Dere som har barn med 5-6 år aldersforskjell - hvordan var overgangen?

[AnonymBruker]

Vi vurderer en til når mini blir litt større, da vil aldersforskjellen mellom barna bli 5-6 år.

Er litt usikker på dette med en til, da jeg hører at en føles som en, og to som ti.

Men stemmer dette med såpass stor aldersforskjell? Ser for meg to under 3, er ganske heftig. og det tror jeg helt ærlig ikke jeg hadde taklet. Men når største har blitt såpass stor, må det jo være mye lettere og overgangen kanskje føles litt mer overkommelig?

Eller tenker jeg helt feil her?

Anonymkode: 60c13...61e

[AnonymBruker]

Det blir ikke den unntakstilstanden det gjerne blir når en får to på under 3 år. Utfordringen kommer når man skal finne på noe, dra på ferier, aktiviteter etc når ungene har så store forskjeller i behov/ønsker. 

Anonymkode: 788d4...62d

[AnonymBruker]

Opplevde mye sjalusi og, etter at minste ble 2, var det litt utfordrende å finne ting som alle 4 kunne gjøre i helger og ferier som fenget begge to. Da eldste var mellom 12 og 19 var kontakten ganske dårlig mellom dem, men de er perlevenner nå som yngste har blitt 16. 

Anonymkode: 65dfe...d00

[AnonymBruker]

Overgangen er nok lettere, men som flere sier så mister man litt muligheten for det nære vennskapet før de er voksne da. Vi har 25 mnd mellom to jenter her og det er jo helt nydelig. De leker sammen hele dagen og stortrives med det. Veldig glad de er såpass tette, selv om det var slitsomt det første året, skal ikke si annet. Men det er vi ferdig med  Nå er de snart 4 og nettopp 6 år, så bare så praktisk at de liker de samme tingene og er opptatt av det samme. 

Men, hadde garantert være mye mindre slitsomt med en baby nå som eldste er 6 år ja, klart det! Hun ordner seg jo for det meste selv nå. Allikevel ville det nok bydd på mye sjalusi vil jeg tro. Feil alder å forvente at vennskap overtar foreldrenes rolle osv. Det kommer først mot tenårene, og i 5-6 års alder er de "store", men allikevel såpass små at det har veldig behov for bekreftelse av voksne på å være sett, hørt og ivaretatt. Tror ikke mi på 6 ville satt særlig pris på nytt søsken akkurat nå. Men lillesøster som "alltid har vært der" er jo bare en del av livet og nokså uproblematisk.

Alt har sine fordeler og ulemper. Tror det viktigste er at dere får barna når DERE vil ha de, uansett hvor gammelt det andre barnet er.

Anonymkode: 153aa...4bd

[AnonymBruker]

Vi fikk først to tette, og så fikk vi tredjemann seks år etter nummer to. Overgangen til tre var enkel, siden de to eldste klarte seg mye selv. Babytiden gikk som en lek i forhold til to tette (blytungt!). Men det var mer krevende fra ett år og oppover (dvs fra yngste begynte å gå). Barna hadde helt ulike behov, og vi måtte ofte dele oss. Nå er yngste fem, og det er fremdeles krevende å finne på noe som er gøy for både femåring og 13-åring, spesielt i helger og ferier. 

Anonymkode: 2d655...259

[AnonymBruker]

Her er det 6 år mellom mine 2, og det har vært veldig godt. Så da nummer 2 kom, så klarte jo eldste mye selv, og hun var opptatt med venner, og fritidsaktiviteter, startet på skolen da, og fikk flere venner. Så jeg fikk jo da virkelig kost mye med de begge, da de var babyer. I dag er de 15 og 21 år, og de har et veldig godt forhold, det har de hatt hele veien. Og selv om det er aldersforskjell, så har det gått veldig bra på alle ferier og aktiviteter vi gjør. Eldste har ofte fått ha med en venn, på aktiviteter. 

Anonymkode: 5d50b...672

[AnonymBruker]

Førstemann og andremann er det 15 måneder mellom. Veldig hektisk første 3 år. Etterpå veldig greit. Samme interesser,samme venner, samme vei til bhg, sluttet med bleier mer eller mindre på samme tid. De liker hverandre stortsett. Når er de 11 og 12 år,veldig selvstendige. Andremann og tredjemann er det 5 år mellom. Det har vært en fin barseltid. Jeg elsket det første året. Han er 5 år og jeg må passe på ham hele tiden nesten fordi de to større barnahakker på ham. De snakker og leker med ham som om han er like sterk, kødder med ham osv. Grenser med mobbing.

 

Ville valgt mindre avstand

Anonymkode: 91c4c...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2/28/2022 den 12.49):

Vi vurderer en til når mini blir litt større, da vil aldersforskjellen mellom barna bli 5-6 år.

Er litt usikker på dette med en til, da jeg hører at en føles som en, og to som ti.

Men stemmer dette med såpass stor aldersforskjell? Ser for meg to under 3, er ganske heftig. og det tror jeg helt ærlig ikke jeg hadde taklet. Men når største har blitt såpass stor, må det jo være mye lettere og overgangen kanskje føles litt mer overkommelig?

Eller tenker jeg helt feil her?

