Holder på å rævkjører forholdet mitt fordi jeg har (muligens narsissistiske?) dagdrømmerls

[AnonymBruker]

Håper jeg kan skrive her og få konstruktive svar, uten å bli bombardert med frekke kommentarer. Det her er et legit problem i hverdagen min, og jeg er ganske rådvill og desperat etter hjelp og råd.

Jeg deler livet med en helt fantastisk kjæreste på fjerde året. Jeg vet med garanti at han er mange damers drøm; snill, god, omsorgsfull, forståelsesfull, åpen og ærlig uten noe lurerier, han trener og ser bra ut, viser fysisk kjærlighet, og er bare helt ekstremt god.

Så har vi meg; sur og nebbete har blitt det siste året. Jeg har alltid vært en dagdrømmer, og drømmene går ut på alt jeg ser for meg jeg skulle tenkt meg å gjøre. F.eks nå under ukraina-krisen kunne jeg tenkt meg å dratt ned å hjelpe. Jeg sitter og fantaserer, og jeg er alltid helten i disse dagdrømmene. (Jeg har foresten militær bakgrunn). Jeg hører musikk som forsterker følelsene jeg har rundt en fantasi, om det gir mening? Altså, jeg vet at det er noe forferdelig galt med meg, men hva?

Dagdrømmene går så og si utelukkende ut på fantasier hvor jeg er helten, samme hva det er. Og jeg klarer alltid å finne musikk som forsterker følelsene.

Musikk er også et problem. Jeg har til dags dato å finne noen som opplever musikk som meg selv. Det er faktisk så komplekst at jeg ikke får til å beskrive dette med ord. Men jeg kjenner det langt inn i ryggmargen, og når det skjer, så påvirker det hele humøret mitt. 
Nå begynner dette altså å tære på forholdet mitt, da disse "episodene" gjør at jeg begynner å betvile forholdet mitt. Selv om jeg innerst inne vet jeg hadde blitt knust om det ble slutt. 
 

Hva pokkern er det som feiler meg?? Hilsen kvinne 33. (Uten barn).

Anonymkode: af80a...628

[AnonymBruker]

Gikk fort med overskriften ser jeg🙄

*dagdrømmer 

Anonymkode: af80a...628

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Håper jeg kan skrive her og få konstruktive svar, uten å bli bombardert med frekke kommentarer. Det her er et legit problem i hverdagen min, og jeg er ganske rådvill og desperat etter hjelp og råd.

Jeg deler livet med en helt fantastisk kjæreste på fjerde året. Jeg vet med garanti at han er mange damers drøm; snill, god, omsorgsfull, forståelsesfull, åpen og ærlig uten noe lurerier, han trener og ser bra ut, viser fysisk kjærlighet, og er bare helt ekstremt god.

Så har vi meg; sur og nebbete har blitt det siste året. Jeg har alltid vært en dagdrømmer, og drømmene går ut på alt jeg ser for meg jeg skulle tenkt meg å gjøre. F.eks nå under ukraina-krisen kunne jeg tenkt meg å dratt ned å hjelpe. Jeg sitter og fantaserer, og jeg er alltid helten i disse dagdrømmene. (Jeg har foresten militær bakgrunn). Jeg hører musikk som forsterker følelsene jeg har rundt en fantasi, om det gir mening? Altså, jeg vet at det er noe forferdelig galt med meg, men hva?

Dagdrømmene går så og si utelukkende ut på fantasier hvor jeg er helten, samme hva det er. Og jeg klarer alltid å finne musikk som forsterker følelsene.

Musikk er også et problem. Jeg har til dags dato å finne noen som opplever musikk som meg selv. Det er faktisk så komplekst at jeg ikke får til å beskrive dette med ord. Men jeg kjenner det langt inn i ryggmargen, og når det skjer, så påvirker det hele humøret mitt. 
Nå begynner dette altså å tære på forholdet mitt, da disse "episodene" gjør at jeg begynner å betvile forholdet mitt. Selv om jeg innerst inne vet jeg hadde blitt knust om det ble slutt. 
 

Hva pokkern er det som feiler meg?? Hilsen kvinne 33. (Uten barn).

Anonymkode: af80a...628

Har aldri sett noen beskrive meg så godt. Jeg har det nøyaktig likedann. 

Anonymkode: 3501f...e4f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Har aldri sett noen beskrive meg så godt. Jeg har det nøyaktig likedann. 

