Når ungene nekter noe man MÅ

[AnonymBruker]

Hva i alle dager gjør man når barnet nekter noe vi MÅ? 

Vi har gått på COS-kurs. Lest alle bøkene til Hedvig, hørt på Foreldrekoden, og lest "how to talk so little kids will listen". Lest blogger, forskning, forståsegpåere, eksperter, osv. 

Men vi finner ikke svar.

Vi følger rådene fra cos og how to talk. Angerkjenner følelser. Forbereder god tid i forveien. Setter på timere. Gir valg mellom to-tre alternativer. Har rutiner. Er konsekvente. Men altså.. når man har gjort alt dette, og ungen fremdeles blånekter..? 

"For all del ikke gjør noe til en maktkamp!" sier alle. Men ingen sier hvordan.

Når man har gjort alle triksene i boken, og ungen nekter å sette seg i bilstolen, pusse tennene, eller kle på seg for å gå ut. 

HVA DA?? 

Fireåringen vår er veldig stor for alderen (98-percentilen på høyde), og veldig sterk. Å gjøre ting med fysisk tvang er derfor veldig lite ønskelig, og ofte både farlig og direkte umulig. Spesielt når man står der med en liten lillebror som man også må passe på. 

Jeg klarer oftere å lokke og overtale enn far. Jeg er flinkere til å validere følelser og sånt. 

Men mannen? Der ender det ofte med at ting ikke blir gjort. Jeg kommer hjem fra legen med lillebror, og vi er sultne og vil spise middag, men der er det ikke noe middag, for far har ikke klart å få storebror med ut. Blånekter å kle på seg, bare løper rundt og tuller. 

Hva GJØR man da???

Samme når vi skulle ut og leke. Storebror blånekter å kle på seg. Og ut skal vi, det er endelig finvær, vi har gledet oss til tur i skogen, og det at en av oss voksne skal være igjen og bare være inne og la fire-åringen bestemme, vet du hva NEI!

Hjelp??

Anonymkode: 25765...328

[AnonymBruker]

Hvorfor får barnet et valg?

Endre fra "vil du?" til "nå skal vi". 

Tannpuss, dusjing og legging er ikke valg. En fireåring er ikke i stand til dette. 

Velge mellom to tannkremer, to dusjsåper eller mellom to pysjer: ja.

Anonymkode: d3578...10c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor får barnet et valg?

Endre fra "vil du?" til "nå skal vi". 

Tannpuss, dusjing og legging er ikke valg. En fireåring er ikke i stand til dette. 

Velge mellom to tannkremer, to dusjsåper eller mellom to pysjer: ja.

Anonymkode: d3578...10c

Barnet får et valg - mellom å ta på pysj først eller pusse tennene først, ta på vottene selv eller få hjelp, ta på den røde eller gule luen.. .

Han får ikke velge OM han skal pusse tennene, ha på lue, osv. 

Merkelig at du antar det ut ifra det jeg skriver, når hele innlegget handler om at ting man MÅ.. som han da selvsagt ikke får velge. 

Anonymkode: 25765...328

[AnonymBruker]

Jeg kler på med makt. Det hjelper ingen å la en slik seanse vare hele dagen! Noe så kjipt for alle parter 

Anonymkode: bbd98...2a2

[Gjest CamillaCollett]

Men han får jo velge. Han velger å være hjemme, og det går samboeren din med på. Gutten må erfare at dere står for det dere sier. Skal samboeren din på butikken og må ha fireåringen med, så må gutten forberedes på det, og så må de rett og slett gå, om han så må løftes ut av leiligheten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.2.2022 den 10.54):

Jeg kler på med makt. Det hjelper ingen å la en slik seanse vare hele dagen! Noe så kjipt for alle parter 

Anonymkode: bbd98...2a2

Det er det vi også gjør, men nå begynner han å bli for stor og sterk til at det er mulig. Spesielt når man har et småsøsken som man skal passe på samtidig. Han river også av seg ting i større tempo enn vi klarer å tvangkle på. Har vi fått en sko på, river han den av igjen og kaster den veggimellom mens vi holder på å tvinge på den andre skoen...

CamillaCollett skrev (På 28.2.2022 den 10.55):

Men han får jo velge. Han velger å være hjemme, og det går samboeren din med på. Gutten må erfare at dere står for det dere sier. Skal samboeren din på butikken og må ha fireåringen med, så må gutten forberedes på det, og så må de rett og slett gå, om han så må løftes ut av leiligheten.

Det er nettopp det jeg spør om: HVORDAN?

