Hva tenker dere om dette?

[AnonymBruker]

Du møter et menneske, av egentlig ren tilfeldighet. Dette mennesket har du ikke møtt før. Uten at du helt forstår hvorfor, fremkaller dette mennesket en følelse av omsorg, varme, respekt, beundring,en følelse av å ville ta vare på, være med. 

Du liker umiddelbart smilet og vesenet til dette mennesket. I tillegg finnes det en tone der, umiddelbart, latter av de samme tingene, en match på humor,lett tone. 

Uten at du vet hvorfor, så får du et behov for å oppholde deg i nærheten av dette mennesket når dere treffes igjen flere ganger. Av de som er rundt er det dette mennesket du trekkes mot og ler mest med. 

Plutselig kjenner du på at du er tiltrukket på et annet plan enn bare noe vennskapelig. En tanke som dukker opp, en følelse du kjenner på. 

En stund etter  viser det seg at vedkommende føler det samme for deg. Forelskelsen blomstrer. Dere blir et par, og utfordringer dukker opp. På viktige plan, i hovedsak kommunikasjon. Mye bagasje fra før. Og en del opp og nedturer skaper fortvilelse hos begge. Men de følelsene som nevnt over, den grunnleggende følelsen av kjærlighet, respekt, beundring, også etter å ha avdekket menneskelige "feil" er der. Er det liv laget om en VIL få det til, på tross av at det er en del utfordringer? 

Anonymkode: 6046b...1d0

[AnonymBruker]

en du ble stormforelsket i på utested i byen?

Anonymkode: 84aa4...767

[AnonymBruker]

Alt det du beskriver i begynnelsen, det er kjemi, lyst, begjær, attraksjon. Det er ikke kjærlighet. 

Kjærlighet utvikler seg når man begynner å kjenne hverandre på dypere plan - med mindre det er problemer i fundamentet, slik som det høres ut som dere allerede opplever. 

Anonymkode: 04bd0...6bc

[AnonymBruker]

Tenker at her lyser det issues og bagasje fra første stund. Det er jo dette hele tiltrekningen bunner i.

Begge burde oppsøke terapi i stedet for hverandre.

Det er det jeg tenker. 

Anonymkode: 64a0e...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du møter et menneske, av egentlig ren tilfeldighet. Dette mennesket har du ikke møtt før. Uten at du helt forstår hvorfor, fremkaller dette mennesket en følelse av omsorg, varme, respekt, beundring,en følelse av å ville ta vare på, være med. 

Du liker umiddelbart smilet og vesenet til dette mennesket. I tillegg finnes det en tone der, umiddelbart, latter av de samme tingene, en match på humor,lett tone. 

Uten at du vet hvorfor, så får du et behov for å oppholde deg i nærheten av dette mennesket når dere treffes igjen flere ganger. Av de som er rundt er det dette mennesket du trekkes mot og ler mest med. 

Plutselig kjenner du på at du er tiltrukket på et annet plan enn bare noe vennskapelig. En tanke som dukker opp, en følelse du kjenner på. 

En stund etter  viser det seg at vedkommende føler det samme for deg. Forelskelsen blomstrer. Dere blir et par, og utfordringer dukker opp. På viktige plan, i hovedsak kommunikasjon. Mye bagasje fra før. Og en del opp og nedturer skaper fortvilelse hos begge. Men de følelsene som nevnt over, den grunnleggende følelsen av kjærlighet, respekt, beundring, også etter å ha avdekket menneskelige "feil" er der. Er det liv laget om en VIL få det til, på tross av at det er en del utfordringer? 

Anonymkode: 6046b...1d0

Vel, føler du får en del krasse svar her. Typisk kg, og sjalue damer.

Jeg mener, om en person kan få deg til å føle alt dette, og det er gjensidig, så er det verdt å kjempe for. Fordi alle par opplever utfordringer, men det er ikke et problem så lenge man klarer å møte ufordringene sammen, og klarer å løse utfordringene sammen.

Jeg synes det er fint ut du har funnet en slik person, for det er det ikke alle som opplever.

Jeg møtte en person, som ga meg samme følelsene som du skriver her, var som om jeg skulle skrivd det selv. Og vi fikk en skikkelig utfordring hvor alt bokstaveligtalt gikk dundas, gikk til helvete. Men vi kom oss gjennom det, og det er jeg så glad for den dag i dag, for dette er en person som betyr alt for meg. Utfordringer er til for å løses, for da kommer man sterkere ut av det!

Anonymkode: 77d2c...927

[AnonymBruker]

Jeg mener det ikke er et poeng å gi opp ved minste motgang, så lenge kjemien og den gode følelsen er der. Det tar tid å bli kjent, og det kan ta tid å bli 100% trygg... Spesielt om det er bagasje hos dere begge. Har man et felles mål, kan man nå det sammen om man tør å satse. 

Anonymkode: 1a9e6...7c1