Anonymkode: 3501f...e4f

Seriøst? Trodde jeg var helt alene om dette. Godt å høre det er flere, samtidig ikke. Vanskelig å finne trivsel i hverdagen som blir så grå og kjedlig, når man har så fargerike fantasier. Ts

Anonymkode: af80a...628

[AnonymBruker]

Jeg har drevet mye med dagdrømming selv der jeg er helten men har aldri begynt å tvile på forholdet mitt av den grunn. 

Er det fordi du ønsker å reise rundt å hjelpe osv at du tviler på forholdet eller hva er det egentlig? 

Mange opplever jo den "gresset er grønnere" tankegangen som ofte ender i brudd. 

Hadde gresset egentlig vært grønnere om du fikk gjort disse tingene? 

Kanskje du burde oppsøke en profesjonell for å få orden på disse tankene. Dagdrømming i seg selv er jo ikke farlig men hvis det går utover livet ditt er det noe du burde få sjekket. Det ligger nok noe bak alle disse tankene og det å få sortert og forklart hvorfor det skjer kan hjelpe mye. 

Får ikke inntrykk av at du er en dårlig person eller alvorlig psykisk syk men mulig du bare A4 livet ikke er så bra som du skulle ønske. 

Hva sier partneren din om dette? Snakker dere om det sånn helt åpent? 

Anonymkode: 1c9eb...69b

[Cuntzilla]

Du mener det er noe forferdelig galt med deg som dagdrømmer og elsker musikk?

Det er jo helt fullstendig normalt. 

Hvordan går det utover forholdet ditt mener du? 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke lege, men du høres ikke narsissistisk ut😅 Jeg delte livet med en med den diagnosen i noen år, og det var pittelitt mer enn drømmer om å være en helt og musikalske evner. 
Kan du ha hormoner i ubalanse? Prøv å sjekk det ut.

Om du har noe som helst, høres det mer ut som et aldri så pittelite snev av noe på autismespekterer… noe vi nesten alle har på den ene eller andre måten, du kanskje litt mer enn andre😅

Anonymkode: 15122...54f

[AnonymBruker]

Du kan jo lese litt om «maladaptive daydreaming» og se om du synes det passer deg? Det kan jo være et sted å begynne for å lære mer - du er i alle fall ikke alene om å ha dagdrømmer som tar mye plass i livet. 

Til en viss grad tror jeg det er helt vanlig og ufarlig å dagdrømme. Du er neppe den første som dagdrømmer om deg selv som helten i historien og så videre. Men det er klart at det er et problem om du hele tiden drømmer om å være et annet sted enn sammen med kjæresten din, og tar det ut på han at fantasiene dine ikke er ekte. 

Da tenker jeg det høres ut som noe man bør snakke med en psykolog om ❤️

Anonymkode: 83239...220

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som du har noen grandiose, narsissistiske trekk, kombinert med en tendens til verdensfjern eskapisme. Det er imidlertid neppe noen fullbods narsissister som har den graden av selvinnsikt, som du later til å ha.

Anonymkode: 7c224...5c7

[cerruti]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg har til dags dato å finne noen som opplever musikk som meg selv. Det er faktisk så komplekst at jeg ikke får til å beskrive dette med ord.

Må si meg enig i det. Jeg savner å ha en partner som jeg kan dele den med. 

[AnonymBruker]

Fikk du lite oppmerksomhet da du var liten/ yngre? Jeg dagdrømmer om å gi ut bok som alle digger. Tenker det har sammenheng med behov for å hevde seg/ «se meg»! 

Anonymkode: cfb57...0a7

[AnonymBruker]

Jeg kan og være sånn med musikk. Jeg hører alle toner og instrumenter, alle stemmer og det går helt inn i margen på meg. Jeg kan nok og ha tendensene du har med dagdrømming, bare i mindre skala hvis jeg skal dømme dine ut fra historien din om Ukraina. Hos meg er de mer på at jeg vil hjelpe alle som trenger det. Redde alle som trenger det. Litt i gata med white knight syndrome, bare ikke på det punktet at de skal bli avhengig av meg eller være evig takknemlige.

hos meg bunner det nok mye at jeg er vokst opp med en mor som slet psykisk. Hele livet har jeg måtte være selvstendig og moden, hjelpe andre og sette meg selv til side. Så det er barndommen som kommer igjen i dagdrømmene. 