Å løfte med seg en 110 cm høy muskelbunt som sparker og biter og slår, er faktisk ikke bare-bare. Så skal man tvinge dette vesenet med fysisk makt inn i en bilstol, og få festet selene så han er forsvarlig sikret i bilen. Og da har man ikke engang snakket om det med klærene. 

Vi har brukt fysisk tvang i alle sånne situasjoner til nå, men nå er han, som sagt, veldig stor og sterk, og det er begynt å bli umulig. 

Og igjen: vi har en lillebror som også skal med.. 

Anonymkode: 25765...328

[AnonymBruker]

Om fireåringen er voldelig mot dere så ville jeg tenkt at dere trenger mer hjelp med gutten, feks utredning hos BUP, familieveiledning, støttetiltak fra barnevern eller likenende. Det er ikke normalt at fireåringer biter og sparker og slår foreldrene på den måten.

Anonymkode: f6729...58b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om fireåringen er voldelig mot dere så ville jeg tenkt at dere trenger mer hjelp med gutten, feks utredning hos BUP, familieveiledning, støttetiltak fra barnevern eller likenende. Det er ikke normalt at fireåringer biter og sparker og slår foreldrene på den måten.

Anonymkode: f6729...58b

Vi har snakket med helsestasjonen, og i følge dem er det vanlig.. og ikke noe å bekymre seg for, det er kjipt men "sånn er det bare".

Anonymkode: 25765...328

[AnonymBruker]

Og hva sier litteraturen om konsekvenser? Er konsekvenser bare et annet ord for straff? Er det innafor å straffe når handlingen er noe barnet velger selv (kontra når barnet ikke kan noe for det)? Skal man gi konsekvenser må vel barnet vite om det på forhånd så det får et reelt valg, blir det da som en trussel? Er dette noe dere har prøvd?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig.

Anonymkode: 9207b...e81

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er nettopp det jeg spør om: HVORDAN?

Å løfte med seg en 110 cm høy muskelbunt som sparker og biter og slår, er faktisk ikke bare-bare. Så skal man tvinge dette vesenet med fysisk makt inn i en bilstol, og få festet selene så han er forsvarlig sikret i bilen. Og da har man ikke engang snakket om det med klærene. 

Vi har brukt fysisk tvang i alle sånne situasjoner til nå, men nå er han, som sagt, veldig stor og sterk, og det er begynt å bli umulig. 

Og igjen: vi har en lillebror som også skal med.. 

Anonymkode: 25765...328

Tren på det når dere er begge voksne til stede, slik at dere tar dere av ett barn hver. Forbered barnet, forklar hva dere skal og hvorfor på en enkel måte, gjerne med noe som er positivt for barnet: "Nå skal vi på butikken og kjøpe banan som du liker!" eller "Du kan få bruke den lille handlevognen eller putte i pose".

Når barnet spreller og ikke vil kle på må man bare telle til ti og bruke den tiden det tar.

Og når dere har kommet hjem bør dere rose barnet hvis det har klart oppgaven godt.  

Det er en tålmodighetsprøve, men det kommer til å gå til slutt hvis dere er konsekvente. 

 

 

 

[AnonymBruker]

Da sier man "nå er det leggetid og først skal vi pusse tenner. Vil du ha på tannkrem?"

Er barnet så lite at det ikke duger med "vi pusser tenner fordi det ellers blir hull og det er veldig ubehagelig"  - altså ren fornuft, så er barnet lite nok til lek. En 4-åring bør være mer enn gammel nok for fornuft, men man må begynne å snakke fornuft til dem rundt året for at de skal lære å tenke rasjonelt. Så dere bør øve mer på dette - foreldre som forventer at barn er rasjonelle vesen får rasjonelle barn. Og da er livet mye enklere.

Da kan man leke småfly med tannbørsten. Man kan springe om kapp til badet. Men - igjen - barnet er endel for gammelt.

Og dette med klær stiller jeg meg helt uforstående til. Man tar selvsagt med seg barnet ut i bilen eller på vei til bussen i det barnet ønsker å ha på seg. de andre klærne tar man med. En 4-åring er mer enn gammel nok til å bestemme at hen har lyst til å gå i skogen i underbuksa, det er ikke det minste farlig og vil så raskt bli ubehagelig at barnet tar på klær. Jeg lar lett 1-åringer gå ut uten sko vinterstid for å føle at "det er kaldt ute og du vil bli kald, men bare gå ut" faktisk har en betydning. Og barn flest bør få gå ut i kaldt regn og kjenne at "det regner og du vil bli våt og kald" har en reell betydning. Uten å få oppleve har barn ingen referanse for "kaldt" "varmt" "vått" etc.

