AnonymBruker Skrevet 27. februar 2022 #1 Skrevet 27. februar 2022 Jeg er så fortvilet over alt. Jeg kan ikke være sammen med faren til barnet lenger. Jeg er gravid, så barnet er ikke født engang. Han har en oppførsel som ikke er bra og det har blitt så ille de siste månedene. Jeg har gitt det så mange sjanser og de rundt meg skjønner ikke hvordan jeg holder ut så lenge som jeg har gjort. Ikke bare mine nærmeste, men fagfolk også. Han har mye sinne han tar ut over meg og jeg gråter omtrent daglig i fortvilelse. Han støtter meg ikke i noe og jeg har støttet han i alt selv om det har vært en stor psykisk belastning for meg. Han er iskald og har ingen empati for meg. Ingen omsorg. Han stikker av hele tiden, også når jeg trenger han som mest og er på mitt mest sårbare. Når jeg er lei meg kjefter han på meg. Han har sveket tilliten og jeg kan ikke snakke med han om noe, da klikker han. Det er masse annet, men jeg vil ikke skrive det fordi jeg ikke vil bli gjenkjent. Jeg synes det er langt å gå å ikke ønske barnet å ha kontakt med sin far, men jeg tror oppriktig det er til det beste. Jeg ønsker virkelig ikke barnet å bli utsatt for noe slikt. Jeg er faktisk redd for hva som kan skje om han har barnet uten at jeg er tilstede selv om han aldri har gjort meg noe fysisk har han et sinne som er veldig skremmende og han mister besinnelsen og ødelegger ting. Jeg lurer på om noen andre har prøvd å få hele foreldre og samværsretten over et barn og da fra dag 1? Vi har aldri vært samboere. Anonymkode: 90888...0a2
NiceOrNothing Skrevet 27. februar 2022 #2 Skrevet 27. februar 2022 AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Jeg er så fortvilet over alt. Jeg kan ikke være sammen med faren til barnet lenger. Jeg er gravid, så barnet er ikke født engang. Han har en oppførsel som ikke er bra og det har blitt så ille de siste månedene. Jeg har gitt det så mange sjanser og de rundt meg skjønner ikke hvordan jeg holder ut så lenge som jeg har gjort. Ikke bare mine nærmeste, men fagfolk også. Han har mye sinne han tar ut over meg og jeg gråter omtrent daglig i fortvilelse. Han støtter meg ikke i noe og jeg har støttet han i alt selv om det har vært en stor psykisk belastning for meg. Han er iskald og har ingen empati for meg. Ingen omsorg. Han stikker av hele tiden, også når jeg trenger han som mest og er på mitt mest sårbare. Når jeg er lei meg kjefter han på meg. Han har sveket tilliten og jeg kan ikke snakke med han om noe, da klikker han. Det er masse annet, men jeg vil ikke skrive det fordi jeg ikke vil bli gjenkjent. Jeg synes det er langt å gå å ikke ønske barnet å ha kontakt med sin far, men jeg tror oppriktig det er til det beste. Jeg ønsker virkelig ikke barnet å bli utsatt for noe slikt. Jeg er faktisk redd for hva som kan skje om han har barnet uten at jeg er tilstede selv om han aldri har gjort meg noe fysisk har han et sinne som er veldig skremmende og han mister besinnelsen og ødelegger ting. Jeg lurer på om noen andre har prøvd å få hele foreldre og samværsretten over et barn og da fra dag 1? Vi har aldri vært samboere. Anonymkode: 90888...0a2 Du får automatisk full omsorg hvis dere ikke er samboere . Å du sier fra på sykehuset at han kun skal signere farskap , å ikke delt ansvar. Når det er sagt , kom deg vekk umiddelbart ! Du vet vel at et ufødt barn oppfatter sinnsstemningen til mor? Å hvis du går rundt kronisk ulykkelig og lei deg pga en drittsekk , føler det ufødte barnet på utrygghet . Fatter ikke hvordan noen damer orker å ha en sånn «kjærest « 😣 1
