finner også lykke i å mestre eksamen og drømme om et yrke jeg virkelig ønsker.

Anonymkode: d4b47...3f8

[Paulinetta]

En dag skal du dø, men alle andre dager skal du leve. 

[Jensine]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da er vi nok ganske ulike, jeg er mindre impulsiv. Har med sannsynlighet å gjøre. Hadde jeg hatt terminal kreft hadde jeg muligens tenkt som deg. Men jeg er enig i at det er viktig å ha et liv mens man studerer. Finne tid til venner, fest og god mat. Men jeg finner også lykke i å mestre eksamen og drømme om et yrke jeg virkelig ønsker.

Anonymkode: d4b47...3f8

Jeg planlegger for fremtiden selv, syns bare svaret ditt var litt korttenkt og at du var nedlatende mot ts og unnlot å ta problemstillingen på alvor. Det var jo litt tilfeldig at du ble syk eller skadet etter at du landet jobben som ga deg god trygd. Kunne skjedd rett før siste eksamen og. 

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en ung og frisk jente på 19 år med med mange drømmer. Jeg ønsker å reise verden rundt, studere sykepleie, oppleve kjærlighet, flere vennskap, fester  osv. MEN her er problemet mitt, jeg tenker ofte på døden. Dette er tankene som flyr i hodet mitt konstant: Hva om jeg mister en av mine kjære til døden? hva om jeg dør? eller hva om jeg blir lam, mister en kroppsdel, eller hva om jeg havner i en brann og får brannskader i ansiktet? Hvorfor skal man jobbe hardt for drømmene sine om alt kan gå i dass imorgen? Så da lurer jeg på, er det noen som klarer du å snu tankegangen min?  Eller er det noen som også har det sånn og som har noen tips?

Anonymkode: e4940...539

Du jobber ikke hardt og mister drømmene dine for så å dø i morgen, du jobber hardt og oppfyller drømmene dine fordi du sannsynligvis IKKE dør i morgen. Slutter du å jobbe og å ikke lever ut drømmene dine for så å finne ut at du ikke døde men blir 100 år sittende på bar bakke uten å ha opplevd noen verdens ting, DA vil du angre mer enn noe.