Anonymkode: 1a4c1...cae

[Gjest Annemor1444]

Hvis du/dere sliter med å løfte en 4 åring på 110cm så undrer jeg på hvor store dere selv er..?! Kaster h*n av seg en sko, okei, bær kidden i bilen og bær han inn på butikken og du kjære 4 åring går på butikken med en sko. Nekter h*n å bytte fra pysj til klær, okei da reiser kidden på butikken i pysj. Er dere ikke strenge, enige, bestemte og konsekvente på dette så kommer dere til å slite bigtime når kidden begynner på skolen. Har dere forsøkt å gi denne 4 årige kidden som tydeligvis er i et opprør egentid alene med dere/deg? Kanskje det er søskensjalusi ute å går hos han? For disse barna blir også kjeft en form for oppmerksomhet selv om det er kjeft. Bare en tanke..

[AnonymBruker]

Jeg har benyttet makt og tvang, ved må-ting (starter selvsagt med snakk og motivering, men til slutt er det jeg som bestemmer). Nå er det som regel nok å si at det er en må-ting, men det har også vært noen ganger med: "Nå skal vi gjøre dette, vil du gjøre det på den hyggelige måten (selv og frivillig), eller den ikke så morsomme måten (altså at jeg gjennomfører med tvang)". Jeg mener å huske at 4 år var den trassigste perioden (fordi barnet da, som du sier, begynner å bli ganske stor og sterk). Nå som minstemann er 6, er det som regel nok å si at det er en må-ting, og eventuelt minne på at mamma gjør, om ikke han gjør. Jeg anerkjenner selvsagt at noen ting ikke er så morsomme, eller at jeg har forståelse for at de vil noe annet. Men sånn er livet, vi kan ikke bare gjøre de tingene vi har lyst til der og da.

 

Anonymkode: 28bd5...d85

[AnonymBruker]

Her få barnet valget med å gjøre det selv eller med makt. Desverre ikke noe valg. 

Nekter det å kle på seg? Javel, da tar jeg tak i hånden å drar han ut. Uten sko og alt (har skiftetøy på lager i bilen sånn tilfelle). 

Min er nå 6 og er ikke i nærheten av hva han var. Han har skjønt at jeg er mer sta. 

Alle tips i boken er fulgt her også, men noen ganger må man være upedagotiske. Det står jeg innafor 🙂 

 

 

Anonymkode: 56c0d...158

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som ofte nekter. Om hun nekter å ta på seg sokkene og jakka, tar jeg de med meg til barnehagen og tar sokkene på der. Om hun nekter å bli med så går jeg og starter bilen, hun kommer som regel illsint etter hvert. Av og til må jeg bære henne og om hun nekter å la meg ta på beltet, starter jeg bilen og forteller henne hva som skjer om vi må bråbremse og hun ikke er sikret, da gir hun seg til slutt. Det er ekstremt utslitende, men vi har ofte slike dager selv nå når hun er seks år. Om hun nekter å pusse tennene forklarer jeg at det er henne det går ut over og hva som kan skje med tennene hennes. Deretter sier jeg at det er opp til henne. Hun et rasende, men pusser tennene til slutt. Poenget er å la barnet forstå at det egentlig bare går ut over dem selv fordi vi gjør disse tingene for dem, ikke for oss selv. Det funker her, men fremdeles vanskelige kamper. 

Anonymkode: 13950...2b7

[AnonymBruker]

Hvis det er påkledning og pusse tenner som er vanskelig så hadde jeg latt det være.

Om han ikke vil ha på seg klær for å gå ut så gå ut uten, så merker han fort på kroppen at han fryser eller blir våt eller hva som helst. (Ha med klær i en sekk så han kan få de på seg når han selv velger å ha de på seg)

Hvis tannpuss er så vanskelig så la det være en stund. Han dør ikke av å la være å pusse tenner innimellom. 

Jeg har ei jente med forskjellige diagnoser så har vært vanskelig med slike ting her også, men når det kommer til påkledning så har hun fått lov til å kjenne på det selv. ("Jeg vil ikke ha på jakke!" - "Okei, den er grei, men gå utenfor for å kjenn etter om det blir kaldt uten") 

Hvis guttungen bare løper rundt og tuller når han skal være med på butikken så hadde jeg muligens bare sagt i fra at jeg går og setter meg i bilen. Så kommer han kanksje etter? 

Det kan hende dere forklarer og validerer for mye? 

 

Anonymkode: cfde9...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hva i alle dager gjør man når barnet nekter noe vi MÅ? 