Anonymkode: 60c13...61e

Har 2 tette. For oss er det perfekt. Og de får mye mye mer utnytte av hverandre. Til vanlig, på ferie og ellers. Blir for stor alderforskjell for oss. Ser det på mange andre og.. Gå i badeland eller fornøyelsespark. En vil der og den andre der. Og slites mellom 2. Hele tiden. En vil på lekeplassen og for en annen er det helt uaktuelt.. Men det er bare sånn jeg har sett på de rundt meg da..

Kino, aldersgrensen og filmsmak blir heller ikke lett.. Filmkveld.. 

Den store vil alltid føle at du må gå med den minste. Den største blir mer sjalu når det kommer en ny for den har vært alene i mange år.. Kanskje det tar lengre tid og bli gravid neste gang...

Du vet aldri. 

Men gjør det som passer best for dere!

Ikke hør på andre!

Ja det er tungt med 2 tette,spesielt om de er aktive og tull med søvn. Men verdt det

Anonymkode: e9146...7bf

[AnonymBruker]

Her er det 5,5 år mellom nr 1 og nr 2, nr kom 16 mndr etter. (3 gutter) Jeg er også ``gressenke`` Jeg er gift, men mannen er mye borte ifb med jobb.

Overgangen fra nr 1 til 2 var super enkel! Ingen pes.. Helt ok å amme og alt med en på 5 / 6 år.. 

MEN!! Nå som eldste er 11 og mellomste 5,5, er det MYE verre! Altså, å finne på noe som passer til en på 11 og en på 5,5 føles helt umulig.. 11 åringen vil ting som jeg ikke kan ta med 5,5 åringen på, og enda mindre 4 åringen.. Og han på 11 digger ikke så mye å være på lekeland lengre.. Eller han liker det litt, men det står ikke på toppen av listen lenger da..

Og når vi gjør noe, har det i mange år, vært kjipt for eldste.. Er vi på lekeplassen i byen, så har jeg blitt nødt til å passe på de 2 minste.. Av sikkerhets grunner, en på 1 , 2 eller 3 år, må passes på i offentligheten.. Og det er kjipt for en på 7/8 år, og føle seg så tilsidesatt. Og mammahjertet mitt har blødd mange ganger, for når en av de minste skulle sove eller ammes eller skiftes på, så måtte jeg bare det..  De minste har vært mye med i vogn selvsagt, men de har jo begrenset min oppmerksomhet og involvering ift eldste. 

I etter tid hadde jeg lett tatt 3 tette.... Jeg har hatt stort fokus på egentid med eldste og hatt med kompiser til eldste så langt det går, så tror ikke eldste har dype traumer vedr dette. Men det har jo gått utover han, ift til at jeg har hatt noen år nå der de minste har fått mer ``oppmerksomhet``.

Men igjen, eldste fikk 5,5 år med all oppmerksomheten, men for ett barn, så er ikke det noe som  ``betyr`` noe der og da ofte.. De ser bare at mamma har mye fokus på babyen, og de kan lett oppleve å få mye nei, for det at det blir for sent for lillebror , eller lillebror skal sove, eller vent litt, jeg skal bare amme ferdig, skifte bleie etc,etc..  Og det de minste vil gjøre og kan gjøre er jo ikke alltid på stas for eldste..  Jeg har også synes at jeg har blitt nøtt til å ofte si nei til de minste om de vil gjøre noe, for jeg har da tatt hensyn til eldste selvsagt.. For eksempel hvis de har ville gått ut, men så har eldste holdt på med noe, så har jeg måttet si nei til de for eksempel, da vi ikke har bodd sånn at at jeg synes det har vært ok å gå fra en på 8/9 år hjemme alene hver gang...

Men jeg har vært og er mye alene med de.. Hadde mannen hatt vanlig jobb, og vært like involvert som meg, så hadde nok mye vært løst i hverdagen for min del. Jeg har vært veldig heldig og hatt veldig involverte besteforeldre, så det har gått greit. Men hadde jeg visst disse tingene på forhånd, hadde jeg prøvd å få de så tette som mulig. 

Jeg er forresten hjemmeværende, så de har fått mye av min tid generellt. Jeg er også A menneske, og nå når de to minste er lagt, og 11 åringen gjerne vil se på noe eller skravle eller gjøre noe med meg på kvelden, så må jeg virkelig jobbe for å holde meg våken!! Noe jeg heller ikke hadde tenkt på! 😄 

Og jeg har vært super heldig med alle tre, ift til søvn! De har sovet godt om natten og stort sett vært friske!

Anonymkode: 62137...784

[AnonymBruker]

Ts her. 
 

Ser flere av dere skriver som om det er aktuelt med to tette her, men det er det ikke, da barnet allerede er 3,5 år 🙈 så to tette blir det ikke uansett, selv om jeg ser flere «anbefaler» det. Jeg tror faktisk hverken jeg eller parforholdet hadde taklet det, så det er like greit. Skal vi ha flere barn, måtte det bli den aldersforskjellen der. Lysten på en til har vært helt fraværende de første 3 årene. 

Så spørsmålet er mer om vi skal gå for en til etterhvert nå, eller om vi skal stoppe på en. Har selv søsken som er både 5 år eldre og 5 år yngre enn meg, og vi har alle et godt søskenforhold, så det er jeg egentlig ikke så redd for. Vi har kanskje ikke alltid stått hverandre like nær, men som voksen/større, har vi et veldig godt forhold. Men skjønner det med aktiviteter/interesser og stor aldersforskjell.. 

Anonymkode: 60c13...61e