Anonymkode: 111a5...748

[Polyester]

Men hvorfor er du sur og nebbete? Du skriver ikke noe om det, bare at du er det.

Å dagdrømme er normalt. Da jeg var ungdom gjorde jeg det hele tiden. Levde nesten mer inni enn utenfor hodet mitt. Som voksen ble jeg tvunget til å forholde meg mer til andre ting enn bare å drømme, så det var en vane som forsvant litt. Dagdrømmer innimellom fortsatt, men ikke så mye og tar ikke drømmene på alvor.

Å være særdeles interessert i musikk og å elske å lytte til musikk er også veldig vanlig, men det kan virke som det ikke er så mange som deler opplevelsen din av musikk om du ikke har så mange musikkinteresserte rundt deg. Lyder påvirker hjernen på mange måter og å føle musikk nesten fysisk på og i kroppen er også normalt, mange opplever det.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Håper jeg kan skrive her og få konstruktive svar, uten å bli bombardert med frekke kommentarer. Det her er et legit problem i hverdagen min, og jeg er ganske rådvill og desperat etter hjelp og råd.

Jeg deler livet med en helt fantastisk kjæreste på fjerde året. Jeg vet med garanti at han er mange damers drøm; snill, god, omsorgsfull, forståelsesfull, åpen og ærlig uten noe lurerier, han trener og ser bra ut, viser fysisk kjærlighet, og er bare helt ekstremt god.

Så har vi meg; sur og nebbete har blitt det siste året. Jeg har alltid vært en dagdrømmer, og drømmene går ut på alt jeg ser for meg jeg skulle tenkt meg å gjøre. F.eks nå under Musikk er også et problem. Jeg har til dags dato å finne noen som opplever musikk som meg selv. Det er faktisk så komplekst at jeg ikke får til å beskrive dette med ord. Men jeg kjenner det langt inn i ryggmargen, og når det skjer, så påvirker det hele humøret mitt. 

Anonymkode: af80a...628

Mange opplever at lyder og musikk fremkaller sterke og komplekse følelser, det kalles bl.a. asmr.

De fleste musikere opplever musikk intenst og komplekst. 

Anonymkode: 0b4f7...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vanskelig å finne trivsel i hverdagen som blir så grå og kjedlig, når man har så fargerike fantasier. Ts

Anonymkode: af80a...628

 Spørsmålet er heller hvorfor du ikke setter drømmene dine ut i live. Det finnes da mange muligheter til å hjelpe andre mennesker og gjøre en forskjell, og til å engasjere seg mer i musikk. 

Anonymkode: 0b4f7...58e

[AnonymBruker]

Du kan sammenlignes med Putin. Han ønsker makt og drømmer om makt. Der han er den store helten.

Du har grandiose vrangforestillinger. Siden du også lar dette påvirke livet ditt utenom drømmene.

Anonymkode: 76e32...1bb

[AnonymBruker]

Ingenting vet det du beskriver virker unormalt. Jeg elsker musikk, og er i tillegg ekstremt introspektiv. Når jeg hører på musikk er jeg HELT borte, og langt inne i en fantasi. Spesielt filmmusikk er jeg glad i, og det er jo fordi den også er knyttet opp til noe konkret, visuelt.

Jeg synes heller det er pussig at du tror du er "alene" om dette. Og jeg ser ikke hvorfor det skal gjøre deg sur og nebbete mot mannen din.

Anonymkode: 0fec2...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Håper jeg kan skrive her og få konstruktive svar, uten å bli bombardert med frekke kommentarer. Det her er et legit problem i hverdagen min, og jeg er ganske rådvill og desperat etter hjelp og råd.

Jeg deler livet med en helt fantastisk kjæreste på fjerde året. Jeg vet med garanti at han er mange damers drøm; snill, god, omsorgsfull, forståelsesfull, åpen og ærlig uten noe lurerier, han trener og ser bra ut, viser fysisk kjærlighet, og er bare helt ekstremt god.

Så har vi meg; sur og nebbete har blitt det siste året. Jeg har alltid vært en dagdrømmer, og drømmene går ut på alt jeg ser for meg jeg skulle tenkt meg å gjøre. F.eks nå under ukraina-krisen kunne jeg tenkt meg å dratt ned å hjelpe. Jeg sitter og fantaserer, og jeg er alltid helten i disse dagdrømmene. (Jeg har foresten militær bakgrunn). Jeg hører musikk som forsterker følelsene jeg har rundt en fantasi, om det gir mening? Altså, jeg vet at det er noe forferdelig galt med meg, men hva?

Dagdrømmene går så og si utelukkende ut på fantasier hvor jeg er helten, samme hva det er. Og jeg klarer alltid å finne musikk som forsterker følelsene.

Musikk er også et problem. Jeg har til dags dato å finne noen som opplever musikk som meg selv. Det er faktisk så komplekst at jeg ikke får til å beskrive dette med ord. Men jeg kjenner det langt inn i ryggmargen, og når det skjer, så påvirker det hele humøret mitt. 
Nå begynner dette altså å tære på forholdet mitt, da disse "episodene" gjør at jeg begynner å betvile forholdet mitt. Selv om jeg innerst inne vet jeg hadde blitt knust om det ble slutt. 
 

Hva pokkern er det som feiler meg?? Hilsen kvinne 33. (Uten barn).

Anonymkode: af80a...628

Jeg levde mange år av livet mitt i disse dagdrømmene, musikk ble som en fysisk følelse som forsterket det helt ekstremt, det gjorde nesten hele bildet levende. Skjønner veldig VELDIG godt hvordan du har det, og det er et kjempestort steg å være klar over det.

Sjekk opp maladaptive daydreaming, jeg gjorde det fordi jeg hadde en veldig dårlig oppvekst og de sterke drømmene var en direkte flykt fra de problemene jeg hadde. 

Jeg har jobbet veldig mye med å ikke drømme de drømmene, livet føles nesten grått og kjedelig i forhold til hva som foregikk i huet mitt før haha, men det er rolig og det er en fred. Men med en gang jeg har det dårlig, eller noe fælt eller stressende skjer som jeg egentlig ikke har lyst til å tenke på eller akseptere, så begynner det igjen. Jeg må være bevisst og hindre det.

 

Anonymkode: f4f4f...aa9

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt problemet ditt ts.  Du klarer jo å skille mellom virkelighet og dagdrømming. Ønsker du å slutte å dagdrømme så mye, er problemet at kjæresten din skal vite om dagdrømmene dine, eller er du  ikke så fornøyd med forholdet fordi om du vet at andre hadde trivdes sammen med typen din?

Jeg kjenner meg igjen i din type dagdrømming. Jeg voksne opp med omsorgssvikt og skapte meg tidlig min egen "verden", jeg hadde et bedre liv, var mer populær, penere, bedre likt osv i fantasien enn i virkeligheten. Men jeg har alltid skilt mellom fantasi og virkelighet. I perioder har jeg lurt på hvordan livet mitt hadde vært uten all dagdrømmingen min. Jeg er også helten i mine dagdrømmer. Jeg lurer oppriktig på hva personer som ikke dagdrømmer så mye som meg går rundt å tenker på. Hva de skal ha til middag, sex?

Jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse av opplevelsen av musikk, men jeg vet at opplevelsen av musikk, smak, og kunst kan være veldig ulik for person til person. Det er feks noen som ser musikk i farger. Dette kan du google. Kjæresten din kan sikkert sette pris på god musikk dersom han intereserer seg litt for musikk, men store sanseopplevelser eller sansesammenblandinger tror ikke jeg det er mulig å lære seg (men jeg er langt ifra noen ekspert på området, har bare lest et par artikkler på nettet).

Kan dun utdpe innlegget ditt ts?

 

Anonymkode: 16715...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg lurer oppriktig på hva personer som ikke dagdrømmer så mye som meg går rundt å tenker på. Hva de skal ha til middag, sex?

Anonymkode: 16715...f76

Vi tenker på ting vi oppnår i livet eller har planer om å gjøre. Steder vi har vært eller skal dra til, sex vi har hatt eller skal ha, jobb, venner, barn, husdyr, hobby og et sinnsykt bra restaurantmåltid vi har spist eller gleder oss til. På den gode idéen som kanskje kan bli virkelighet. På det interessante som sto i avisa. På boka vi kanskje skal gi ut. På om det nå er lov å danse og gå på konsert. Drømmer om en litt bedre jobb. Tenker på ferier vi har hatt eller vil ha. På smil på bussen eller butikken. På at det er på tide å vårrengjøre, og å feire bursdager og påske. På våren

Anonymkode: 0b4f7...58e