Vi har gått på COS-kurs. Lest alle bøkene til Hedvig, hørt på Foreldrekoden, og lest "how to talk so little kids will listen". Lest blogger, forskning, forståsegpåere, eksperter, osv. 

Men vi finner ikke svar.

Vi følger rådene fra cos og how to talk. Angerkjenner følelser. Forbereder god tid i forveien. Setter på timere. Gir valg mellom to-tre alternativer. Har rutiner. Er konsekvente. Men altså.. når man har gjort alt dette, og ungen fremdeles blånekter..? 

"For all del ikke gjør noe til en maktkamp!" sier alle. Men ingen sier hvordan.

Når man har gjort alle triksene i boken, og ungen nekter å sette seg i bilstolen, pusse tennene, eller kle på seg for å gå ut. 

HVA DA?? 

Fireåringen vår er veldig stor for alderen (98-percentilen på høyde), og veldig sterk. Å gjøre ting med fysisk tvang er derfor veldig lite ønskelig, og ofte både farlig og direkte umulig. Spesielt når man står der med en liten lillebror som man også må passe på. 

Jeg klarer oftere å lokke og overtale enn far. Jeg er flinkere til å validere følelser og sånt. 

Men mannen? Der ender det ofte med at ting ikke blir gjort. Jeg kommer hjem fra legen med lillebror, og vi er sultne og vil spise middag, men der er det ikke noe middag, for far har ikke klart å få storebror med ut. Blånekter å kle på seg, bare løper rundt og tuller. 

Hva GJØR man da???

Samme når vi skulle ut og leke. Storebror blånekter å kle på seg. Og ut skal vi, det er endelig finvær, vi har gledet oss til tur i skogen, og det at en av oss voksne skal være igjen og bare være inne og la fire-åringen bestemme, vet du hva NEI!

Hjelp??

Anonymkode: 25765...328

Ærlig talt, enkelte ting er ikke noe valg. Har selv to barn som nektet diverse ting, da ble det uansett gjennomført enten de ville eller ei. De lærte fort at å pusse tenner måtte gjøres. De lærte at å diskuterer og nekte nødvendige ting ikke fungerte. Brukte aldri vold, men var konsekvent.

Den oppdragelse som brukes nå for tiden er bare dill og dall. Snakke pedagogisk riktig og forklare ned til minste detalj. Ungen har jo hoppet av forklaringen lenge før dere er halvveis. 
 

Var 2 slike foreldre i klassen til ene barnet mitt. Ene barnet ble oppdratt religiøst.  Det barnet ente jo opp som enslig mor 16 år gammel og visste ikke hvem far var engang. 
Mine barn har hatt respekt for voksne og oppført seg ordentlig til tross for oppdragelsen de fikk.

Anonymkode: cde42...735

[AnonymBruker]

La barnet gå ut uten klær og ta med klær som han kan ta på når det blir kaldt. La barnet erfare at det er lurt å kle på seg. Gjelder selvfølgelig i situasjoner som ikke er farlige. Men å la de erfare hvorfor vi gjør ting kan hjelpe. 

 

Anonymkode: 3b625...e2b

[AnonymBruker]

Litt tvang skader aldri. Det er jo ikke sånn at et barn kan bestemme om det vil pusse tennene eller ikke.

Anonymkode: f920f...e53

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (18 minutter siden):

Tren på det når dere er begge voksne til stede, slik at dere tar dere av ett barn hver. Forbered barnet, forklar hva dere skal og hvorfor på en enkel måte, gjerne med noe som er positivt for barnet: "Nå skal vi på butikken og kjøpe banan som du liker!" eller "Du kan få bruke den lille handlevognen eller putte i pose".

Når barnet spreller og ikke vil kle på må man bare telle til ti og bruke den tiden det tar.

Og når dere har kommet hjem bør dere rose barnet hvis det har klart oppgaven godt.  

Det er en tålmodighetsprøve, men det kommer til å gå til slutt hvis dere er konsekvente. 

 

Alt det der er prøvd, og nei, det virker ikke. Ikke så langt. 

Vi forbereder som sagt. Vi sier hva vi skal. Vi sier det som barnet synes er positivt ("Du kan få velge deg et pålegg du liker", f.eks). Og vi tar den tiden det tar. MEn det tar akkruart like lang tid neste gang. Og neste gang. Og neste gang. 

Alle sånne teknikker later til å mene at så lenge man er konsekvent, så til slutt vil barnet slutte å trasse. Men det skjer ikke hos oss. 

Anonymkode: 25765...328