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2022 #3 Skrevet 27. februar 2022 Skal nevnes at det selvfølgelig er enkelt hvis han går med på det frivillig, men må gå utifra at han ikke gjør det og ønsker samvær. Rettsak er jo åpenbart, men om det finnes noen smutthull helt fra starten av siden vi ikke er samboere? Blir jo meg som tar permisjonen selvfølgelig, det hjelper vel også min sak? Anonymkode: 90888...0a2
NiceOrNothing Skrevet 27. februar 2022 #4 Skrevet 27. februar 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Skal nevnes at det selvfølgelig er enkelt hvis han går med på det frivillig, men må gå utifra at han ikke gjør det og ønsker samvær. Rettsak er jo åpenbart, men om det finnes noen smutthull helt fra starten av siden vi ikke er samboere? Blir jo meg som tar permisjonen selvfølgelig, det hjelper vel også min sak? Anonymkode: 90888...0a2 Så lenge dere ikke er samboere går omsorgsretten automatisk til deg . Forstår ikke at du i det hele tatt vurderer hva som er rett å gjøre . Du må kontakte både barnevern og krisesenter og evnt jordmor for videre veiledning . Det at du fortsetter å være sammen med han , svekker saken din . Nå må ditt hovedfokus være å sikre framtida til deg selv barnet ditt . La man -babyen segle i sin egen sjø . 2
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2022 #5 Skrevet 27. februar 2022 Barnevern og krisesenter kan ikke hjelpe særlig, men Familievernkontoret derimot. Anbefaler deg å bestille en time for samtale der. Selv fikk jeg både gode råd og full støtte der. Anonymkode: 2e4f3...3c5
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2022 #6 Skrevet 27. februar 2022 NiceOrNothing skrev (6 minutter siden): Så lenge dere ikke er samboere går omsorgsretten automatisk til deg . Forstår ikke at du i det hele tatt vurderer hva som er rett å gjøre . Du må kontakte både barnevern og krisesenter og evnt jordmor for videre veiledning . Det at du fortsetter å være sammen med han , svekker saken din . Nå må ditt hovedfokus være å sikre framtida til deg selv barnet ditt . La man -babyen segle i sin egen sjø . Fordi jeg vil jo så inderlig at det skal bli bra. Han trenger hjelp, men tar ikke imot. Han har mye å ordne opp i/bearbeide. Det gjelder omsorgsrett? For ser når jeg Googler at det kom en ny regel fra 2020 om at foreldre automatisk begge får foreldreansvar selv om de ikke er sammen eller bor sammen på tidspunktet barnet blir født slik som det var før. Anonymkode: 90888...0a2
NiceOrNothing Skrevet 27. februar 2022 #7 Skrevet 27. februar 2022 AnonymBruker skrev (53 minutter siden): Fordi jeg vil jo så inderlig at det skal bli bra. Han trenger hjelp, men tar ikke imot. Han har mye å ordne opp i/bearbeide. Det gjelder omsorgsrett? For ser når jeg Googler at det kom en ny regel fra 2020 om at foreldre automatisk begge får foreldreansvar selv om de ikke er sammen eller bor sammen på tidspunktet barnet blir født slik som det var før. Anonymkode: 90888...0a2 Ikke vits å hjelpe noen som ikke ønsker hjelp . Det at du pleier kontakt m noen med så begrensede omsorgsevner ser veldig dårlig ut for deg, hvis din omsorgskompetanse skal utredes . Er du istand til å beskytte et barn fra en sånn mann , hvis du ikke klarer beskytte deg selv engang ? Fokuser på det uskyldige barnet å planlegg en trygg å sikker fremtid for deg og barnet . Du kan innhente info hos jordmor / krisesenter / barnevern / advokat .
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2022 #8 Skrevet 27. februar 2022 Flytt før du føder! Anonymkode: 29039...f5b 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå