Jeg blir dummere..

[hecuba]

Av en merkelig grunn så føler jeg meg mye dummere nå enn for la oss si 2 år siden. Har lurt på om det kan komme av at jeg har en litt slappere skolesituasjon eller at jeg ikke tilbringer så mye tid med folk som "utfordrer" tankegangen min.

Noen som føler det på samme måte som meg? Og hva har dete gjort for å stoppe det. Kjedelig å tenkte tilbake på livet sitt å vite at man nådde sitt intellektuelle toppunkt i tenårene..

Men, ja.. Er dette noe som gjelder alle? Fant også denne tråden her. Det støtter opp om min teori om meg selv.

[Gjest Lilleulv]

hm, jeg er akkurat ferdig med 5 års utdannelse og jobber i et firma og bruker hodet hver dag i jobben. jeg legger stadig til meg nye erfaringer. så nei, føler heller at jeg tenker: dæven å uvitende jeg var for 4 år sia

Endret 27. oktober 2005 av Lilleulv

[Gjest Bellatrix]

Av en merkelig grunn så føler jeg meg mye dummere nå enn for la oss si 2 år siden. Har lurt på om det kan komme av at jeg har en litt slappere skolesituasjon eller at jeg ikke tilbringer så mye tid med folk som "utfordrer" tankegangen min.

Noen som føler det på samme måte som meg? Og hva har dete gjort for å stoppe det. Kjedelig å tenkte tilbake på livet sitt å vite at man nådde sitt intellektuelle toppunkt i tenårene.. 

Men, ja.. Er dette noe som gjelder alle? Fant også denne tråden her. Det støtter opp om min teori om meg selv. 

←

´Hjernen trenger trim, som resten av kroppen. Løs kryssord, se på spørrekonkurranser, spill tp og gjør andre ting som stimulerer hjernen.

[Gjest møsbrømlefsa]

Av en merkelig grunn så føler jeg meg mye dummere nå enn for la oss si 2 år siden. Har lurt på om det kan komme av at jeg har en litt slappere skolesituasjon eller at jeg ikke tilbringer så mye tid med folk som "utfordrer" tankegangen min.

Noen som føler det på samme måte som meg? Og hva har dete gjort for å stoppe det. Kjedelig å tenkte tilbake på livet sitt å vite at man nådde sitt intellektuelle toppunkt i tenårene.. 

Men, ja.. Er dette noe som gjelder alle? Fant også denne tråden her. Det støtter opp om min teori om meg selv. 

←

Skal ta dette til etterretning og poste noen hjernetrim-tråder

Synes vel ellers debattkvaliteten går litt i bølger her, og denne høsten har vært preget av valgkampen og litt steile politiske hanekamper.

[hecuba]

Skal ta dette til etterretning og poste noen hjernetrim-tråder

Synes vel ellers debattkvaliteten går litt i bølger her, og denne høsten har vært preget av valgkampen og litt steile politiske hanekamper.

←

enig.. og noen ganger blir man(med vekt på meg) blir så oppgitt over enkelte måten folk svarer på, at jeg svarer i samme tone..

[Kafka]

Helt beroende av ordene du bruker. Utdanning og derav kunnskap har svært lite med intelligens å gjøre. Derfor igjen vil seriøse tester som tar sikte på å finne ut av intelligens være kultur-uavhengige.

Dersom det er kunnskap du iger etter, så er nok det lettere å skaffe seg mer av, enn ren kvoitent.

Folk feiltolker ofte dette med kunnskap vs intelligens og tror disse hører sammen, noe de selvsagt ikke gjør. Litt dumt er det sikkert, for ellers kunne man jo bare lese seg til en høyere IQ

[Lilith]

Jeg kunne mye mer FAG tidligere, og var mer kunnskapsrik sånn sett da jeg studerte. Men nå som jeg jobber og lever 'in real life', har jeg tilegnet meg en del praktisk kunnskap ... som jeg i grunnen skulle ønske jeg ikke behøvde ...

[nallemaja]

Hadde faktisk samme følelsen for et år siden. Følte meg stadig dummere. Så jeg har begynt på nettstudier. Utrolig hvor morsomt det er å lære noe nytt, og hvor morsomt det er å merke at man da får lyst å lære mer om andre ting. Jeg liker å KUNNE ting, og da er skole tingen.

Ellers hjelper det å møte litt utfordrende mennesker som setter hjernen og sjelen i kok. Skikkelige diskusjoner er morsomt og utviklende. Brukte mye tid på dette før, og hadde det veldig morsomt. Men det tar så mye tid og energi hvis man virkelig skal engasjere seg i dype diskusjoner hvor man skal være en god lytter og en god formidler av sitt eget budskap, og samtidig være saklig men ikke kjedelig.

[Gjest Spacegirl]

Jeg har også den følelsen. Begynner å føle meg litt slapp i nøtta etter flere år uten studier eller andre mentale utfordringer. Heldigvis begynner jeg på skole igjen til høsten. Men jeg har begynt å lese fagbøker bare for å ha noe å bryne hjernen på. Og det hjelper faktisk. Føles bra å få inn litt ny lærdom. For tiden holder jeg på med en bok om språkets utvikling, og en bok på 500(!) sider om buddhismen. Kan ikke garantere at jeg kommer til å lese alle 500 sidene men ...

[Gjest Gjest]

Tja, jeg følte meg ikke mer kunnskapsrik eller mer intelligent da jeg studerte. Dvs jeg fikk jo kunnskaper på smale områder, men dette er ikke så interessant for andre enn dem som har studert det samme. Dessuten ble det alltid lagt vekt på teoriene som foreleser selv hadde forsket på.

Det som er av praktisk betydning er jo hvor reflektert man er, og hvor fagkritisk man er i forhold til ny kunnskap. Og jeg kan garantere at jeg er mer reflektert nå enn for 5 år siden. Får da håpe tråstarter også er det

[Gjest Gjest]

Av en merkelig grunn så føler jeg meg mye dummere nå enn for la oss si 2 år siden. Har lurt på om det kan komme av at jeg har en litt slappere skolesituasjon eller at jeg ikke tilbringer så mye tid med folk som "utfordrer" tankegangen min.

Noen som føler det på samme måte som meg? Og hva har dete gjort for å stoppe det. Kjedelig å tenkte tilbake på livet sitt å vite at man nådde sitt intellektuelle toppunkt i tenårene.. 

Men, ja.. Er dette noe som gjelder alle? Fant også denne tråden her. Det støtter opp om min teori om meg selv. 

←

Nei, blir bare klokere og klokere for hver dag som går

[Månekvinnen]

Som om jeg skulle sagt det selv! Jeg har aldri tenkt på meg selv som dum...men nå...akk Er nok pga av for lite utfordringer for min del

[Gjest Vindelspev]

Jeg tror heller at du som 17- åring trodde du var verdensmester i alt, enn at du er blitt så mye dummere.

[Gjest Gjest]

Jeg har det også slik.. Er nå tobarnsmor, og har lite tid sammen med andre voksne enn min mann. Blir lite diskusjoner slik som når jeg studerte. Selv om jeg er i jobb (krevende sådan...) er jeg i den situasjonen at jeg føler at jeg blir dummere og dummere..

Jeg har kastet meg på sudoku - bølgen, og løser nå flere hver dag. Føler at det hjelper litt. Tror også det å lese litt i stedet for å se på tv om kvelden kunne være noe... Men dit har jeg ikke kommet ennå, og i kveld er jo en fabelaktig tv kveld - så det blir vel ikke i kveld heller...

[Gjest gjest1]

Jeg synes også jeg blir dummere! Selv om jeg forsker på universitetet i et inspirerende faglig miljø. Men det er det (som har blitt nevnt over) at kunnskapsfeltet blir SMALT.

Jeg savner videregående-tida, da man hadde naturfag, til og med matematikk, historie etc i tillegg til språkfaga.

Nå som jeg jobber med språk kunne jeg ofret mye for å lære litt om cellene, universet og det romerske riket... Det er bare så sørgelig at man må prioritere og velge bort.

Det er skremmende synes jeg at når jeg spiller TP er det nesten utelukkende kunnskapen min fra barneskolen til videregående som gjør at jeg kan svare.

Det er kanskje noe i det de sier at barn lærer bedre enn voksne, siden den kunnskapen sitter igjen i hodet mye sterkere...

[Gjest Gjesta]

Ja, i den siste tiden har jeg kun konsentrert meg om det som har med kroppen å gjøre. Sykdommer, psykiatri og sånnt. Altså et veldig smalt område. Jeg har tenkt å snu litt på dette nå , og begynne å lære meg andre ting. Det er bare så synd at skolen krever sitt hele tiden.

[Pbrina]

Jepp, denna dama blir dummere med tiden - for tiden. Jeg tror helt klart det beror på manglende utfordringer og stimuli, men jeg skal også være den første til å påpeke at jeg ikke er flink til å oppsøke sånt selv lenger.

Før i tiden var noe av det morsomte jeg visste å lære nye ting, så skolen var en fryd. Nå, etter at jeg har møtt veggen på hovedfaget, har jeg fått "tvungen læring" så til de grader opp i halsen(eller heter det fast i halsen? Eller tenker jeg på et helt annet uttrykk? Se, jeg er så understimulert på lesing/diskusjoner/you-name-it at jeg ikke engang klarer å uttrykke meg klart..) at jeg ikke klarer engasjere meg i noenting.

Jeg klarer knapt å konsentrere meg om å få med meg hva folk sier når noen forteller noe eller prøver å starte en diskusjon, så lunsjen min går for det meste ut på å være veldig fokusert på maten min. Før var jeg en kløpper i TP og husket de utroligste ting, bare fordi jeg hadde hørt noe på f.eks. dagsrevyen som surret i bakgrunnen mens jeg lagde mat. Rene kunnskapssvampen.

Nå derimot, har jeg konsentrasjon som en femåring. Pleide noen å lese Tommy & Tigern? Det er ei stripe der Tommy sitter og zapper på tv og klager over at det ikke går noe bra på tv. Tigern sier noe jeg ikke husker, og Tommy svarer noe sånt som: "Hvis noe har et budskap som det tar lengre en ti sekunder å forklare, så er det ikke verdt å vite." Føler meg litt i den verdenen der for øyeblikket.

Forhåpentligvis blir det bedre når hovedfagseksamen er over og ingenting tvinger meg til å lære noe som helst. For jeg VET at jeg kan lære fort og være engasjert fremdeles: I hobbyen min elsker jeg å lære nytt, lese om nytt, tenke ut løsninger og kan jobbe med utvikling i timesvis uten å bli lei.

[hecuba]

Jeg tror heller at du som 17- åring trodde du var verdensmester i alt, enn at du er blitt så mye dummere.   

←

Jepp. Jeg var smartere enn alle da jeg var 15.

[pinnestol]

Jeg synes nok at det varierer litt jeg da

Kommer litt an på livssitusjonen med tanke på om man er mye ute sammen med andre eller bare går hjemme. Husker jeg synes det var godt å komme i jobb igjen etter endt svangerskapspermisjon, for da begynte jeg å kjede meg litt på slutten og følte at jeg manglet utfordringer.

Jeg har absolutt tro på at man må holde hjernen i gang med noe for ikke å bli sløv.

[Scheherazade]

Er faktisk enig at jeg blir litt "dummere"! Studerer og omgir meg med masse mennesker til daglig, men vi snakker jo stort sett bare om datagreier, hvem andre enn de jeg studerer med har egentlig interesse av å vite hvordan man leser inn en RFID-brikke i et .NET-program?

Jeg kjøpte meg en bok i går, Verdenshistorie frem til renessansen heter den. Nesten 1000 sider, så nå skal jeg iallfall lese litt histore. Tror det er greit med litt populærvitenskap utenom studiene! (Anbefaler forresten Bill Brysons "A short history of nearly everything" i den forbindelse)

Når det er sagt, har jeg inntrykk av at mange ikke er interessert i å utvide horisonten sin heller. For å ta et eksempel, dersom noen av mine ikke-datavenner snakker om et eller annet problem på datamaskinen sin, og jeg kan forklare hva som ER problemet, er det overhode ikke interessant. De sier med latter i stemmen "Du, når du begynner på det der datagreiene dine, kobler jeg helt ut jeg..." Så datamaskinen er bare en magisk svart boks som man ikke er interessert i å vite noe mer om... Og nå tenker jeg ikke på noe superavanserte nerdegreier, men typisk kanskje hvorfor man får så mye popupreklame. Iallfall mine venner bryr seg nada om teknologi.

Og teknologi er jo noe man egentlig burde være litt interessert i, og ikke bare passive konsumenter?

(Har bare brukt eksempel fra min hverdag, men det forbauser meg litt hvor lite interessert de fleste er...)